Lykkeskalaen: Hvor lykkelig er du?

[AnonymBruker]

På en skala fra 0 til 10?

Snittet i Norge er 7,5. Snittet for hele verden er 5,4.

Anonymkode: fd882...0f9

[Glitter]

I dårlige perioder 0-1. I bedre perioder...3 kanskje? Prøver å gjøre noe med det da. 

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

På en skala fra 0 til 10?

Snittet i Norge er 7,5. Snittet for hele verden er 5,4.

Anonymkode: fd882...0f9

8-9?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ulykkelig. Lengter sånn etter å være glad, ha håp, være begeistret over noe. Mest  av alt lengter jeg etter å ha forventning til noe som helst. Glede meg til noe. Jeg har mye å være glad for egentlig. God økonomi, familie, fint hus, kan reise på ferie osv. Men er likevell på ca 2 på lykkeskalaen. 

Anonymkode: b3f28...329

[AnonymBruker]

Min lykkeskala flytter seg hele tiden. Kan være veldig blid og fornøyd. Så kommer det bekymringstanker. Veldig mye bekymringstanker. 

 

Anonymkode: ace99...da0

[påskelilje]

Er ganske stabil på hvordan jeg har det i hverdagen. Opplever ordet lykke som et litt voldsomt, berusende ord, og jeg vet ikke helt om jeg føler meg direkte lykkelig hver eneste dag. Men jeg har det bra, har en meningsfull hverdag og et avklart og greit forhold til meg selv.

Ligger vel da kanskje på 8 eller 9?

For noen år siden hadde jeg det veldig tungt en periode. Følelsen av avmakt og fortvilelse var nesten lammende. Tenker at jeg da lå på 2-3.

[Nicklusheletida]

Jeg klarer ikke sette noe tall på det, da det kan variere. 

Jeg synes at jeg så langt har vært heldig med livet mitt. Noe er flax og noe av grunnen er min egen skyld. Jeg har hatt flax med foreldrene mine og den barndommen de har gitt meg. Barndom og ungdomstid var god. 

Etter dette består livet av mange valg man skal ta og jeg synes at jeg har tatt en del riktige valg som gjør at livet har blitt bra. Jeg ble skilt etter over 20 år, men valget jeg tok var riktig der og da og for mange år frem i tid. At det skulle gå gradvis nedover de siste årene og til slutt ble skikkelig ille, kunne jeg ikke forutse. Etter skilsmissen da jeg hadde det dårlig, kunne jeg velge å holde på bitterheten eller fokusere fremover og gjøre det beste ut av det. Jeg valgte etter hvert å se fremover og trøste meg med at vi  hadde gitt ungene en bra oppvekst tross det turbulente på slutten. 

Livet ble i fortsettelsen også bra, da jeg hadde flax med kjæresten jeg traff. Eller det var kanskje ikke bare flax . Det var jo et valg jeg tok det også. At fortsettelsen skal bli bra handler også om valg fra begges side. 

Så velger man jo sine venner, man velger jobb, man velger selv hvordan man styrer sin økonomi. Mange av mine valg har vist seg å være gode om det er lov å få si det ?

Livet kan innimellom skape litt krøll for alle dessverre og det har det gjort for meg også. Noen ganger føles det ut som alt skjer på en gang, men så lenge man kommer seg i gjennom det, får man bare finne seg i at det er slik det er noen ganger. 

 

Endret 6. februar 2020 av Nicklusheletida
.

[AnonymBruker]

Jeg er i en (langvarig) byggeprosess. Jeg har vært på lik null. Nå er jeg på 5-6. Det går sakte men sikkert fremover. Veien er lang og kronglete, men det går fremover.

Anonymkode: c6a70...c27

[Gjest Edgar den kule]

Vil si 6-7

[Nicklusheletida]

14 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg klarer ikke sette noe tall på det, da det kan variere. 

Jeg synes at jeg så langt har vært heldig med livet mitt. Noe er flax og noe av grunnen er min egen skyld. Jeg har hatt flax med foreldrene mine og den barndommen de har gitt meg. Barndom og ungdomstid var god. 

Etter dette består livet av mange valg man skal ta og jeg synes at jeg har tatt en del riktige valg som gjør at livet har blitt bra. Jeg ble skilt etter over 20 år, men valget jeg tok var riktig der og da og for mange år frem i tid. At det skulle gå gradvis nedover de siste årene og til slutt ble skikkelig ille, kunne jeg ikke forutse. Etter skilsmissen da jeg hadde det dårlig, kunne jeg velge å holde på bitterheten eller fokusere fremover og gjøre det beste ut av det. Jeg valgte etter hvert å se fremover og trøste meg med at vi  hadde gitt ungene en bra oppvekst tross det turbulente på slutten. 

Livet ble i fortsettelsen også bra, da jeg hadde flax med kjæresten jeg traff. Eller det var kanskje ikke bare flax . Det var jo et valg jeg tok det også. At fortsettelsen skal bli bra handler også om valg fra begges side. 

Så velger man jo sine venner, man velger jobb, man velger selv hvordan man styrer sin økonomi. Mange av mine valg har vist seg å være gode om det er lov å få si det ?

Livet kan innimellom skape litt krøll for alle dessverre og det har det gjort for meg også. Noen ganger føles det ut som alt skjer på en gang, men så lenge man kommer seg i gjennom det, får man bare finne seg i at det er slik det er noen ganger. 

 

Og så må jeg ikke glemme og nevne at jeg har vært heldig med helsa som er det aller viktigste. Det er flax. 

[Kayia]

Jeg kjenner meg igjen i det Nicklus sier, og har nok både hatt øyeblikk nede på en svak 3’er, og øyeblikk med full 10’er. 

På det jevne er jeg en sterk 7-er tror jeg, men kan svinge fra 6 og til 8/9 - alt etter hva skjer med og rundt meg. Jeg er både en tenker og et følelsesmenneske, og selv om jeg er grunnleggende optimistisk anlagt og liker å se framover, blir jeg påvirket av bekymring når noe skjer. Nå har feks min mor mye smerter og plager, og jeg kjenner at min bekymring for henne, kombinert med stor arbeidsmengde og mye stress på jobb som gjør at jeg ikke kan være hos henne så mye som jeg syns jeg burde, påvirker meg følelsesmessig. Det er ikke lykkenivå 9 jeg kjenner på når jeg legger meg om kveldene akkurat nå. 

Endret 6. februar 2020 av Kayia

[Nicklusheletida]

7 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg kjenner meg igjen i det Nicklus sier, og har nok både hatt øyeblikk nede på en svak 3’er, og øyeblikk med full 10’er. 

På det jevne er jeg en sterk 7-er tror jeg, men kan svinge fra 6 og til 8/9 - alt etter hva skjer med og rundt meg. Jeg er både en tenker og et følelsesmenneske, og selv om jeg er grunnleggende optimistisk anlagt og liker å se framover, blir jeg påvirket av bekymring når noe skjer. Nå har feks min mor mye smerter og plager, og jeg kjenner at min bekymring for henne, kombinert med stor arbeidsmengde og mye stress på jobb som gjør at jeg ikke kan være hos henne så mye som jeg syns jeg burde, påvirker meg følelsesmessig. Det er ikke lykkenivå 9 jeg kjenner på når jeg legger meg om kveldene akkurat nå. 

Klem til deg.  Kjenner meg igjen. Det har vært det samme med min far, men så døde svigermor midt i dette og det måtte prioriteres først og det er ingen god følelse og føle at man skulle vært to steder på en gang. 

[Kayia]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Klem til deg.  Kjenner meg igjen. Det har vært det samme med min far, men så døde svigermor midt i dette og det måtte prioriteres først og det er ingen god følelse og føle at man skulle vært to steder på en gang. 

Takk for klemmen, og kondolerer og klem tilbake ❤️
Huff, det er så trasig når generasjonen over oss blir gamle og syke syns jeg. Jeg syns mamma ble gammel nesten over natten, men ser jo at det bare er jeg som ikke helt har villet (inn)sett at hun er gradvis svekket de siste årene. Hun var ganske så mye sprekere bare for to år siden.

[AnonymBruker]

9 timer siden, påskelilje skrev:

Er ganske stabil på hvordan jeg har det i hverdagen. Opplever ordet lykke som et litt voldsomt, berusende ord, og jeg vet ikke helt om jeg føler meg direkte lykkelig hver eneste dag.

Kanskje bedre å kalle det "fornøydhetsskala" eller "tilfredshetskala".

Anonymkode: f5cb7...f50

[Nicklusheletida]

25 minutter siden, Kayia skrev:

Takk for klemmen, og kondolerer og klem tilbake ❤️
Huff, det er så trasig når generasjonen over oss blir gamle og syke syns jeg. Jeg syns mamma ble gammel nesten over natten, men ser jo at det bare er jeg som ikke helt har villet (inn)sett at hun er gradvis svekket de siste årene. Hun var ganske så mye sprekere bare for to år siden.

Ja, ting kan skje fort dessverre. Jeg og samboer snakket om det før jul da vi planla juleselskap på forskjellige dager for hans og min familie og lurte på om vi hadde tatt oss vann over hodet. Husket at vi snakket om at vi var i en generasjon nå som skal ta vare på både de gamle og de unge, men at vi aldri vet hvor lenge vi har de gamle blant oss og at vi måtte tåle å blitt litt slitne. 

Svigermor var i storform 3 juledag, så glad og takknemlig. Plutselig etter jul var det over. Hun ble nesten 89, men det skjedde så brått. 

[Eva Sofie]

Dette kan svinge noe, men heldigvis ikke så ofte som tidligere. Jeg tror jeg ligger høyt oppe på skalaen til å gå ukentlig i behandling og være i behov av langtidsterapi enda. På det jevne nå for tiden ligger jeg på 8-9 vil jeg tro takket være at jeg er i en stabil og god behandlersituasjon, har en trygg hverdag, snill samboer, slipper å bekymre meg for hverdagens gjøremål osv., men plutselig kan jeg ramle brått ned til en 3-er som oftest er utløst av konkrete hendelser i livet mitt. I juni i fjor var jeg på 0 og våknet opp på mitt eget bad 20 timer etter at jeg hadde tatt en overdose utløst av ytre faktorer 6 uker tidligere. Men tre-fire dager senere igjen var jeg på 8-9 igjen og siden har jeg vært der med enkelte dager eller timer på omtrent 3-tallet. Jeg føler meg egentlig heldig som ligger så høyt, for i tillegg til psykisk lidelse, har jeg også en del somatiske helseproblemer og funksjonsnedsettelser å leve med i hverdagen som gjør meg til dels avhengig av bistand fra mennesker rundt meg og et godt fungerende hjelpeapparat.

Kort og godt: Fornøyd med livet

[Trollings]

2 eller 3 tror jeg , men vanskelig å sette et tall på det da  

[Kayia]

14 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, ting kan skje fort dessverre. Jeg og samboer snakket om det før jul da vi planla juleselskap på forskjellige dager for hans og min familie og lurte på om vi hadde tatt oss vann over hodet. Husket at vi snakket om at vi var i en generasjon nå som skal ta vare på både de gamle og de unge, men at vi aldri vet hvor lenge vi har de gamle blant oss og at vi måtte tåle å blitt litt slitne. 

Svigermor var i storform 3 juledag, så glad og takknemlig. Plutselig etter jul var det over. Hun ble nesten 89, men det skjedde så brått. 

Høres veldig likt ut. Jeg blir så opptatt av at mamma og jr skal få tid sammen også, er redd det plutselig skal være for sent 😕 Ikke så lett, han er opptatt med studier og jobb og hun er ikke så mobil akkurat nå. Blir en del grubling og mange telefonsamtaler gitt...

[Aspergers Inc.]

2 til vanlig. 3-4 på en god dag.

[Fionys]

Jeg er ganske lavt på skalaen, men det varierer litt.