Er det det synd på syke?

[Bjørnensover]

Er det noen forskjell i oppfatningen om hvem det er mest synd på av psykisk eller fysisk syke?

I min verden med de jeg omgåes, så er det en veldig sympati for fysisk syke. De som har diabetes, kreft, hjerteproblemer, etc. er det veldig synd på. Mens de som er psykisk syke oppfattes gjerne som sutrekopper, selvopptatte, navlebeskuende, skjøre, ja nesten litt PU om dere skjønner. 

Det provoserer meg litt siden jeg selv har en psykisk sykdom. Men i og med at omgangskretsen min har den oppfatningen så har jeg aldri sagt noe til dem om det.

[Bjørnensover]

Litt feil overskrift ble det. Jeg mente vel hvem er det mest synd på, de fysisk syke eller de psykisk syke?

Jeg synes det er synd på begge grupper. Sykdom er no dritt uansett.

[Glitter]

Hm. Jeg føler ikke behov for at noen skal synes synd på meg som psykisk syk, men medfølelse og forståelse er godt å få. Jeg ønsker heller ikke å høre slike beskrivelser som du nevner mot meg som psykisk syk og påpekninger om hvor mye verre fysisk sykdom er. 

Skal man først sammenligne så må man dele opp kronisk og forbigående psykisk og fysisk sykdom. Det er jo på lang sikt verre med kronisk sykdom, men i øyeblikket kan forbigående sykdom være like ille eller verre. 

Det er  noen fysiske sykdommer eller tilstander jeg heller ville hatt enn de psykiske lidelsene jeg har. Det er også noen av mine psykiske lidelser jeg heller vil ha enn  enkelte fysiske. Uten at det har med om det er synd i meg eller ikke. Det har med min subjektive opplevelse av lidelse å gjøre. 

Endret 9. november 2019 av Glitter

[Bjørnensover]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Hm. Jeg føler ikke behov for at noen skal synes synd på meg som psykisk syk, men medfølelse og forståelse er godt å få. Jeg ønsker heller ikke å høre slike beskrivelser som du nevner mot meg som psykisk syk og påpekninger om hvor mye verre fysisk sykdom er. 

Skal man først sammenligne så må man dele opp kronisk og forbigående psykisk og fysisk sykdom. Det er jo på lang sikt verre med kronisk sykdom, men i øyeblikket kan forbigående sykdom være like ille eller verre. 

Det er  noen fysiske sykdommer eller tilstander jeg heller ville hatt enn de psykiske lidelsene jeg har. Det er også noen av mine psykiske lidelser jeg heller vil ha enn  enkelte fysiske. Uten at det har med om det er synd i meg eller ikke. Det har med min subjektive opplevelse av lidelse å gjøre. 

Som om jeg skulle ha sagt det selv. Jeg er ikke helt edru nå så da er jeg nok ikke så god på å forklare meg. Men det var veldig godt sagt det du sa der:)

[Sagasus]

Sykdom er sykdom, den eneste forskjellen er at mennesker tror på det de kan se og tror det ikke eksisterer dersom det ikke er synlig.

[stjernestøv]

Jeg syns det er trist at så mange er syke,psykisk eller fysisk...det er visst noe alle veier. 

[Hodestups]

På 9.11.2019 den 23.35, Bjørnensover skrev:

Er det noen forskjell i oppfatningen om hvem det er mest synd på av psykisk eller fysisk syke?

I min verden med de jeg omgåes, så er det en veldig sympati for fysisk syke. De som har diabetes, kreft, hjerteproblemer, etc. er det veldig synd på. Mens de som er psykisk syke oppfattes gjerne som sutrekopper, selvopptatte, navlebeskuende, skjøre, ja nesten litt PU om dere skjønner. 

Det provoserer meg litt siden jeg selv har en psykisk sykdom. Men i og med at omgangskretsen min har den oppfatningen så har jeg aldri sagt noe til dem om det.

Hos meg, så synes jeg "like synd på" begge deler. Jeg vet at fysisk sykdom kan være et helvete, jeg vet også at psykisk sykdom kan være et helvete. Men begge deler - den fysiske helsa og psyken - henger sammen med hverandre i stor grad. 

Jeg er enig i det du skriver, jeg har også den oppfatningen at fysisk syke lettere blir forstått enn psykisk syke, som blir mistrodd og mistenkeliggjort, kalt for late og skjøre, at det bare er å ta seg sammen og bidra i samfunnet. 

Sånne tanker sidestiller jeg med rasisme! Rett og slett! Like idiotisk, er det! 

[Bjørnensover]

13 minutter siden, Hodestups skrev:

Jeg er enig i det du skriver, jeg har også den oppfatningen at fysisk syke lettere blir forstått enn psykisk syke, som blir mistrodd og mistenkeliggjort, kalt for late og skjøre, at det bare er å ta seg sammen

Å hvis en tenker på evne til å ta seg sammen så er jo en psykisk frisk person som ikke greier å slanke seg like ustabil som en som har en psykisk lidelse og ikke greier å ta seg sammen. Men den som har en psykisk sykdom blir lettere stemplet som lat og skjør og andre negative ting. Men det gjelder jo i høyeste grad også overvektige som ikke greier å slanke seg. Men de får ikke like mye hets mot seg. 

Nå nevner jeg bare slanking som eksempel jeg mener ikke å diskriminere overvektige. Ingen bør hetses, hverken de med fysiske eller psykiske sykdommer. Men stigmaet ved psykisk sykdom er større enn ved fysisk sykdom. 

[Hodestups]

11 minutter siden, Bjørnensover skrev:

Å hvis en tenker på evne til å ta seg sammen så er jo en psykisk frisk person som ikke greier å slanke seg like ustabil som en som har en psykisk lidelse og ikke greier å ta seg sammen. Men den som har en psykisk sykdom blir lettere stemplet som lat og skjør og andre negative ting. Men det gjelder jo i høyeste grad også overvektige som ikke greier å slanke seg. Men de får ikke like mye hets mot seg. 

Nå nevner jeg bare slanking som eksempel jeg mener ikke å diskriminere overvektige. Ingen bør hetses, hverken de med fysiske eller psykiske sykdommer. Men stigmaet ved psykisk sykdom er større enn ved fysisk sykdom. 

Ja, det er det. Men overvektige blir også dømt veldig mye, blir kalt "fat shaming". Nå skal ingen si at det er helsebringende å være overvektig, men folk får ta sine egne valg og for mange er det ikke et valg de tar engang.

Det er urovekkende mange der ute som ikke er i stand til å føle sympati med andre mennesker. Om det er psykisk syke de ikke fordrar, eller om de hater overvektige - de er blottet for sympati. De evner ikke å se for seg årsakene til at folk har blitt som de har blitt. 

Jeg tror det handler litt om status også, en sjef med lang utdannelse og godt betalt jobb som bor i villa og kjører tesla, som brekker beinet, får mer sympati enn en psykisk syk som lider hver dag, men som bor i en rønne han leier av kommunen.

[Bjørnensover]

2 minutter siden, Hodestups skrev:

Jeg tror det handler litt om status også, en sjef med lang utdannelse og godt betalt jobb som bor i villa og kjører tesla, som brekker beinet, får mer sympati enn en psykisk syk som lider hver dag, men som bor i en rønne han leier av kommunen.

Det tror jeg du har helt rett i. 

Nå tramper jeg nok klaveret igjen men den du tar som eksempel er nok en høyremann;) Jeg har ihvertfall det inntrykk at rike høyrefolk som har lykkes i livet ser ned på dem som ikke har det. Reint over tror jeg høyrevelgere har mindre evne til sympati. Fordi de har lykkes. Få tenker over at grunnen til at de har lykkes så godt kan skyldes en rekke heldige omstendigheter. De har vært heldige med livets lodd, men mange av dem greier ikke å skjønne at ikke alle har vært like heldige og kan lykkes slik som dem. 

Jeg er vokst opp i dårlige kår feks. Bodde med faren min fra jeg var 10 til 18. Flyttet ut straks jeg var 18, fikk meg jobb og hybel. Faren min var alkoholiker og  desverre ble jeg med årene også det. Alkoholikere er også en gruppe som er stigmatisert og stemplet. Men bra at det finnes hjelp. Nå skal jeg få meg den hjelpen slik at jeg kan komme litt ovenpå igjen. 

[Hodestups]

17 minutter siden, Bjørnensover skrev:

Det tror jeg du har helt rett i. 

Nå tramper jeg nok klaveret igjen men den du tar som eksempel er nok en høyremann;) Jeg har ihvertfall det inntrykk at rike høyrefolk som har lykkes i livet ser ned på dem som ikke har det. Reint over tror jeg høyrevelgere har mindre evne til sympati. Fordi de har lykkes. Få tenker over at grunnen til at de har lykkes så godt kan skyldes en rekke heldige omstendigheter. De har vært heldige med livets lodd, men mange av dem greier ikke å skjønne at ikke alle har vært like heldige og kan lykkes slik som dem. 

Jeg er vokst opp i dårlige kår feks. Bodde med faren min fra jeg var 10 til 18. Flyttet ut straks jeg var 18, fikk meg jobb og hybel. Faren min var alkoholiker og  desverre ble jeg med årene også det. Alkoholikere er også en gruppe som er stigmatisert og stemplet. Men bra at det finnes hjelp. Nå skal jeg få meg den hjelpen slik at jeg kan komme litt ovenpå igjen. 

Det er bra at du søker hjelp, jeg håper du lykkes i det og at du kommer på rett kjøl.

Ja, jeg skal ikke si meg uenig i det, man stemmer jo gjerne blått da. Eller FrP. Personlig er jeg vel mer mot midten.

[Bjørnensover]

Akkurat nå, Hodestups skrev:

Det er bra at du søker hjelp, jeg håper du lykkes i det og at du kommer på rett kjøl.

Ja, jeg skal ikke si meg uenig i det, man stemmer jo gjerne blått da. Eller FrP. Personlig er jeg vel mer mot midten.

Ja, midten her og;)

Det rare med Frp-velgere er at de stort sett er bunnskrapet i samfunnet slik som meg selv. FrP håver inn stemmer kun på streng innvandringspolitikk. Bunnskrapet tenker ikke på at politikken dems generelt ikke er for dem, men de stemmer på dem likevel pga innvandring.Rart det der. Fattige, arbeidsledige, trygdede, gamle syke eldre, lavt utdannede eller null utdanning er jo hovedvelgerne dems.