Kan du huske hvem du var

[Notpuk]

før verden fortalte deg hvordan du skulle være?

[stjernestøv]

7 minutter siden, Notpuk skrev:

før verden fortalte deg hvordan du skulle være?

Ja. 

[Janus30]

32 minutter siden, Notpuk skrev:

før verden fortalte deg hvordan du skulle være?

Hvem er verden? 

[Notpuk]

Ingen spesiell. Mer en betegnelse på samfunnet vi lever i😉

[Notpuk]

42 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja. 

Vil du si mer om det?

[Gjest Fastnick]

Det synes jeg var et interessant spørsmål, og det vil jeg forsøke å tenke på!

[stjernestøv]

21 minutter siden, Notpuk skrev:

Vil du si mer om det?

Jeg var uten fordommer og uten angst,men så lærte jeg noe annet. Men de klarte ikke lære meg å ha fordommer,men masse angst det fikk jeg. Lærte at alt er farlig. 

[Notpuk]

32 minutter siden, Fastnick skrev:

Det synes jeg var et interessant spørsmål, og det vil jeg forsøke å tenke på!

👍 Håpet mitt var å få folk til å reflektere. Hva har vært med på å forme deg til den du er i dag. Tilfeldigheter? Samfunnets normer? Etc.

[cilie]

Ja, jeg tror jeg var et lykkelig barn.

[Fionys]

Jeg har alltid vært den samme. Selv om jeg nå er sliten, trøtt og mangler energi så har jeg ikke forandret meg som person. I perioder der jeg er dårlig psykisk så kan jeg føle og tenke litt annerledes, men vil si jeg er samme person. Da jeg hadde en beintransplantasjon, så vidt kunne gå og det ble en del begrensninger i noen måneder så var jeg jo samme person. Jeg likt veldig godt å gå på ski da jeg var barn og ungdom, men som voksen liker jeg det ikke. Nå liker jeg andre ting som jeg ikke likte da jeg var barn og ungdom, men vil si at jeg er samme person fremdeles. Selvfølgelig så tenker og føler jeg på en litt annen måte enn jeg gjorde tidligere i livet.

Det er jo forskjellige faser i livet, barndommen, ungdommen, ung voksen, voksen osv. Man lærer og erfarer opp igjen årene og ting endres. Man kan for eksempel ikke forvente at som voksen skal livet være som da man var ungdom, det ville vært rart hvis det hadde vært sånn. 

[emilie321]

Jeg ble dessverre tidlig formet av mine foreldre. Fikk stadig høre at jeg aldri gjorde noe bra nok. Eller hvis jeg ikke gjorde sånn eller sånn, så var de ikke glad i meg. Kan ikke huske at jeg noen gang satt på fanget eller fått klem. Gråte var det heller ikke lov til hos oss. + mye annet dritt som hendte. Husker at jeg alt som 5 åring tenkte mye på hva som var vitsen med å leve.

På grunn av det som har hendt så har jeg vel aldri vært helt meg selv. Det fikk jeg ikke lov til.  Den jeg er nå (i friskere perioder) er vel mer lik den jeg egentlig er (Når jeg tørr å være meg selv)

 

[AnonymBruker]

Alltid visst hva jeg ville og ønsket ja.

Anonymkode: 1c7ab...ab3

[Worrisome Plenty]

Jeg ble aldri slik jeg skulle vært. Så nei.

[AnonymBruker]

Nei. Men jeg jobber for å finne meg selv. 

Anonymkode: 9d13d...fed

[Glitter]

Jeg har aldri hatt en følelse av å være, eller kunne være den jeg er. Alltid følt meg malplassert i verden. Alltid følt meg utrygg. Og de siste årene mer enn noe annet har jeg for alvor mistet meg selv. Prøver å finne veien tilbake, men hvordan finne veien når jeg egentlig alltid har vært bortkommen? 

[Trine]

Jeg var vel den samme som nå. Den som heller var sammen med hunden enn andre mennesker. Sammen med andre har jeg nok aldri vært den jeg er. Eller, jeg var vel sikkert det da jeg var 1 år, men det husker jeg ingenting av. Verden begynner ganske tidlig å fortelle deg hvordan du skal være.

[Notpuk]

På 8.2.2020 den 16.42, emilie321 skrev:

Jeg ble dessverre tidlig formet av mine foreldre. Fikk stadig høre at jeg aldri gjorde noe bra nok. Eller hvis jeg ikke gjorde sånn eller sånn, så var de ikke glad i meg. Kan ikke huske at jeg noen gang satt på fanget eller fått klem. Gråte var det heller ikke lov til hos oss. + mye annet dritt som hendte. Husker at jeg alt som 5 åring tenkte mye på hva som var vitsen med å leve.

På grunn av det som har hendt så har jeg vel aldri vært helt meg selv. Det fikk jeg ikke lov til.  Den jeg er nå (i friskere perioder) er vel mer lik den jeg egentlig er (Når jeg tørr å være meg selv)

 

Leit å høre😔 Stå på! Tørr å vær deg selv! Om du ikke oppnår anerkjennelse fra foreldrene dine, så kommer du nok til å få det av de som blir kjent med deg fordi du er den du er😊

[Notpuk]

På 8.2.2020 den 23.14, Trine skrev:

Verden begynner ganske tidlig å fortelle deg hvordan du skal være.

Ja, på godt og vondt, dessverre.

[Notpuk]

På 8.2.2020 den 22.44, Glitter skrev:

Jeg har aldri hatt en følelse av å være, eller kunne være den jeg er. Alltid følt meg malplassert i verden. Alltid følt meg utrygg. Og de siste årene mer enn noe annet har jeg for alvor mistet meg selv. Prøver å finne veien tilbake, men hvordan finne veien når jeg egentlig alltid har vært bortkommen? 

Godt spørsmål. Dessverre har jeg ikke noe godt svar. Uansett, lykke til! Håper du finner DIN veg.