Gå til innhold

Kupton: PMS


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg plages så veldig av PMS så samboeren blir helt gæren på meg. Jeg klikker lett på han og deretter klikker han på meg. Det er et helvete hver måned med krangling og spetakkel. Spørsmålet er om jeg kan noe for dette? Er det min skyld at jeg blir så lett irritert og sint?

Anonymkode: 50920...414

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så det er ikke min feil? Er det heller noe galt i hjernen min som gjør at jeg blir sånn, siden du sier at jeg bør be om SSRI?

Anonymkode: 50920...414

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjønnshormoner har svært sterk påvirkning på hjernen og dermed psyken. PMS er en sykdom som du ikke kan bekjempe med viljens kraft. Det er på samme måte som at en dypt deprimert ikke kan bestemme seg for å være glad. Nei, det er ikke din feil at du har det slik.

SSRI har i studier vist seg å være effektive mot PMS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, kupton skrev:

PMS er en sykdom som du ikke kan bekjempe med viljens kraft. Det er på samme måte som at en dypt deprimert ikke kan bestemme seg for å være glad. Nei, det er ikke din feil at du har det slik.

@Fionys Skjønner du nå at ikke alle kan noe for sine symptomer på sykdom?

Anonymkode: 50920...414

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

@Fionys Skjønner du nå at ikke alle kan noe for sine symptomer på sykdom?

Anonymkode: 50920...414

Har visste det hele tiden, er alvorlig syk selv, men det er ikke en unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Fionys skrev:

men det er ikke en unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre.

Jo, der biokjemien har helt tatt over kontrollen, er det faktisk en unnskyldning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, kupton skrev:

Jo, der biokjemien har helt tatt over kontrollen, er det faktisk en unnskyldning.

Meget mulig, men i mine dårligste perioder der det kan gå utover andre så skylder jeg ikke på andre for mine "feil". Det er kanskje ikke min feil fordi jeg ikke lenger har kontroll på meg selv, men det e like fullt og helt jeg som utøver det. Jeg har tatt tak i mine problemer slik at de ikke lenger går utover andre og jeg har unnskyldt meg hvis det har gått utover andre selv om det har vært sykdom som har vært skyld i det. Man har et visst ansvar selv om man er syk mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til at jeg er mye mer tålerang med andre som er syk enn jeg er med meg selv. Jeg godtar ikke at jeg behandler dårlig pga. at jeg er syk, jeg kan godta at andre behandler meg dårlig pga. sykdom, men en plass går grensen. Jeg kan ikke ha mennesker i livet som trykker meg ned og jeg ønsker ikke å trykke andre ned. Har meget gode erfaring der jeg har behandlet andre dårlig uten å ha kontroll på det. Dette er noe jeg ikke ønsker og har fått hjelp med i tillegg til at jeg unngår "settinger" der jeg vet at det kan skje. Hvis jeg har gitt utrykk for at jeg ikke har forståelse for det så er det ikke riktig, for jeg har forståelse for det og har vært i den situasjon selv og kan fremdeles noen ganger havne der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nevner denne saken som et eksempel fordi den er omtalt offentlig i media. I 2008 skjøt en person med rifle mot et asylmottak. Kula gikk gjennom veggen og traff en gutt som heldigvis ikke ble drept. Skytteren ble frifunnet grunnet alvorlig sinnslidelse. Det hadde han ikke blitt om samfunnet hadde ment at en uansett er ansvarlig for sine handlinger.

Men jeg er enig med deg i at alt for ofte brukes sykdom som unnskyldning for å være drittsekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, kupton skrev:

Jeg nevner denne saken som et eksempel fordi den er omtalt offentlig i media. I 2008 skjøt en person med rifle mot et asylmottak. Kula gikk gjennom veggen og traff en gutt som heldigvis ikke ble drept. Skytteren ble frifunnet grunnet alvorlig sinnslidelse. Det hadde han ikke blitt om samfunnet hadde ment at en uansett er ansvarlig for sine handlinger.

Men jeg er enig med deg i at alt for ofte brukes sykdom som unnskyldning for å være drittsekk.

Har hørt om flere slike saker og mange av de er jeg enig. Det er hardt å være psykisk syk og mye man ikke ønsker skulle vært slik, noe kan man gjøre noe med, andre ting ikke. Jeg er heldigvis så heldig at jeg har et godt nettverk rundt meg som drar meg opp de dagene jeg egentlig ikke orker mer, alle er ikke like heldige.

Jeg kan kanskje virke bastant i mine svar, men det er ikke noe vondt ment. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er rart er at mange ser ut til å ha en tendens til å mene noe annet om personlighetsforstyrrelse, og da gjerne emosjonelt ustabil. Da er det plutselig null forståelse for at personen har tråkket i salaten og sagt eller gjort noe som var dårlig. For da er det jo bare en bedriten adferd som er problemet. Man ser ut til å glemme at EUPF er en alvorlig psykisk lidelse og at ingen har bedt om å utvikle den. Mange har vært gjennom mye vondt. 

Jeg er omtrent aldri i konflikter med folk og er snill med andre, så jeg har aldri fått slik kritikk rettet mot meg selv, heller ikke av behandlere da det ikke har vært et tema hvordan jeg behandler andre, fordi jeg behandler andre bra. Og jeg mener man må ta ansvar for væremåten sin og jobbe med det og at det ikke er noe frikort å oppføre seg som en idiot. Men at dårlig oppførsel plutselig er noe heelt annet og bare rævhøl-oppførsel framfor å også her se det at personen er syk, det forstår ikke jeg. 

Dere som ikke har diagnosen skulle bare visst hvor vanskelig det er å kontrollere seg selv når følelsene flyr i taket og langt utenfor toleransevinduet. Jeg har gjort mye dumt mot meg selv hvor jeg ikke har hatt særlig med kontroll. Det har krevd sykt mye jobb å nå det nivået av stabilitet jeg har nå. I den verste perioden så var jeg aldri inni toleransevinduet og jeg hadde ikke evnen til å regulere meg ned. Hadde jeg da oppført meg jævlig mot noen så hadde ikke diagnosen vært en unnskyldning nei, men det hadde vært en forklaring på at det kan faktisk være svært vanskelig å kontrollere. Jeg bruker å beskrive det som at hodet går helt i svart. Uten en eneste fornuftig tanke innabords. Så har jeg gradvis øvd på å hente fram fornuften i den tilstanden og da har også de destruktive tingene jeg har gjort gått drastisk ned. 

Det er faktisk en reell lidelse og ikke bare et drittsekkstempel som noen ser ut til å tro. Man kan nok ta større ansvar for sin adferd enn noen som er manisk eller psykotisk, men det betyr ikke at man ikke lider like mye under de symptomer lidelsen gir og at det kan være svært vanskelig å jobbe seg ut av. Og da snakker jeg ikke om de som driver med systematisk og langvarig manipulering, setter folk opp mot hverandre osv. Da tenker jeg de bør være i full stand til å la være og at det ikke er noen som helst fritak for da skjer det ikke impulsivt. Men de som i affekt klikker og sier ting som sårer fordi følelsene gikk i taket. Som føler seg fæle i det de har roet seg ned. Synes ikke de fortjener så mye fordømmelse forutsatt at de tar ansvar og søker hjelp. 

Men egentlig burde jeg bare slutte å prøve å få folk til å se at EUPF Ikke automatisk betyr manipulerende drittsekk som folk burde holde seg unna. De som ser det de gjør det allerede. De som mener det er slik de tror jeg ikke det er mulig å overbevise uansett. Det er det kjipe med et stigma. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Fionys skrev:

Det er hardt å være psykisk syk og mye man ikke ønsker skulle vært slik, noe kan man gjøre noe med, andre ting ikke. Jeg er heldigvis så heldig at jeg har et godt nettverk rundt meg som drar meg opp de dagene jeg egentlig ikke orker mer, alle er ikke like heldige.

Jeg kan kanskje virke bastant i mine svar, men det er ikke noe vondt ment. 

 

Jeg tenker at vi har ansvar for å ta en beslutning til det beste for oss selv og våre omgivelser om f.eks. å ta SSRI for PMS-plager som Kupton nå nevner at hjelper. Når nå AB vet at det hjelper, har hun absolutt ingen unnskyldning lenger til å oppføre seg dårlig mot sin samboer en gang i måneden. Man gjør slike tiltak både for sin egen del og samboers del. Om PMS.plagene er riktig så ille ser jeg for meg at de kan gå utover forholdet i det lange løp. Selv er jeg heldigvis ikke plaget.

Kjæresten min har fortalt at han med en eks ble beordret ut midt på natten for å kjøpe sjokolade. Dette synes jo jeg høres uhørt ut. Vil en dame ha sjokolade, får man sannelig løpe ut etter den selv og ikke få mannen til å løpe ut kl. 3.00 om natten etter den... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Glitter skrev:

Det jeg synes er rart er at mange ser ut til å ha en tendens til å mene noe annet om personlighetsforstyrrelse, og da gjerne emosjonelt ustabil. Da er det plutselig null forståelse for at personen har tråkket i salaten og sagt eller gjort noe som var dårlig. For da er det jo bare en bedriten adferd som er problemet. Man ser ut til å glemme at EUPF er en alvorlig psykisk lidelse og at ingen har bedt om å utvikle den. Mange har vært gjennom mye vondt. 

Det er jeg helt enig i. Det er en stigmatisert gruppe som ufortjent får mye hets. For meg er det formildende og mer forståelig at noen mister besinnelsen innimellom, hvis de har den diagnosen. Det er jo nettopp fordi de har diagnosen at de f.eks lettere mister besinnelsen, lettere blir fornærmet/krenket, er mer impulsive, osv. Det bør det vises mer forståelse for og tålmodighet med. 

Når det er sagt så har den med EUPF og andre diagnoser selv et ansvar for å få hjelp. Hvis de selv forstår at de trenger hjelp, da. 

Jeg synes det er lettere å akseptere "drittsekk-oppførsel" (jeg mener ikke at alle med EUPF har drittsekk-oppførsel) fra noen som går i behandling eller i det minste prøver å jobbe med seg selv for å bli bedre, enn fra noen jeg vet ikke gjør det. 

Endret av Visma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tenker at vi har ansvar for å ta en beslutning til det beste for oss selv og våre omgivelser om f.eks. å ta SSRI for PMS-plager som Kupton nå nevner at hjelper. Når nå AB vet at det hjelper, har hun absolutt ingen unnskyldning lenger til å oppføre seg dårlig mot sin samboer en gang i måneden. Man gjør slike tiltak både for sin egen del og samboers del. Om PMS.plagene er riktig så ille ser jeg for meg at de kan gå utover forholdet i det lange løp. Selv er jeg heldigvis ikke plaget.

Kjæresten min har fortalt at han med en eks ble beordret ut midt på natten for å kjøpe sjokolade. Dette synes jo jeg høres uhørt ut. Vil en dame ha sjokolade, får man sannelig løpe ut etter den selv og ikke få mannen til å løpe ut kl. 3.00 om natten etter den... ;)

Jeg har heller aldri skjønt det der med at noen kvinner blir troll noen dager hver mnd - etterhvert må de da skjønne hva det er som er på ferde når lunta stadig blir kortere? Og da må det da gå an å ta seg sammen og ikke nærmest drepe partneren hver gang? Og om man faktisk er så innmari plaget som enkelte tydeligvis er så bør man søke legehjelp og få noe for det!

Kunne aldri falt meg inn å forlange at kjæresten skulle kjøpe sjokolade til meg midt på natten! Ærlig talt - da får hun ta ansvar selv og passe på å ha det i hus når hun vet at mensen nærmer seg.

Jeg snakker nå om pms - ikke om psykiatriske diagnoser, bare så det er klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg har heller aldri skjønt det der med at noen kvinner blir troll noen dager hver mnd - etterhvert må de da skjønne hva det er som er på ferde når lunta stadig blir kortere? Og da må det da gå an å ta seg sammen og ikke nærmest drepe partneren hver gang? Og om man faktisk er så innmari plaget som enkelte tydeligvis er så bør man søke legehjelp og få noe for det!

Kunne aldri falt meg inn å forlange at kjæresten skulle kjøpe sjokolade til meg midt på natten! Ærlig talt - da får hun ta ansvar selv og passe på å ha det i hus når hun vet at mensen nærmer seg.

Jeg snakker nå om pms - ikke om psykiatriske diagnoser, bare så det er klart.

Det er en egen diagnose som går på alvorlig PMS. Jeg husker ikke hva den heter, men der kan det være så ille at de går inn i dyp depresjon hver måned, får selvmordstanker, begynner å hate samboeren sin osv. Dette er jo en ekstremvariant av PMS og det krever behandling. 

For oss som har lite PMS/vanlig PMS tror jeg det er vanskelig å sette seg inn i, men en ting er jo klart og det er at de som sliter så mye med PMS har et ansvar for å dra til legen og få hjelp. Framfor å fortsette å klikke på samboeren sin. Det må være tungt å ha det slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror noen ganger at « kvinneplager» ikke blir tatt på alvor. Og kanskje er det grunnen til at mange kvinner ikke oppsøker hjelp, fordi de tror at dette er noe de må tåle. Jeg har flere ganger hørt legen si til meg:» sånn er det å være kvinne». Det er også litt skam i det føler jeg. Min ektefelle kan nesten fremstille det slik:» stakkars  meg , kona har PMS». PMS blir gjort litt narr av rett og slett. Egentlig var det som å forsvinne inn i mørket en gang i mnd. Og noen ganger tror jeg at det hengte seg på en ekstra depresjon fordi det varte mye lengre. Da jeg nærmet meg overgangsalderen var det som å komme inn i en kontinuerlig PMS. Utrolig viktig kjære damer å snakke om dette og få hjelp. La partneren forstå hvordan du har det. Takk for at du gav et så saklig og tydelig svar Kupton. 

Anonymkode: 545c6...cd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, kupton skrev:

Jo, der biokjemien har helt tatt over kontrollen, er det faktisk en unnskyldning.

Hva med Pf + PMS? Er det en unnskyldning? Hilsen en med begge deler. 

Anonymkode: 66c25...4d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med Pf + PMS? Er det en unnskyldning? Hilsen en med begge deler. 

Anonymkode: 66c25...4d0

 

Istedenfor å lete etter unnskyldninger for dårlig oppførsel, synes jeg du bør lete etter grunner til å ha folkelig oppførsel.

PS: Jeg understreker at jeg nå ikke vet noe om deg og hvordan du oppfører deg til daglig, men ut ifra spørsmålet ditt, leser jeg at du leter etter en grunn til å kunne oppføre deg dårlig overfor andre. Det er fullt mulig jeg misforstår deg og da beklager jeg. Husk at jeg kun får et utdrag av livet ditt i én setning som en anonym bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...