Gå til innhold

Sorg er ikke psykiatri......


Anbefalte innlegg

Gjest Liza i London
Skrevet

selv om emosjonene kan være de samme.

Hvordan skal jeg holde ut?

Spørsmålet stilles så ofte her inne......nå er det mitt spørsmål også.

men hvor kan jeg stille det?

det er et meningsløst spørsmål.....jeg MÅ bare fortsette.

selv om det kjennes umulig.

Hvor tar de styrken fra, de som har mistet et barn??

Kan de klare å fortsette livet, så må jeg kunne det.

Herregud, jeg har det så vondt....det er så kaldt og tomt uten ham.

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    7

  • thinkerbell

    4

  • Singularity

    3

  • SierDuDet

    2

Skrevet

Kjære Liza,

Jeg har ingen svar til deg - bare medmenneskelig følelser fra andre siden av en LCD skjerm. Likevel vet du at det er mange her som bryr seg om deg, som tenker på deg, og som vil deg vel. Vi er ikke mindre "reelle" bare fordi vi ikke er "der".

Styrken vil du finne. Den er der, selv om du ikke "ser" den nå i mørket.

Tenker på deg, og sender deg masse støtte.

*klem

Gjest Liza i London
Skrevet

Kjære Liza,

Jeg har ingen svar til deg - bare medmenneskelig følelser fra andre siden av en LCD skjerm. Likevel vet du at det er mange her som bryr seg om deg, som tenker på deg, og som vil deg vel. Vi er ikke mindre "reelle" bare fordi vi ikke er "der".

Styrken vil du finne. Den er der, selv om du ikke "ser" den nå i mørket.

Tenker på deg, og sender deg masse støtte.

*klem

Takk, sør !!

jeg klappet visst sammen for alvor i kveld, familiene er reist igjen....og hverdagene innhenter oss....hverdager UTEN Eric

thinkerbell
Skrevet

Skulle gjerne kommet på et eller annet fornuftig og klokt å si..... men...... jeg vil heller gi deg en forsiktig, men varm klem..

-bella-

Singularity
Skrevet

Ikke så finne frem til ord som gjør en forskjell...

Men vil bare si at vi tenker på deg.

*klem*

Skrevet

Takk, sør !!

jeg klappet visst sammen for alvor i kveld, familiene er reist igjen....og hverdagene innhenter oss....hverdager UTEN Eric

Hei Liza,

Den er nok den verste. Når det er så mange der, har man det travelt. Nå merker man forskjellen. Jeg håper du orker å gå på arbeid, osv. - slik at du ikke går på veggene hjemme.

Har du venner og venninner der du bor? (I Storbritannia blir man stort sett tvangsinnlagt hvis man snakker med naboene uten et "letter of introduction", så de er neppe til hjelp.) Mange vet nok ikke hva de skal si (eller hvordan hjelpe), så her er det (ironisk nok) du som må hjelpe dem.

Sender deg en klem. Du faller IKKE sammen.

*klem*

Gjest Liza i London
Skrevet

Hei Liza,

Den er nok den verste. Når det er så mange der, har man det travelt. Nå merker man forskjellen. Jeg håper du orker å gå på arbeid, osv. - slik at du ikke går på veggene hjemme.

Har du venner og venninner der du bor? (I Storbritannia blir man stort sett tvangsinnlagt hvis man snakker med naboene uten et "letter of introduction", så de er neppe til hjelp.) Mange vet nok ikke hva de skal si (eller hvordan hjelpe), så her er det (ironisk nok) du som må hjelpe dem.

Sender deg en klem. Du faller IKKE sammen.

*klem*

Vi har jo nettopp flyttet.....fikk knapt bo i huset sammen......kjenner ingen her...jeg vil tilbake til London!!!!

og det er ikke mange ukene siden lilleguttt var født .....så altfor tidlig.....jeg har permisjon....

jeg vet at både venner og familie ville komme på flekken om jeg ringer......men det blir så mye støy...og så mange ord

Gjest Liza i London
Skrevet

Ikke så finne frem til ord som gjør en forskjell...

Men vil bare si at vi tenker på deg.

*klem*

Takk!!!

Kan dere ikke gi meg et kraftig spark bak??

Singularity
Skrevet

Takk!!!

Kan dere ikke gi meg et kraftig spark bak??

I hvilken retning da ? :-)

thinkerbell
Skrevet

Takk!!!

Kan dere ikke gi meg et kraftig spark bak??

vil du sloss litt.. rangle.. maile.. tlf... ...

du bestemmer selv.... ville bare si at jeg er her.

glad i deg...

Gjest Liza i London
Skrevet

I hvilken retning da ? :-)

Opp....og fremover, Sing!!

Skrevet

Vet ikke hva jeg skal si jeg, så det eneste jeg da kan gjøre er å:

*Klemme deg*

Gjest Liza i London
Skrevet

Vet ikke hva jeg skal si jeg, så det eneste jeg da kan gjøre er å:

*Klemme deg*

Du kommer til å bli dyvåt......men takk!!

Skrevet

Du kommer til å bli dyvåt......men takk!!

Det gjør ikke noe!

*Klemmer litt til*

Singularity
Skrevet

Opp....og fremover, Sing!!

*Dytter forsiktig men bestemt oppover og fremover*

Skrevet

Vi har jo nettopp flyttet.....fikk knapt bo i huset sammen......kjenner ingen her...jeg vil tilbake til London!!!!

og det er ikke mange ukene siden lilleguttt var født .....så altfor tidlig.....jeg har permisjon....

jeg vet at både venner og familie ville komme på flekken om jeg ringer......men det blir så mye støy...og så mange ord

Kjære Liza,

Har du en venninne du kan innvitere til å bo litt hos dere, slik at du får litt avlastning? Kun én på besøk, og ikke fem stykker (og du kan kontrollere hvor mye du vil snakke/lytte). Eller blir det lettere for dere å reise bort litt? (Slik at ikke alt minner deg på ham hele tiden?) Tror ikke det er særlig lett å ha alt alene akkurat nå.

Ihvertfall skal du vite at det er mange som bryr seg her. Du er ikke alene i natten.

Og når Sing er ferdig med å sparke deg, så vil vi andre gi deg en klem. Og på tross av hva du måtte tro, så har dine britiske kollegaer faktisk følelser - de har bare ikke lært å uttrykke dem.

*klem*

thinkerbell
Skrevet

Det er akkurat det det er.. nødvendig galskap.

Og... det er en galskap som er viktig for å overleve. En galskap du skal tillate deg å være i akkurat nå.... Følelsene dine.. er helt normale.

Der finnes håp... det finnes et lys i tunnelen..

*dekker deg med myke klemmer*

bella..

Gjest trampe
Skrevet

Ord blir så fattige her, Liza, men vit at vi er mange her inne som tenker på deg!!!

*mange varme klemmer*

Gjest (ikke undertegnet)
Skrevet

Hva har hendt?

Er han død? skadet?

Har han gått fra deg?

Skjønner at det er vondt :-)

Gjest Liza i London
Skrevet

Hva har hendt?

Er han død? skadet?

Har han gått fra deg?

Skjønner at det er vondt :-)

Han er død......

Vi reiste bort sammen....en langhelg....for min skyld....jeg var så sliten etter at lillegutt var født så mange uker for tidlig...Da alt var bra med ham, da reiste vi bort, bare Eric og jeg......gikk på gaten i Amsterdam, hånd i hånd......jeg trodde han snublet, men han døde....var død før han nådde asfalten...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...