Når du ikke føler du hører til .. og fantasien er din verden.

[AnonymBruker]

Føler meg litt for gammel til å bare dagdrømme nå. 27 er jeg.

Men jeg mister håp om å finne min plass i livet. Selv om jeg har utviklet meg siden barndommen sitter utrolig mye i enda. Veldig mange av trekkene mine forsvinner liksom aldri.

Jeg trives ikke med familien over lengre tid. Vi har ikke samme interesse og syn på livet. Men så har jeg liksom ingen andre heller. 
 

 

Anonymkode: 06c47...165

[AnonymBruker]

Slapp av, jeg er i 40-årene og fantaserer meg gjennom livet fortsatt. Fantasere er vel kanskje feil ord. Jeg føler jeg har to virkeligheter. Min indre virkelighet og samfunnets virkelighet. Jeg forholder meg til begge, men foretrekker min.
 

Anonymkode: aadd3...169

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slapp av, jeg er i 40-årene og fantaserer meg gjennom livet fortsatt. Fantasere er vel kanskje feil ord. Jeg føler jeg har to virkeligheter. Min indre virkelighet og samfunnets virkelighet. Jeg forholder meg til begge, men foretrekker min.
 

Anonymkode: aadd3...169

Ja men blir det aldri noe av? 
Jeg føler mye kjennes umulig. Noen dører er rett og slett stengt for enkelte av oss. 

Anonymkode: 06c47...165