Jump to content
AnonymBruker

Føler andre er så mye mer oppegående enn meg

Recommended Posts

AnonymBruker

Hovedsaklig de på min alder. Hater at jeg liksom alltid må streve så ekstra for å oppnå de enkleste ting! Slik har hele livet vært og nå som voksen føler jeg meg ikke verdt noen ting. Jeg blir hun som ikke eier noe eget sted, har aldri planer og har ikke kjæreste. Føler jeg konstant er avhengig av "omsorg". Jeg har en fin familie, men det er ikke nok når "alle" har fremtidsplaner, mestrer utdannelsen og får seg kjærester eller barn. Jeg står på stedet hvil, ikke fordi jeg ikke gidder å gjøre noen ting, men fordi tilfeldigheten aldri er på min side. 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hovedsaklig de på min alder. Hater at jeg liksom alltid må streve så ekstra for å oppnå de enkleste ting! Slik har hele livet vært og nå som voksen føler jeg meg ikke verdt noen ting. Jeg blir hun som ikke eier noe eget sted, har aldri planer og har ikke kjæreste. Føler jeg konstant er avhengig av "omsorg". Jeg har en fin familie, men det er ikke nok når "alle" har fremtidsplaner, mestrer utdannelsen og får seg kjærester eller barn. Jeg står på stedet hvil, ikke fordi jeg ikke gidder å gjøre noen ting, men fordi tilfeldigheten aldri er på min side. 

Anonymkode: e0209...589

Har du venner da?

Anonymkode: 11803...622

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hovedsaklig de på min alder. Hater at jeg liksom alltid må streve så ekstra for å oppnå de enkleste ting! Slik har hele livet vært og nå som voksen føler jeg meg ikke verdt noen ting. Jeg blir hun som ikke eier noe eget sted, har aldri planer og har ikke kjæreste. Føler jeg konstant er avhengig av "omsorg". Jeg har en fin familie, men det er ikke nok når "alle" har fremtidsplaner, mestrer utdannelsen og får seg kjærester eller barn. Jeg står på stedet hvil, ikke fordi jeg ikke gidder å gjøre noen ting, men fordi tilfeldigheten aldri er på min side. 

Anonymkode: e0209...589

Det er enda håp. Jeg var alltid den som lå bak og ikke fikk til noe,men jeg fikk kjæreste og fikk barn så noe har jeg oppnådd her i livet. Ikke gi deg! Du høres ung ut. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du venner da?

Anonymkode: 11803...622

Det er litt vanskelig å skille mellom bekjent og venner. 
 

Men jeg vil si jeg har venner.

Ei venninne som bor et stykke unna. Hun studerer, er alenemoren på deltid (far har hovedomsorg og er i fast jobb), og kommer til byen for å besøke meg snart. Vi har ofte kontakt på some.

En kompis som er herfra, men studerer på andre kanten av landet . Så det er stort sett sosiale media vi har kontakt på. Han har dame, noe som har gjort det verre å tilbringe tid sammen. Han svarer meg ALLTID på snaper. Jeg prøver ikke å ødelegge. Skjønner at hun ikke synes det er så komfortabelt at han har kontakt med ei kvinnelig venninne.

En annen kompis på hjemstedet. Alltid jeg som tar initiativ til å treffes. Han svarer alltid på snap og tar ofte kontakt.

Så går nok resten mot bekjente. Har daglig kontakt på some. Men alle bor så langt unna at det blir med det.

 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er enda håp. Jeg var alltid den som lå bak og ikke fikk til noe,men jeg fikk kjæreste og fikk barn så noe har jeg oppnådd her i livet. Ikke gi deg! Du høres ung ut. 

A4 livet er ikke drømmen. Skjer det så skjer det. Saken er at i forhold til mine jevnaldrende har jeg bare midlertidige eller usikkre planer. 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

A4 livet er ikke drømmen. Skjer det så skjer det. Saken er at i forhold til mine jevnaldrende har jeg bare midlertidige eller usikkre planer. 

Anonymkode: e0209...589

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 5bec1...bea

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 5bec1...bea

28

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

28

Anonymkode: e0209...589

Da er det fortsatt håp.

Anonymkode: 5bec1...bea

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da er det fortsatt håp.

Anonymkode: 5bec1...bea

Håp for hva? Barn? Det er ikke problemet mitt

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

A4 livet er ikke drømmen. Skjer det så skjer det. Saken er at i forhold til mine jevnaldrende har jeg bare midlertidige eller usikkre planer. 

Anonymkode: e0209...589

Jeg har aldri hatt et A4 liv,men drømmen fra jeg var liten var å få barn. Jeg fikk ønske mitt oppfylt,men livet har til tider vært et Helvete. Ikke noe A4 liv nei,men jeg er fornøyd med barna nå og et barnebarn ❤️ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håp for hva? Barn? Det er ikke problemet mitt

Anonymkode: e0209...589

Håp for det DU drømmer om.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Jeg har aldri hatt et A4 liv,men drømmen fra jeg var liten var å få barn. Jeg fikk ønske mitt oppfylt,men livet har til tider vært et Helvete. Ikke noe A4 liv nei,men jeg er fornøyd med barna nå og et barnebarn ❤️ 

Ok :) men jeg er ikke så interessert i dette med barn. 
Det jeg mener er at jeg liksom aldri har noe å gå til. Er ikke etablert noe sted med noen. Jeg har ingen eller noe jeg kan kalle mitt. Jeg har aldri vært en mestrer. Og tror nok aldri jeg får det livet jeg hadde sett for meg. 

 

Pga at jeg har et tapende vesen 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok :) men jeg er ikke så interessert i dette med barn. 
Det jeg mener er at jeg liksom aldri har noe å gå til. Er ikke etablert noe sted med noen. Jeg har ingen eller noe jeg kan kalle mitt. Jeg har aldri vært en mestrer. Og tror nok aldri jeg får det livet jeg hadde sett for meg. 

 

Pga at jeg har et tapende vesen 

Anonymkode: e0209...589

Du kan få til mye du tror jeg,men det er ikke alltid en får det livet man har sett for seg. Enkelte har sine begrensninger, men man er ikke en taper fordet. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Håp for det DU drømmer om.

Tiden går fortere enn vi tror. :) 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Du kan få til mye du tror jeg,men det er ikke alltid en får det livet man har sett for seg. Enkelte har sine begrensninger, men man er ikke en taper fordet. 

Selvfølgelig går det ikke an å planlegge livet. Men jeg har i korte perioder følt trygghet, at jeg hadde planer og jobbet mot det. Men så har jeg liksom en usynlig begrensning likevel. Og den gjør at jeg nå bor på et sted jeg ikke trives, og ikke føler særlig glede. Stedet er ikke et problem i seg selv, men jeg har liksom ikke lyst å bo her. Det er en midlertidig løsning, men mest økonomisk for meg nå. 
Jeg bare får ikke den kjemien jeg ønsker med folk, og jeg får forferdelige mindreverdighetsfølelser når alle rundt meg er så oppegående. Jeg topper alltid liksom å være dårlig i alt.

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig går det ikke an å planlegge livet. Men jeg har i korte perioder følt trygghet, at jeg hadde planer og jobbet mot det. Men så har jeg liksom en usynlig begrensning likevel. Og den gjør at jeg nå bor på et sted jeg ikke trives, og ikke føler særlig glede. Stedet er ikke et problem i seg selv, men jeg har liksom ikke lyst å bo her. Det er en midlertidig løsning, men mest økonomisk for meg nå. 
Jeg bare får ikke den kjemien jeg ønsker med folk, og jeg får forferdelige mindreverdighetsfølelser når alle rundt meg er så oppegående. Jeg topper alltid liksom å være dårlig i alt.

Anonymkode: e0209...589

Har du hatt kjæreste tidligere da eller er det kun akkurat nå at du er singel?

Jeg syns forøvrig du høres ganske oppegående ut. Du har jobbet tidligere, du har gått på høyskole, du har 3 venner. Du har familie.

Anonymkode: 11803...622

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du hatt kjæreste tidligere da eller er det kun akkurat nå at du er singel?

Jeg syns forøvrig du høres ganske oppegående ut. Du har jobbet tidligere, du har gått på høyskole, du har 3 venner. Du har familie.

Anonymkode: 11803...622

har ikke gått på høyskole jeg. jeg har ingen interesse :( jeg kan utfore jobber, men irriterende nok må man gå gjennom noen papirer. jeg klarer ikke å sette opp presentasjoner eller få ut nettopp det viktigste i milelange tekster. 

Men er skolebenken ENESTE utvei for alt? 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

og nei, jeg har aldri hatt kjæreste. jeg faller svært sjelden for noen. 
 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har stort sett bare opplevd avvisninger i livet. Det er ikke fordi jeg stinker, ser rar ut eller noe slik. For når folk ser utseendet mitt, så har jeg heller hatt menn etter meg. Nå er ikke verdien akkurat der. 
Men bare for å vise  at det ikke er utseendet eller noe slik det er noe med. 

Men jeg er liksom veldig usnylig. Jeg finner ingen plass. Det er også veldig flaut å ikke ha barndomsvenner. Jeg opplever ikke disse reunionene som mange gjør. For eksempel, alle menn jeg har vært forelsket i, har hatt mange venner. De har alltid hatt masss treff, mens jeg, har liksom ikke noe slik. Jeg tenker på at i en evt. barnedåp, så vil han ha mange flere enn meg rundt seg. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det jeg vil, når det ofte styres av andre. Det er nok at en persin sier noe negativt, så virker det som at jeg er taperen. De hører mer på andre enn meg. Hvis jeg f.eks sier noe negativt om noen andre (det gjør jeg ikke) så ville jeg ikke blitt trodd, men om noen sier noe om meg, så vil de tro det. 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Enda verre er det at jeg ikke føler jeg har de riktige folka i livet mitt. De har helt andre interesser. Grunnen til at jeg har disse tettest på meg er fordi de er kjenninger av min familie og er fra samme sted. 
Men de har ikke det livet jeg vil ha. De kan jo ikke leve mitt liv og slik jeg ønsker, det er ikke det jeg mener. Men jeg har tankene mine helt andre steder. 
De som egentlig betyr noe for meg er langt unna. 
Så hva gjør du liksom om du ikke føler du engang har kjemi med de du bruker tiden med?

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...