Gå til innhold

Ingen fremtid med Asperger?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Fastnick

Nå vet jeg ikke om det er du som skrev at du har ganske mye oppfølging av ulike hjelpeinstanser? 

Jeg synes du må si ifra til dem eller til fastlegen om at du går med selvmordstanker. Jeg tror du kan få hjelp, så ikke gi opp! Livet ditt kan bli bedre med riktig hjelp! 

7 minutter siden, Fastnick skrev:

Nå vet jeg ikke om det er du som skrev at du har ganske mye oppfølging av ulike hjelpeinstanser? 

Jeg synes du må si ifra til dem eller til fastlegen om at du går med selvmordstanker. Jeg tror du kan få hjelp, så ikke gi opp! Livet ditt kan bli bedre med riktig hjelp! 

Jeg kan aldri bli den jeg vil. Hele livet tar jeg bare til takke med det jeg kan få. Og det er ikke slik at det er åpenbart at jeg ikke kan. Det er ettersom man bruker tid med meg eller observere meg. Alltid alltid!!!!! Må jeg tilbake til det samme gamle kjedelige. Slik har hele livet vært. Har gledet meg til ting. Følt at det endelig skjer forandringer. Men nei, jeg må holde meg til det samme gamle...

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Gjest Fastnick

Hvis det kan være noen trøst så er det mange av oss uten Asperger som også må stå i det "gamle, kjedelige" og ta til takke med det vi kan få! 

Ikke alle kan få drømmejobben, men må bare ta til takke med det som byr seg av andre jobbmuligheter  Jeg ønsker meg ny bil, men enn så lenge må jeg ta til takke med det gamle skrapet jeg kjører rundt i. Jeg ønsker meg et par utenlandsferier i året, men må ta til takke med 1 gang hvert tredje år. Osv. 

Ingen kan få alt de ønsker seg, man må rett og slett bare ta til takke med det man tross alt får og har, selv om det kan føles lite. Det vil alltid være andre som er rikere, penere, har bedre jobb, osv. Men sett i den store sammenhengen er vi uansett heldige her i Norge og har det veldig bra, Asperger eller ikke. 

Så mitt råd er: Senk kravene og prøv å glede deg over det du allerede har og det du kan få utifra forutsetningene. For det må vi alle. 

1 time siden, Fastnick skrev:

Hvis det kan være noen trøst så er det mange av oss uten Asperger som også må stå i det "gamle, kjedelige" og ta til takke med det vi kan få! 

Ikke alle kan få drømmejobben, men må bare ta til takke med det som byr seg av andre jobbmuligheter  Jeg ønsker meg ny bil, men enn så lenge må jeg ta til takke med det gamle skrapet jeg kjører rundt i. Jeg ønsker meg et par utenlandsferier i året, men må ta til takke med 1 gang hvert tredje år. Osv. 

Ingen kan få alt de ønsker seg, man må rett og slett bare ta til takke med det man tross alt får og har, selv om det kan føles lite. Det vil alltid være andre som er rikere, penere, har bedre jobb, osv. Men sett i den store sammenhengen er vi uansett heldige her i Norge og har det veldig bra, Asperger eller ikke. 

Så mitt råd er: Senk kravene og prøv å glede deg over det du allerede har og det du kan få utifra forutsetningene. For det må vi alle. 

Men dere «senk kravene» folk er så gørr kjedelige. Jeg ser jo hvilke muligheter livet byr på for mange. Men tror de er født med en slik energi der de har lett for å tiltrekke seg. I mitt liv virker det ofte som noe nytt skjer, men det faller alltid tilbake på det gamle. Skulle flytte fra det lille drittsteder ved 3 anledninger når jeg var barn, men mamma trakk seg hele tiden så vi ble værende.

Vi har hatt planer om både utlandsturer og diverse opp gjennom årene, men folk avlyser og slik er det hele tiden .

Jeg kan liksom aldri oppleve noe. Jeg forelsket meg også i utlandet, men tenker at ei som meg kan jo ikke satse på en der. Jeg er jo ei som bare må ta det gamle kjedelige. Tror sikkert jeg bare må ta den mannen jeg får og, for ingen mann er interessant for meg her. Mens andre kan bare velge mannen de vil ha.

 

Du har rett i at det ikke trenger å være en diagnose som gjør det. Men hva om det er energier vi er født med? Hvordan bli kvitt dem?

Anonymkode: 9f5aa...2f4

1 time siden, Fastnick skrev:

Hvis det kan være noen trøst så er det mange av oss uten Asperger som også må stå i det "gamle, kjedelige" og ta til takke med det vi kan få! 

Ikke alle kan få drømmejobben, men må bare ta til takke med det som byr seg av andre jobbmuligheter  Jeg ønsker meg ny bil, men enn så lenge må jeg ta til takke med det gamle skrapet jeg kjører rundt i. Jeg ønsker meg et par utenlandsferier i året, men må ta til takke med 1 gang hvert tredje år. Osv. 

Ingen kan få alt de ønsker seg, man må rett og slett bare ta til takke med det man tross alt får og har, selv om det kan føles lite. Det vil alltid være andre som er rikere, penere, har bedre jobb, osv. Men sett i den store sammenhengen er vi uansett heldige her i Norge og har det veldig bra, Asperger eller ikke. 

Så mitt råd er: Senk kravene og prøv å glede deg over det du allerede har og det du kan få utifra forutsetningene. For det må vi alle. 

Poenget er liksom å forandre forutsetningene da

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, vi er realistiske.

Anonymkode: af905...e0e

Du vet ingenting om hva som er realistisk for andre da.

men er det slik at man rett og slett ikke bør tro på seg selv? Kanskje bare se for seg et kjedelig liv? Virker som jo mer negativ man er jo mer realistisk er man. 
 

Så lav standard det er på realiteten! Så utrolig lite livet byr på!

Anonymkode: 9f5aa...2f4

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ingenting om hva som er realistisk for andre da.

men er det slik at man rett og slett ikke bør tro på seg selv? Kanskje bare se for seg et kjedelig liv? Virker som jo mer negativ man er jo mer realistisk er man. 
 

Så lav standard det er på realiteten! Så utrolig lite livet byr på!

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Du får flytte til Tyrkia da hvis det er det du vil?

Anonymkode: af905...e0e

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere «senk kravene» folk er så gørr kjedelige. Jeg ser jo hvilke muligheter livet byr på for mange. Men tror de er født med en slik energi der de har lett for å tiltrekke seg. I mitt liv virker det ofte som noe nytt skjer, men det faller alltid tilbake på det gamle. Skulle flytte fra det lille drittsteder ved 3 anledninger når jeg var barn, men mamma trakk seg hele tiden så vi ble værende.

Vi har hatt planer om både utlandsturer og diverse opp gjennom årene, men folk avlyser og slik er det hele tiden .

Jeg kan liksom aldri oppleve noe. Jeg forelsket meg også i utlandet, men tenker at ei som meg kan jo ikke satse på en der. Jeg er jo ei som bare må ta det gamle kjedelige. Tror sikkert jeg bare må ta den mannen jeg får og, for ingen mann er interessant for meg her. Mens andre kan bare velge mannen de vil ha.

 

Du har rett i at det ikke trenger å være en diagnose som gjør det. Men hva om det er energier vi er født med? Hvordan bli kvitt dem?

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Vet du hva? Jeg synes du skal holde deg for god til å kategorisere oss/de som har skrevet det med å senke kravene til deg selv som kjedelige. Du får alltid masse tilbakemeldinger, men du ser ikke ut til å sette noe som helst pris på det. 

Greit nok at du ikke ønsker å senke forventningene, og hvem vet om det er noe du må eller ikke i realiteten, men det er nå stort sett bare velmenende råd du får her. Enten du liker rådene eller ikke. 

Jeg har heller ingen fremtid med min aspeger. Ikke har jeg hatt jobb før, ikke har jeg venner lg jeg kommer aldri til å få kjæreste heller. 

Ts, kanskje du har en alvorligere grad av asperger? Det er så mange med vissnok asperger som lever helt normale liv uten noe tilsynelatende problemer. Jeg tror ikke disse egentlig har asperger de er bare litt annerledes fra normalen, litt mer introverte kanskje.

Anonymkode: 53fd3...6e4

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ingen fremtid med min aspeger. Ikke har jeg hatt jobb før, ikke har jeg venner lg jeg kommer aldri til å få kjæreste heller. 

Ts, kanskje du har en alvorligere grad av asperger? Det er så mange med vissnok asperger som lever helt normale liv uten noe tilsynelatende problemer. Jeg tror ikke disse egentlig har asperger de er bare litt annerledes fra normalen, litt mer introverte kanskje.

Anonymkode: 53fd3...6e4

Jeg er interessert i å være sosial. Jeg har fått kontakter også, men alt har gått skeis hele tiden. Fordi jeg trekker meg. Er redd for at jeg skal bli for lavstatus. Jeg lærer heller ikke lett slik som mange andre. Har prøvd å lære er 3.språk i 2 år nå. Selvfølgelig har jeg falt av. Men jeg er sikker på andre kunne klart det ila et år.

kjennes bare som omverden er stengt. Og jeg fikk ikke ta mitt livs største valg da jeg valgte den mannen jeg møtte. En ny verden på alle måter. Jeg var i Tyrkia som jeg trivdes. Men så skjer det ting som jeg må sakte men sikkert tilbake til alt jeg er fra. De nye i livet mitt ble liksom ikke, men de gamle har blitt interessert i meg men nå er ikke jeg i dem

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Annonse

Det finns utrolig mange personer med Asperger som lever meningsfulle liv. Noen er uføretrygdet, andre har gjort karriere i ulike fag. Om du googler Kjente personer med Asperger, så finner du mange! (Greta Thunberg er bare én av dem)

Viktig at du snakker med fagfolk om selvmordstankene dine! Det er hjelp å få.

 

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er interessert i å være sosial. Jeg har fått kontakter også, men alt har gått skeis hele tiden. Fordi jeg trekker meg. Er redd for at jeg skal bli for lavstatus. Jeg lærer heller ikke lett slik som mange andre. Har prøvd å lære er 3.språk i 2 år nå. Selvfølgelig har jeg falt av. Men jeg er sikker på andre kunne klart det ila et år.

kjennes bare som omverden er stengt. Og jeg fikk ikke ta mitt livs største valg da jeg valgte den mannen jeg møtte. En ny verden på alle måter. Jeg var i Tyrkia som jeg trivdes. Men så skjer det ting som jeg må sakte men sikkert tilbake til alt jeg er fra. De nye i livet mitt ble liksom ikke, men de gamle har blitt interessert i meg men nå er ikke jeg i dem

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Du lever liksom hele tiden i fortiden og tenker tilbake på hva som kunne vært annerledes. Det som har skjedd tidligere kan du ikke gjøre så mye med. Du er vel blitt 28 år og driver fortsatt å tenker tilbake på vgs osv. Folk som er 28 år pleier å være ferdig med å tenke på vgs og hva de gjorde de første årene etter det. Hva vil du videre nå? Er du ikke gammel nok til å ta egne valg f.eks ved å kontakte han i Tyrkia på nytt. Eller reise på ferie dit hvis du liker tyrkere og syns det er lettere å finne en mann der. Det gjelder etter hvert å innfinne seg med livets realiteter og de mulighetene du faktisk har i forhold til jobb/andre ting. Det må alle gjøre. Alle har sine utfordringer/problemer uansett hvor vellykkede de er. Det gjelder å finne noe du kan jobbe mot som er realistisk for deg å få til. Har du tenkt på å flytte, kanskje det er andre muligheter der? Bor du i en storby eller i hjembygda? Du er i alle fall gammel nok til å ikke la mora di bestemme over deg og ditt liv.

Anonymkode: 6d4e2...425

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er interessert i å være sosial. Jeg har fått kontakter også, men alt har gått skeis hele tiden. Fordi jeg trekker meg. Er redd for at jeg skal bli for lavstatus. Jeg lærer heller ikke lett slik som mange andre. Har prøvd å lære er 3.språk i 2 år nå. Selvfølgelig har jeg falt av. Men jeg er sikker på andre kunne klart det ila et år.

kjennes bare som omverden er stengt. Og jeg fikk ikke ta mitt livs største valg da jeg valgte den mannen jeg møtte. En ny verden på alle måter. Jeg var i Tyrkia som jeg trivdes. Men så skjer det ting som jeg må sakte men sikkert tilbake til alt jeg er fra. De nye i livet mitt ble liksom ikke, men de gamle har blitt interessert i meg men nå er ikke jeg i dem

Anonymkode: 9f5aa...2f4

Du må slutte å se på deg selv som lavstatus! Det er vel ikke mange som ser på andre mennesker som lavstatus. Noen har mye utdannelse, andre lite, det spiller da ikke så stor rolle. Folk som dømmer andre er vel ikke noe å bry seg så veldig mye om. Jeg kjenner folk på jobb med lite eller ingen utdannelse, og noen med Asperger og jeg må si at det som betyr mest er at de er trivelige og greie å prate med og forholde seg til. Det kan vel komme ting i veien for at folk kan ta en lengre høyere utdannelse, ser ikke ned på dem for det. Det er da mange kule hyggelige mennesker som beriker livet mitt som ikke har lang utdanning, akkurat som andre mennesker med lang utdannelse gir meg noe annet. Jeg ville ikke vært foruten noen. 

Anonymkode: 6d4e2...425

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...