Jump to content
AnonymBruker

Føler andre er så mye mer oppegående enn meg

Recommended Posts

Kayia
På 10.12.2019 den 21.07, AnonymBruker skrev:

Ok :) men jeg er ikke så interessert i dette med barn. 
Det jeg mener er at jeg liksom aldri har noe å gå til. Er ikke etablert noe sted med noen. Jeg har ingen eller noe jeg kan kalle mitt. Jeg har aldri vært en mestrer. Og tror nok aldri jeg får det livet jeg hadde sett for meg. 

 

Pga at jeg har et tapende vesen 

Anonymkode: e0209...589

Jeg tror du bør jobbe med forventningene dine.

Jeg eide heller ikke egen bolig da jeg var 28, og var ennå under utdanning da. Jeg hadde jobb ved siden av studiene, og hadde mann og barn. Jeg visste at vi var i en midlertidig situasjon, fordi jeg/vi hadde en plan for framtiden som vi gradvis jobbet oss mot.

I dag er jeg voksen, eier min fjerde bolig, har en god jobb, god relasjon til barnet mitt, gode venner og ryddig økonomi. Dette har ikke kommet fordi tilfeldighetene har vært på min side, men fordi jeg har lagt ned en stor innsats i å oppnå det som har vært viktig for meg.

Mitt råd er å tenke gjennom hva du vil, og rette innsatsen inn mot det som kan realisere drømmene dine.  

Edited by Kayia

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
1 time siden, Kayia skrev:

Jeg tror du bør jobbe med forventningene dine.

Jeg eide heller ikke egen bolig da jeg var 28, og var ennå under utdanning da. Jeg hadde jobb ved siden av studiene, og hadde mann og barn. Jeg visste at vi var i en midlertidig situasjon, fordi jeg/vi hadde en plan for framtiden som vi gradvis jobbet oss mot.

I dag er jeg voksen, eier min fjerde bolig, har en god jobb, god relasjon til barnet mitt, gode venner og ryddig økonomi. Dette har ikke kommet fordi tilfeldighetene har vært på min side, men fordi jeg har lagt ned en stor innsats i å oppnå det som har vært viktig for meg.

Mitt råd er å tenke gjennom hva du vil, og rette innsatsen inn mot det som kan realisere drømmene dine.  

Hva mener du med det første ? 

Er det noe problem med forventningene?

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kayia
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med det første ? 

Er det noe problem med forventningene?

Anonymkode: e0209...589

Ja ut fra det du skriver syns jeg det  Du skriver:

Jeg har en fin familie, men det er ikke nok når "alle" har, mestrer utdannelsen og får seg kjærester eller barn. Jeg står på stedet hvil, ikke fordi jeg ikke gidder å gjøre noen ting, men fordi tilfeldigheten aldri er på min side

«Skjer det så skjer det»

 «Og tror nok aldri jeg får det livet jeg hadde sett for meg. Pga at jeg har et tapende vesen»

«Å være 28 og ikke vite helt hva en vil, det er litt ille synes jeg, men egentlig helt som forventet,»

Dersom du ønsker noe annet må du nok finne ut hva du ønsker å oppnå, basert på en realistisk vurdering av evnene dine. Du er bare 28 år, jeg kjenner svært mange med gode liv som ikke var ferdig utdannet, hadde mann eller barn i den alderen, uten at det betydde at de stod på stedet hvil. Det trenger ikke du å velge å tenke at du gjør heller, selv om du ikke har alt du ønsker deg ennå.

Du må også erkjenne at resultat ikke er forutbestemt (jf. «Skjer det så skjer det») eller konsekvens av heldige tilfeldigheter. Resultat kommer som konsekvens av målrettet innsats.

Lykke til videre  

 

Edited by Kayia

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 timer siden, Kayia skrev:

Ja ut fra det du skriver syns jeg det  Du skriver:

Jeg har en fin familie, men det er ikke nok når "alle" har, mestrer utdannelsen og får seg kjærester eller barn. Jeg står på stedet hvil, ikke fordi jeg ikke gidder å gjøre noen ting, men fordi tilfeldigheten aldri er på min side

«Skjer det så skjer det»

 «Og tror nok aldri jeg får det livet jeg hadde sett for meg. Pga at jeg har et tapende vesen»

«Å være 28 og ikke vite helt hva en vil, det er litt ille synes jeg, men egentlig helt som forventet,»

Dersom du ønsker noe annet må du nok finne ut hva du ønsker å oppnå, basert på en realistisk vurdering av evnene dine. Du er bare 28 år, jeg kjenner svært mange med gode liv som ikke var ferdig utdannet, hadde mann eller barn i den alderen, uten at det betydde at de stod på stedet hvil. Det trenger ikke du å velge å tenke at du gjør heller, selv om du ikke har alt du ønsker deg ennå.

Du må også erkjenne at resultat ikke er forutbestemt (jf. «Skjer det så skjer det») eller konsekvens av heldige tilfeldigheter. Resultat kommer som konsekvens av målrettet innsats.

Lykke til videre  

 

Takk for svar. 

Jeg driver å finner ut av ting, men det er så utrolig vanskelig! Det er vanskelig å møte folk og tilbrige tid med disse fordi jeg ikke har jobb enda. Jeg har penger nok til å overleve så jeg må hverken låne av folk eller slike ting. 
Men jeg synes det er så flaut når folk spør hva jeg driver med. 

Jeg må lære mer om en utfordring jeg har hatt, men det er så vanskelig å vite hvor jeg skal henvende meg. Jeg er i kontakt med dps, men i følge dps selv så har de ikke noen mer tilbud enn å ha gitt meg diagnsoe (ikke noe alvolrig). 
Har en teraput som følger ganske tett opp, vi snakkes hver uke og vedkommende sier at jeg skal kontakte dps. men ingen har svar på hva jeg skal gjøre i forbindelse med utfordirngene mine. 
Jeg føler meg så fanget. Jeg søker jobber og det er nok mye som skjer nå mot jul så mange har jeg ikke fått svar angående enda.
Men jeg har ikke lyst på livet jeg har nå. Jeg har egentlig ikke lyst på jobbene jeg søker. Ikke fordi det er så "jæva dritt", men fordi det eneste jeg vil er det jeg var på vei mot, men så må jeg ta en "pause" og jeg vet ikke hvor lenge pausen varer.
Skulle bare ønske jeg kunne forandre meg over natten. Men jeg er så feil. Jeg har kanskje vokst opp i litt feil miljø. Personligheten min klaffer liksom ikke med noen ting. 

Jeg kjenner ikke faren min, men på hans side er det mye tull. Diagnoser, alkoholmisbruk, arbeidsledighet, depresjoner, rotløsheter osv. ,Jeg husker faren min som grusomt kald. Jeg kan se han i broren min og. Broren min er så grusomt likegyldig til kontakt, engasjement og følelser. Ikke på den psykopatiske måten, han bare er generelt fraværende. 
Jeg er så redd for at jeg har arvet noe fra denne siden, noe nevrotisk. At jeg kanskje uansett hva jeg prøver vil bli oppfattet som kald. 
 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg er resd for at kanskje likhetsttekk med den du har vært hele livet aldri helt forsvinner :( det er en skam hvor stort mitt håp har vært for karrieren som føltrs riktig, men ingenting har egentlig væty tidenes største fiasko.  Gleder jeg meg ikke over mine nye planer... 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Men hva er det DU vil gjøre for å komme deg videre fra der du er nå? Jeg har fulgt deg ganske lenge nemlig og du kverner på nøyaktig de samme tingene nå som da du først begynte å skrive om alt som ikke går. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg er så misfornøyd med tilværelsen at jeg ikke får sagt det. 
jeg er liksom der jeg ikke hadde sett for meg. Jeg har tatt 10 steg tilbake. Jeg har det verre enn for 2 år siden. 
Jeg skulle ikke være HER to år frem i tid liksom. Så utrolig lite man klarer på et par år synes jeg. 
Jeg skjønner ikke hva som feiler meg. Men hele livet har jeg følt noe er feil med meg

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
18 timer siden, Glitter skrev:

Men hva er det DU vil gjøre for å komme deg videre fra der du er nå? Jeg har fulgt deg ganske lenge nemlig og du kverner på nøyaktig de samme tingene nå som da du først begynte å skrive om alt som ikke går. 

Det er ingenting jeg kan gjøre. Nå må jeg bare få meg jobb slik at det kommer inntekt. Gleder meg ikke til et år i Norge, eller kanskje jeg blir lenger..... 

Kjenner også bare usosiale folk. Broren min hadde ikke merket at jeg har dødd om ingen sa fra til han. Har jo flere enn han i livet, men mine folk er liksom så tilbaketrukket! Jeg passer altså ikke familien min og jeg passer ikke folk heller... jeg har opplevd trivsel. Men jeg skjønner ikke hva sol feiler meg og hvordan jeg kan realisere

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så misfornøyd med tilværelsen at jeg ikke får sagt det. 
jeg er liksom der jeg ikke hadde sett for meg. Jeg har tatt 10 steg tilbake. Jeg har det verre enn for 2 år siden. 
Jeg skulle ikke være HER to år frem i tid liksom. Så utrolig lite man klarer på et par år synes jeg. 
Jeg skjønner ikke hva som feiler meg. Men hele livet har jeg følt noe er feil med meg

Anonymkode: e0209...589

Hvorfor sa du opp den gamle jobben?

Anonymkode: 5bec1...bea

Share this post


Link to post
Share on other sites
Martine

Du skriver mye om jobb og det sosiale. Men har du en hobby eller en frititdsaktivitet du kan "fordype" deg i og som gir deg mestring? Det er ihvertfall noe konkret du kan gjøre som kan gjøre livet ditt litt bedre. 

Edited by Martine

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 12.12.2019 den 4.50, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe jeg vil skrive. Men det er ikke noe kriminelt som har skjedd, jeg fikk heller ikke sparken. 
Det var rett og slett andre muligheter som dukket opp. 

Anonymkode: e0209...589

Hvilke andre muligheter? Jobbmuligheter? Du burde jo ikke si opp en jobb før du faktisk har fått svar på om du får en annen jobb du har søkt på.

Anonymkode: 11803...622

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke andre muligheter? Jobbmuligheter? Du burde jo ikke si opp en jobb før du faktisk har fått svar på om du får en annen jobb du har søkt på.

Anonymkode: 11803...622

Det var ikke problemet her. Ikke heng deg så opp i den forrige jobben. Den er ikke problemet. 
Saken er at det bare virker som at jeg ikke kan satse på noe særlig, men jeg kjeder meg ihjel i hverdagen. Jeg vet ikke hvor jeg hører til. Jeg klaffer ikke med familien, da de er veldig rolige av seg og ikke så glad i å være ute på ting. 
Jeg har heller ikke så mange jeg kjenner ellers. Og aner ikke hvor jeg skal få det.

 

Det som er irriterende er at det er personligheten min eller personlighetstrekkene som ikke klaffer med ønskene mine. 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 timer siden, Martine skrev:

Du skriver mye om jobb og det sosiale. Men har du en hobby eller en frititdsaktivitet du kan "fordype" deg i og som gir deg mestring? Det er ihvertfall noe konkret du kan gjøre som kan gjøre livet ditt litt bedre. 

Jeg har dessverre ingen interessere. Alt føles tomt. Slik jeg nå kommer meg ut blandt folk er å sitte på kjøpesenter på kafé. Alene. Surfe på nett. Snapper med kjente. 
 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har dessverre ingen interessere. Alt føles tomt. Slik jeg nå kommer meg ut blandt folk er å sitte på kjøpesenter på kafé. Alene. Surfe på nett. Snapper med kjente. 
 

Anonymkode: e0209...589

Du høres deprimert ut.

Anonymkode: 5bec1...bea

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du høres deprimert ut.

Anonymkode: 5bec1...bea

Ja jeg er klar over det. Men da må man gjøre noe med det. Og nei , løsningen er ikke medisin. Jeg vet hva som trigger depresjonen, og det er

og det er rett og slett det at jeg ikke har noen interesse for noe av det jeg gjør nå.

Jeg søker jobb som kaféansatt. Dette har jeg erfaring med og jeg trives jo med det. Men føler jeg nesten virker dum. Folk gjør vel helst noe litt mer spennende? Kanskje er problemet at jeg kjeder meg for lett. 
 

Jeg «våkner» ikke før noe skjer. Slik har hele livet vært. Det må skje ting. 
Jeg trenger å få noen adrenalin kikk. Og hverdagen er så kjedelig stort sett at det kommer ikke. Nei, jeg setter meg ikke i bilen og kjører fort, stjeler i butikker og sånn.

 

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er klar over det. Men da må man gjøre noe med det. Og nei , løsningen er ikke medisin. Jeg vet hva som trigger depresjonen, og det er

og det er rett og slett det at jeg ikke har noen interesse for noe av det jeg gjør nå.

Jeg søker jobb som kaféansatt. Dette har jeg erfaring med og jeg trives jo med det. Men føler jeg nesten virker dum. Folk gjør vel helst noe litt mer spennende? Kanskje er problemet at jeg kjeder meg for lett. 
 

Jeg «våkner» ikke før noe skjer. Slik har hele livet vært. Det må skje ting. 
Jeg trenger å få noen adrenalin kikk. Og hverdagen er så kjedelig stort sett at det kommer ikke. Nei, jeg setter meg ikke i bilen og kjører fort, stjeler i butikker og sånn.

 

Anonymkode: e0209...589

Har du adhd? Eller aspergers?

Anonymkode: 5bec1...bea

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du adhd? Eller aspergers?

Anonymkode: 5bec1...bea

Hvorfor er det relevant her? Er ikke Aspergers når du fortrekker å være alene? Og ikke liker at noe skjer? Asperger og ADD. Har ikke fått sistnevnte men de ville sende meg på utbredelse for denne også. De er ganske sikre. Dette for at jeg skal få medisin. 
Men hvorfor spør du om diagnose?

Fordi jeg alltid trenger stimuli? Problemet er ikke at jeg ser ned på folk og bestemmer meg for at alle er rævva. Problemet er at «folk flest» lever for firkantet. Jobb, hjem og ligge på sofa. For å illustrere litt. 
Og nå skal jeg og jobbe. Jeg gleder meg liksom ikke, for det er så kjedelig. Bare stå og være hyggelig med kunder liksom. Ferie et par ganger i året og hva skal man liksom finne på? Jeg vil reise, men må nok reise alene da, for folk flest vil bare på fjellturer eller reise innenfor norge

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det relevant her? Er ikke Aspergers når du fortrekker å være alene? Og ikke liker at noe skjer? Asperger og ADD. Har ikke fått sistnevnte men de ville sende meg på utbredelse for denne også. De er ganske sikre. Dette for at jeg skal få medisin. 
Men hvorfor spør du om diagnose?

Fordi jeg alltid trenger stimuli? Problemet er ikke at jeg ser ned på folk og bestemmer meg for at alle er rævva. Problemet er at «folk flest» lever for firkantet. Jobb, hjem og ligge på sofa. For å illustrere litt. 
Og nå skal jeg og jobbe. Jeg gleder meg liksom ikke, for det er så kjedelig. Bare stå og være hyggelig med kunder liksom. Ferie et par ganger i året og hva skal man liksom finne på? Jeg vil reise, men må nok reise alene da, for folk flest vil bare på fjellturer eller reise innenfor norge

Anonymkode: e0209...589

Ja, sånn er voksenlivet.

Anonymkode: 5bec1...bea

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sånn er voksenlivet.

Anonymkode: 5bec1...bea

Hva???

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sånn er voksenlivet.

Anonymkode: 5bec1...bea

Hva er greia med korte og meningsløse svar? Se til å kom med noe mer utdypende. Du kunne like gjerne skrevet «sånn er livet» . Man trenger ikke ha det kjedelig fordi om en er voksen.

Anonymkode: e0209...589

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...