Dele en liten glede :)

[Eva Sofie]

Jeg vil bare dele en aldri så liten glede med dere! Jeg strever jo med vekta - den motsatte veien av de fleste andre. Jeg skulle gjerne ha lagt på meg 10-15 kg. På onsdag laget jeg meg en grov variant av Bogstadveiens beste vafler (se lenke for fullstendig fremgangsmåte) og kun fint hvetemel ble delvis byttet ut med havregryn, havremel og grov sammalt hvete. Min ingrediensliste med dobbel oppskrift så omtrentlig slik ut:

• 2 egg
• 1 dl nøytral matolje
• 6 dl seterrømme
• 6 dl surmelk
• 3 dl sukker
• 5 dl lettmelk
• 1 dl kremfløte
• 5 dl havregryn
• 3 dl grov sammalt hvete
• 1 dl havremel
• ca. 5-6 dl hvetemel
• 1 ts natron
• 1 ts kardemomme
• 1 ss vaniljesukker

Vaflene mine blir laget på omtrentlig mål og oppskriften kun veiledende. Nå er nærmere 25-28 vaffelplater spist opp på tre dager! De gikk ned på høykant. Ikke akkurat variasjon i kosten kan man si, men jeg har fått i meg næring på dager som t.o.m. har vært svært smertepreget og hvor jeg store deler har måttet holde sengen grunnet smerter. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv. Det får bli flere vafler fremover fra andre typer oppskrifter. Det går ned med ulikt syltetøy på om det ikke er for mye syltetøy.

Jeg tok en avgjørelse med meg selv og sykemeldte meg fra jobb om en uke. Leder var enig i at det var riktig at jeg gjorde det av hensyn til meg selv og deltakerne. Jeg tenkte mest på deltakerne, for lite hyggelig for de om jeg skal komme til å miste evnen til å fungere kognitivt pga. utmattelse, noe som har skjedd de siste dagene. Den siste uken har jeg måttet sove to timer på ettermiddagen for å komme gjennom dagen noenlunde med følelsen av "helsen i behold" og evnen til å tenke klart og strukturert.

Endret 25. januar 2020 av Eva Sofie

[Gjest Gargamel]

Veldig bra🙂 For din del er det bare sunt også.

[AnonymBruker]

17 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg vil bare dele en aldri så liten glede med dere! Jeg strever jo med vekta - den motsatte veien av de fleste andre. Jeg skulle gjerne ha lagt på meg 10-15 kg. På onsdag laget jeg meg en grov variant av Bogstadveiens beste vafler (se lenke for fullstendig fremgangsmåte) og kun fint hvetemel ble delvis byttet ut med havregryn, havremel og grov sammalt hvete. Min ingrediensliste med dobbel oppskrift så omtrentlig slik ut:

• 2 egg
• 1 dl nøytral matolje
• 6 dl seterrømme
• 6 dl surmelk
• 3 dl sukker
• 5 dl lettmelk
• 1 dl kremfløte
• 5 dl havregryn
• 3 dl grov sammalt hvete
• 1 dl havremel
• ca. 5-6 dl hvetemel
• 1 ts natron
• 1 ts kardemomme
• 1 ss vaniljesukker

Vaflene mine blir laget på omtrentlig mål og oppskriften kun veiledende. Nå er nærmere 25-28 vaffelplater spist opp på tre dager! De gikk ned på høykant. Ikke akkurat variasjon i kosten kan man si, men jeg har fått i meg næring på dager som t.o.m. har vært svært smertepreget og hvor jeg store deler har måttet holde sengen grunnet smerter. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv. Det får bli flere vafler fremover fra andre typer oppskrifter. Det går ned med ulikt syltetøy på om det ikke er for mye syltetøy.

Jeg tok en avgjørelse med meg selv og sykemeldte meg fra jobb om en uke. Leder var enig i at det var riktig at jeg gjorde det av hensyn til meg selv og deltakerne. Jeg tenkte mest på deltakerne, for lite hyggelig for de om jeg skal komme til å miste evnen til å fungere kognitivt pga. utmattelse, noe som har skjedd de siste dagene. Den siste uken har jeg måttet sove to timer på ettermiddagen for å komme gjennom dagen noenlunde med følelsen av "helsen i behold" og evnen til å tenke klart og strukturert.

Vafler med nuggati er skikkelig godt! Du må nesten prøve det 😍❤️ 

Anonymkode: 99806...595

[Eva Sofie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vafler med nuggati er skikkelig godt! Du må nesten prøve det 😍❤️ 

Anonymkode: 99806...595

Takk for tips. Det skal jeg prøve. Har hørt om at noen har nugatti på lomper, så kan tenke meg at nugatti på vafler kan være bedre ifølge mitt hode

[Eva Sofie]

6 timer siden, Gargamel skrev:

Veldig bra🙂 For din del er det bare sunt også.

Ja, for min del er det sunt. Det var ikke gøy å være overvektig, men det er sannelig ikke gøy å være undervektig heller og få kommentarer fra de nærmeste rundt deg at du må spise, du er så tynn, du må se til å få på deg noen kilo osv.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Takk for tips. Det skal jeg prøve. Har hørt om at noen har nugatti på lomper, så kan tenke meg at nugatti på vafler kan være bedre ifølge mitt hode

Nugatti på vafler er godt, nugatti på pannekaker er også kjempe godt...

Anonymkode: c99f3...cd9

[Eva Sofie]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nugatti på vafler er godt, nugatti på pannekaker er også kjempe godt...

Anonymkode: c99f3...cd9

Som vanlig er det visst bare fantasien som setter grenser når det gjelder kombinasjoner av mat  Nå ble jeg sulten...

[Eva Sofie]

Jeg passer ikke helt inn i trådene her ang. ukens vekt og mål om å gå ned, så de ligger jeg unna, men i dag smilte jeg når jeg hadde gått opp 1 kg den siste uken. Flott! Assistenten min smilte stort i dag da jeg sa det og sa "fortsett slik" og vi feiret det hele med hver vår bagett på Baker Brun. Nå har jeg nettopp spist andre halvdel av bagetten min fordi den ble for stor å spise opp der og da. Fin som kveldsmat

[Eva Sofie]

På 26.1.2020 den 0.39, Eva Sofie skrev:

Jeg passer ikke helt inn i trådene her ang. ukens vekt og mål om å gå ned, så de ligger jeg unna, men i dag smilte jeg når jeg hadde gått opp 1 kg den siste uken. Flott! Assistenten min smilte stort i dag da jeg sa det og sa "fortsett slik" og vi feiret det hele med hver vår bagett på Baker Brun. Nå har jeg nettopp spist andre halvdel av bagetten min fordi den ble for stor å spise opp der og da. Fin som kveldsmat

Og 1. februar var ikke en gledens dag når det gjelder vekt. Jeg har gått ned. Har nettopp kommet hjem fra et sykehusopphold og har gått ned på 41-tallet. Gått ned nesten 2,5 kg på en uke. BMI-kalkulatoren viser 16,8 akkurat nå. Dette er lite gøy  Men på sykehuset ble jeg i det minste henvist til ernæringsfysiolog som jeg skal til 20. februar. Samboeren min skal bli med. Om ikke annet, så til hjelp for å huske fordi jeg husker dårlig pga. epilepsien.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Og 1. februar var ikke en gledens dag når det gjelder vekt. Jeg har gått ned. Har nettopp kommet hjem fra et sykehusopphold og har gått ned på 41-tallet. Gått ned nesten 2,5 kg på en uke. BMI-kalkulatoren viser 16,8 akkurat nå. Dette er lite gøy  Men på sykehuset ble jeg i det minste henvist til ernæringsfysiolog som jeg skal til 20. februar. Samboeren min skal bli med. Om ikke annet, så til hjelp for å huske fordi jeg husker dårlig pga. epilepsien.

Vil du si noe om hvorfor du er så tynn? Ligger det sykdom bak? Føler med deg  

Anonymkode: 8d8d3...c42

[Eva Sofie]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du si noe om hvorfor du er så tynn? Ligger det sykdom bak? Føler med deg  

Anonymkode: 8d8d3...c42

Hovedsakelig fordi jeg har problemer med å få i meg mat. Jeg og psykologen har lenge tenkt det skyldes traumer, men vi ser nå på andre mulige forklaringer til hvorfor jeg får brekninger og hvorfor jeg ikke klarer visse typer konsistenser på maten. Men jeg merker jo selv at jeg vender kroppen til å gå sulten. Jeg har lyst på mat og er sulten, men vet at det medfører så mye ubehag å spise at jeg lar være og går heller sulten - det ubehaget er å foretrekke. Det er en ond sirkel å komme inn i og jeg må bryte den. Epler er noe som går an å spise for meg, det har en fin konsistens, så epler har jeg bestemt meg for at det skal gå noen av fremover hver dag. Nå har jeg motet meg opp til å spise mitt første måltid i dag. Det er en kamp dette...

[Eva Sofie]

I går kveld laget vi taco. Ikke en vanlig taco, men med litt andre ingredienser enn det man
ellers ser i tacoskålene. Agurk, paprika, perletomater, fersk ananas, appelsin, eple og druer. Av kjøtt valgte vi kylling og bacon. I tillegg hadde jeg en mango- og jordbærsalsa liggende i fryseren fra tidligere som jeg tok opp (raskt og enkelt) og som smakte utmerket. Laget også guakamole. Jeg valgte å gjøre noen tilpasninger for meg slik at det skulle bli lettere for meg å få ned maten. Vi laget til to boller slik at vi samlet de minst fuktige ingrediensene som agurk, paprika, eple og druer i en skål som vi begge forsynte oss av og de øvrige ingrediensene som var litt bløtere i en annen skål som bare var til samboeren min. Jeg var forsiktig med mango- og jordbærsalsaen og jeg hadde ikke på guacamole, men jeg laget det kun til samboeren min. Dette viste seg å fungere perfekt. Jeg har ikke klart å spise så mye på over ett år! Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte og samboeren min var et eneste stort smil. Det var en så fantastisk følelse å kunne spise uten å få problemer. Uten å få brekninger og kvelningsfornemmelser. Uten å begynne å gråte og at måltidet blir et mareritt å få ned. Både jeg og samboeren min var enige om at slike tilpasninger som dette måtte vi forsøke å gjøre mer av der det er mulig og taco må vi helt klart ha oftere.

Nå spiser jeg mer sveler til frokost fordi jeg ikke klarer konsistensen til brød så lenge det ikke er stekt og det er veldig mange ikke-smørepålegg jeg ikke klarer. Sveler er jo dessuten "feitende". Tester ut ulikt pålegg som kanskje ikke er vanlig å assosiere på sveler, men det er faktisk fint mulig og det smaker ikke så verst. I går hadde jeg speilegg på to sveler og i dag hadde jeg et tykt lag med Ha-på på to sveler. Syltetøy går fint og jeg prøver meg frem med ulike typer syltetøy. Jeg har også planer om å prøve peanøttsmør og ulike typer sjokolade- og nøttepålegg. Man kan jo også lage en del av disse selv. Jeg har en del oppskrifter på det liggende.

Det går lit fremover, selv om vekten nå oftere viser lave hekto på 41 kg enn 42 kg dessverre. Ernæringsfysiologen ville at jeg skulle spise 5 måltider til dagen. Jeg har innsett at det er for bamisiøst for meg akkurat nå. Jeg begynner i det små med to måltider, så får jeg sakte bygge meg opp mot tre og klatre meg oppover. Nevrologen ønsket ikke å seponere Topimax, men heller øke dosen pga. mine fokale anfall på tross av vektnedgangen.

[Eva Sofie]

Jeg ser på kostplanen min fra ernæringsfysiologen. Jeg fikk en utfordring fra terapeuten min om å øke fra to måltider og opp til tre måltider i døgnet. Utsette meg for det ubehaget det er å spise. Frem til nå har jeg sett på det å spise vært et nødvendig onde, noe jeg gruer meg til, noe jeg er glad og lettet over at jeg er ferdig med hver eneste dag - og så begynner det på nytt neste dag. Jeg har klart å få i meg to måltider kanskje litt oftere enn annenhver dag de siste ukene. Men det føles greit å få den utfordringen nå med å skulle øke opp til tre måltider. Jeg tror jeg er klar for det.  Hadde det vært for 5-6 uker siden, hadde det vært for tidlig, for da hadde jeg nettopp innført to måltider til dagen etter samtalen med ernæringsfysiologen. Jeg er på vei. Halvveis mot målet om 5 måltider til dagen som var målet med kostplanen.

Men jeg ser på journalnotatet fra ernæringsfysiologen og hva som er mulige måltider å gjennomføre akkurat nå. Hva som er lettest å gjennomføre. Jeg tror det blir smoothiee eller noe varmt å drikke (gjerne beriket).

[Eva Sofie]

Dette er ingen glede, men det tilhører denne trådens emne likevel. Jeg begynte å gråte da jeg gikk på vekten i dag tidlig - av fortvilelse og redsel. For første gang viste den 39-tallet og jeg har nå en BMI på 15,8 etter hva jeg kan se på BMI-kalkulatoren til Norsk Helseinformatikk. Jeg kan trolig ikke tilskrive en markant vektnedgang det siste døgnet lite væskeinntak heller, for jeg har i det minste drukket godt. Det er bare spisingen det går åt skogen med for tiden, enda jeg har fått vedtak om næringsdrikker på blå resept. Jeg blander fortid og nåtid og alt blir kaos i hodet. Det er sikkert vanskelig å forstå for en som er utenfor mitt hode, men jeg og psykologen min forstår meg og det er det viktigste for meg. Legen har forskrevet medisiner som øker appetitten min som jeg fortsatt tar fordi jeg gjerne vil forsøke alt som prøves kan for å bedre på situasjonen, men jeg føler at det gjør det hele verre for meg psykisk sett. Mer sultfølelse å kjempe mot fordi jeg ikke klarer en del konsistenser, håndterer å svelge og ha mat i munnen.

Jeg ble først sint på den helvetes vekten som viste meg uønskede tall, men så ble jeg fortvilt og lei meg over sanne fakta og nå har jeg grått i en halv time sammenhengende. En positiv ting, midt i alt, er at jeg ikke har noen som helst trang lenger til å avlede vanskelige og vonde følelser med selvdestruktive handlinger. For første gang på fire år har jeg sendt en SMS til psykologen min på en lørdag. Han har sagt at jeg kan få lov til det i svært vanskelige tilfeller.

Endret 2. mai 2020 av Eva Sofie

[Glitter]

Huff. Jeg håper du og de som følger deg opp finner en løsning så du slipper sondeernæring. 

I dag er det ny uke og nye muligheter. Jeg må spise mindre, du må prøve å få i deg mer. ❤

[Eva Sofie]

På 4.5.2020 den 11.36, Glitter skrev:

Huff. Jeg håper du og de som følger deg opp finner en løsning så du slipper sondeernæring. 

I dag er det ny uke og nye muligheter. Jeg må spise mindre, du må prøve å få i deg mer. ❤

Takk. Det som er mest fortvilende nå, er at jeg har blitt rammet av en lammende depresjon. Den kom snikende på tirsdag/onsdag en gang. Gråter mye, håpløshetstanker, nedvurderer meg selv osv., men heldigvis ingen tanker om å avslutte livet. Denne depresjonen ser jeg i klar sammenheng med dårlig ernæring. Jeg har tatt kontakt med ernæringsfysiologen som ba meg kontakte henne dersom jeg gikk ned i vekt etter forrige møte i februar, og hun skal ringe meg opp i løpet av dagen i dag. Jeg vet ikke hva hun kan gjøre for meg akkurat nå, men noe må vi finne på. Dette kan ikke fortsette slik.

[Glitter]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Takk. Det som er mest fortvilende nå, er at jeg har blitt rammet av en lammende depresjon. Den kom snikende på tirsdag/onsdag en gang. Gråter mye, håpløshetstanker, nedvurderer meg selv osv., men heldigvis ingen tanker om å avslutte livet. Denne depresjonen ser jeg i klar sammenheng med dårlig ernæring. Jeg har tatt kontakt med ernæringsfysiologen som ba meg kontakte henne dersom jeg gikk ned i vekt etter forrige møte i februar, og hun skal ringe meg opp i løpet av dagen i dag. Jeg vet ikke hva hun kan gjøre for meg akkurat nå, men noe må vi finne på. Dette kan ikke fortsette slik.

Klem til deg! ❤

[Eva Sofie]

Jeg sa til ernæringsfysiologen i dag at jeg ønsket å få hjelp før underernæringen gikk for langt og førte til uopprettelige skader. Hun tenkte at jeg nå hadde forsøkt såpass mange ting og at situasjonen ikke så ut til å bedre seg med det første. Hun tenkte da at sondeernæring var den beste løsningen for meg og hun skulle få fastlegen til å sende henvisning til sykehuset. Det er ingen ønsket situasjon å gå med sonde heller, men jeg ønsker heller ikke at jeg skal få varige skader av dette, og da å velge mellom pest eller kolera... Heldigvis kan jeg spise vanlig mat i tillegg når jeg går med sonde og det er jeg glad for. Sondeernæringen sørger for et grunnleggende dagsbehov, og trolig vil jeg også gå opp i vekt av det etter nå å kun ha gått ned i vekt i halvannet år.

Det at jeg ikke får til å spise er ikke viljestyrt som mange kan villedes til å tro, men det skyldes rett og slett flashbacks enkelt sagt som gir disse utslagene. Og det at jeg har foreldre som forsøker å støtte opp, men i god vilje ender opp med å gjøre det motsatte, er tungt å leve med i det daglige. Mye fortvilelse og tårer og dagboken er fin å dele frustrasjonen med.

[Glitter]

Det kan nok ut være lurt av deg å takke ja til sonde akkurat nå ja. En slags krykke til du lærer deg å gå.  Det er vel en måte å se det på. Framfor noen form for nederlag. Men jeg skjønner det må være fortvilende at det må så drastiske tiltak til. 

[AnonymBruker]

Jeg kan jo ikke noe om det, og jeg kan ikke forestille meg situasjonen du er i, men jeg ble litt lettet over at du skal få sonde, det høres tryggere ut i mine ører enn sånn det er nå. Da får du vel i hvert fall sikret det viktigste fysisk, antar jeg.  ❤️ 

Anonymkode: a91e1...8e1