Gå til innhold

Jeg har sånn en trang til forandring i livet


Anbefalte innlegg

Og er deprimert fordi livet byr på så lite. Jeg tar meg hele tiden i å lure på; «hvorfor er jeg her nå?» «hva er vitsen med dette?» «hvorfor får jeg det aldri til?» .

I tillegg har ting lett for å bli for kjedelig. Jeg har sånn trang til å forholde meg til utlandet. Jeg vil helst ha utenlandsk kjæreste, slik at evt barn blir 3 språklige og vi har en grunn til å reise hit og dit. 
Jeg øver på flere språk men blir frustrert fordi jeg kanskje tenker jeg aldri vil få bruk for det. 
 

Jeg synes ikke jeg gjør nok. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre heller...

Anonymkode: a43c0...5cd

Fortsetter under...

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og er deprimert fordi livet byr på så lite. Jeg tar meg hele tiden i å lure på; «hvorfor er jeg her nå?» «hva er vitsen med dette?» «hvorfor får jeg det aldri til?» .

I tillegg har ting lett for å bli for kjedelig. Jeg har sånn trang til å forholde meg til utlandet. Jeg vil helst ha utenlandsk kjæreste, slik at evt barn blir 3 språklige og vi har en grunn til å reise hit og dit. 
Jeg øver på flere språk men blir frustrert fordi jeg kanskje tenker jeg aldri vil få bruk for det. 
 

Jeg synes ikke jeg gjør nok. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre heller...

Anonymkode: a43c0...5cd

Det høres ut som om du kunne ha hatt godt av å reise litt rundt omkring og oppleve mer i utlandet, på ferier eller hva med å bo et år i et annet land? 

Anonymkode: 90ccb...03e

På 12.2.2020 den 19.45, AnonymBruker skrev:

Og er deprimert fordi livet byr på så lite. Jeg tar meg hele tiden i å lure på; «hvorfor er jeg her nå?» «hva er vitsen med dette?» «hvorfor får jeg det aldri til?» .

I tillegg har ting lett for å bli for kjedelig. Jeg har sånn trang til å forholde meg til utlandet. Jeg vil helst ha utenlandsk kjæreste, slik at evt barn blir 3 språklige og vi har en grunn til å reise hit og dit. 
Jeg øver på flere språk men blir frustrert fordi jeg kanskje tenker jeg aldri vil få bruk for det. 
 

Jeg synes ikke jeg gjør nok. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre heller...

Anonymkode: a43c0...5cd

Høres ut som du er deprimert og det må du gjøre noe med her og nå, før du evt. reiser eller flytter.  Det er et tegn på depresjon å føle at man må komme seg vekk.

Anonymkode: 4b882...494

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du er deprimert og det må du gjøre noe med her og nå, før du evt. reiser eller flytter.  Det er et tegn på depresjon å føle at man må komme seg vekk.

Anonymkode: 4b882...494

Har hatt tilbakevendende siden jeg. Var 16! 
Jeg kom meg vekk og ble lykkelig. Men jeg tror bare ikke det er meningen at jeg skal trives. Tror egentlig på skjebnen. For hele tiden jeg blir glad må jeg minnes på at jeg ikke kan fortsette med det jeg gjør

Anonymkode: a43c0...5cd

Annonse

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt tilbakevendende siden jeg. Var 16! 
Jeg kom meg vekk og ble lykkelig. Men jeg tror bare ikke det er meningen at jeg skal trives. Tror egentlig på skjebnen. For hele tiden jeg blir glad må jeg minnes på at jeg ikke kan fortsette med det jeg gjør

Anonymkode: a43c0...5cd

Det blir ikke noe annerledes kun fordi du flytter til et annet land.  Får du behandling?

Anonymkode: 4b882...494

På Wednesday, February 12, 2020 den 19.45, AnonymBruker skrev:

Og er deprimert fordi livet byr på så lite. Jeg tar meg hele tiden i å lure på; «hvorfor er jeg her nå?» «hva er vitsen med dette?» «hvorfor får jeg det aldri til?» .

I tillegg har ting lett for å bli for kjedelig. Jeg har sånn trang til å forholde meg til utlandet. Jeg vil helst ha utenlandsk kjæreste, slik at evt barn blir 3 språklige og vi har en grunn til å reise hit og dit. 
Jeg øver på flere språk men blir frustrert fordi jeg kanskje tenker jeg aldri vil få bruk for det. 
 

Jeg synes ikke jeg gjør nok. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre heller...

Anonymkode: a43c0...5cd

Men bor du i hjembygda di eller i en større by? Hvis du fortsatt bor på en liten plass med en mor som skal bestemme over deg, kan jeg skjønne at det blir litt trangt og kjedelig. Du er forholdsvis ung og det kan være mer å finne på i en større by. Men jeg vet ikke om du trives bedre andre steder? Det er vel greit å finne på noe å ta seg til på det nye stedet før du eventuelt flytter.

Anonymkode: 90ccb...03e

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men bor du i hjembygda di eller i en større by? Hvis du fortsatt bor på en liten plass med en mor som skal bestemme over deg, kan jeg skjønne at det blir litt trangt og kjedelig. Du er forholdsvis ung og det kan være mer å finne på i en større by. Men jeg vet ikke om du trives bedre andre steder? Det er vel greit å finne på noe å ta seg til på det nye stedet før du eventuelt flytter.

Anonymkode: 90ccb...03e

Er på masse jobbintervjuer og er sterk kandidat på et par men jobben starter ikke før om 1,5 mnd. 
Jeg bor gratis hos noen i byen jeg har fått mulig jobb men skal finne eget når keg får inntekt. Er hjemme hos mor nå fordi også denne andre byen er utrolig kjedelig om man ikke tjener penger. Føler meg ensom . Masse folk, jeg er alene. Men alt er demotiverende for jeg gjør ikke det jeg har lyst til. Og slik har hele livet vært. Jeg kan heller ikke ta egne valg. Jeg tenker ikke på tyrkeren i like stor grad lenger men det plager meg skikkelig at jeg ikke tok et så stort  valg. Terapauten har sagt at hun tror at om jeg ikke prøver å ta kontakt med han kan det plage meg utrolig lenge enda. 
jeg har vært i Tyrkia i hodet mitt alle disse årene nå, jeg var der sist i 2018 og jeg hadde aldri trodd det skulle gå over 2 år før jeg var der igjen. Lurer på hvordan det er å bare velge uten å måtte tenke seg så om hele tiden. Føler jeg hele tiden har måttet se så alvorlig på ting. 
Men ser mer og mer at mye er arv og miljø. Ser jo at barn av selvtillitforeldre, dramafolk og de som lærer barna sine at de er verdens gaver får like mye selvtillit og blir gjerne suksessfulle.

Jeg vokste opp med engstelig og mer alvorlig mor. Og merker jo at jeg er veldig slik selv også. 

Anonymkode: a43c0...5cd

Annonse

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er på masse jobbintervjuer og er sterk kandidat på et par men jobben starter ikke før om 1,5 mnd. 
Jeg bor gratis hos noen i byen jeg har fått mulig jobb men skal finne eget når keg får inntekt. Er hjemme hos mor nå fordi også denne andre byen er utrolig kjedelig om man ikke tjener penger. Føler meg ensom . Masse folk, jeg er alene. Men alt er demotiverende for jeg gjør ikke det jeg har lyst til. Og slik har hele livet vært. Jeg kan heller ikke ta egne valg. Jeg tenker ikke på tyrkeren i like stor grad lenger men det plager meg skikkelig at jeg ikke tok et så stort  valg. Terapauten har sagt at hun tror at om jeg ikke prøver å ta kontakt med han kan det plage meg utrolig lenge enda. 
jeg har vært i Tyrkia i hodet mitt alle disse årene nå, jeg var der sist i 2018 og jeg hadde aldri trodd det skulle gå over 2 år før jeg var der igjen. Lurer på hvordan det er å bare velge uten å måtte tenke seg så om hele tiden. Føler jeg hele tiden har måttet se så alvorlig på ting. 
Men ser mer og mer at mye er arv og miljø. Ser jo at barn av selvtillitforeldre, dramafolk og de som lærer barna sine at de er verdens gaver får like mye selvtillit og blir gjerne suksessfulle.

Jeg vokste opp med engstelig og mer alvorlig mor. Og merker jo at jeg er veldig slik selv også. 

Anonymkode: a43c0...5cd

Du har sikkert skrevet noe før som andre kjenner til.  Jeg ser bare innlegg fra en anonym som jeg kjenner ikke til fra før.  Jeg tror det første du må gjøre det er å skaffe deg jobb og selvstendig liv.  Ta ett skritt om gangen.  Jeg forstår ikke dette med tyrkeren og Tyrkia, men du må uansett bli selvstendig og ta selvstendige valg.  Oppveksten vår kan vi ikke gjøre noe med og barn av engstelige, alvorlige mødre kan klare seg helt utmerket.

Anonymkode: 4b882...494

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har sikkert skrevet noe før som andre kjenner til.  Jeg ser bare innlegg fra en anonym som jeg kjenner ikke til fra før.  Jeg tror det første du må gjøre det er å skaffe deg jobb og selvstendig liv.  Ta ett skritt om gangen.  Jeg forstår ikke dette med tyrkeren og Tyrkia, men du må uansett bli selvstendig og ta selvstendige valg.  Oppveksten vår kan vi ikke gjøre noe med og barn av engstelige, alvorlige mødre kan klare seg helt utmerket.

Anonymkode: 4b882...494

Men jeg har hatt jobb så det er ikke det at jeg har bodd hjemme hele livet! Men dette med ett skritt ja....livet går så treigt. Ett skritt tar jammen lang tid. Baby skritt,baby skritt ;) jeg var på så god vei, men har tatt 10 steg tilbake. Talentløse menneske.

Hva er det du ikke skjønner med tyrkeren? Det gnager meg at det ble så stor en del av livet mitt, men i stedet for å handle gikk jeg og tenkte at jeg vil møte han igjen når tiden er inne. Men årene bare går og folk etablerer seg. Mange menn har vært interessert i meg men mine tanker går til Tyrkia. Jeg fikk ikke tatt valget . Jeg var ikke sterk nok til å stå imot familien. Men så ser jeg på norske som gjør dette, og de har familier som har feriehus der så de blir sikkert kjent med folk der. Min familie har hele nettverket bare i hjemdistriktet. Er redd for at jeg har blitt «hjernevasket» til å tro at det er våres levemåte som er den beste

Anonymkode: a43c0...5cd

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg har hatt jobb så det er ikke det at jeg har bodd hjemme hele livet! Men dette med ett skritt ja....livet går så treigt. Ett skritt tar jammen lang tid. Baby skritt,baby skritt ;) jeg var på så god vei, men har tatt 10 steg tilbake. Talentløse menneske.

Hva er det du ikke skjønner med tyrkeren? Det gnager meg at det ble så stor en del av livet mitt, men i stedet for å handle gikk jeg og tenkte at jeg vil møte han igjen når tiden er inne. Men årene bare går og folk etablerer seg. Mange menn har vært interessert i meg men mine tanker går til Tyrkia. Jeg fikk ikke tatt valget . Jeg var ikke sterk nok til å stå imot familien. Men så ser jeg på norske som gjør dette, og de har familier som har feriehus der så de blir sikkert kjent med folk der. Min familie har hele nettverket bare i hjemdistriktet. Er redd for at jeg har blitt «hjernevasket» til å tro at det er våres levemåte som er den beste

Anonymkode: a43c0...5cd

Forklar litt nærmere.  Ble du forelsket i en tyrker og tenkte å flytte til Tyrkia?  Hvor lang tid har gått?  Vet du hvor mannen befinner seg nå?

Anonymkode: 4b882...494

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forklar litt nærmere.  Ble du forelsket i en tyrker og tenkte å flytte til Tyrkia?  Hvor lang tid har gått?  Vet du hvor mannen befinner seg nå?

Anonymkode: 4b882...494

Lang historie kanskje. Møtte han i 2016. Invitert på date flere ganger. Dro til Norge og hadde såvidt kontakt. Hadde litt kontakt igjen året etter, og jeg dro ned igjen på høsten i 17. Jeg skrev til han en gang han hadde tatt kontakt at jeg skulle tilbake. Han ville avtale møte men jeg pratet det bort. Han spurte mens jeg også var der. Jeg dro igjen uten å si det, men han svarte «ta vare på deg selv» nåe jeg sendte story fra flyplassen. Hadde igjen litt kontakt mens jeg var her, men klarte liksom aldri å føre samtalen videre. Alltid han som har tatt kontakt. Så dro jeg igjen i 2018. Skrev en del men denne gangen spurte han ikke om å møtes. Spurte bare hva slags planer jeg hadde for kveldene. Så sitter jeg på flyet hjem og eier ikke glede for å hjem igjen. Alt er kjedelig. Folk bare drikker, eller sitter og ser på TV eller går fjellturer.

Så har fler og fler ting ført til at jeg har blitt alvorligere deprimert. Ikke sengeliggende, men livet går forbi og jeg har blitt veldig stresset inni meg. 
 

Mannen tok kontakt i oktober. Spurte om jeg var der. Det var jeg ikke. Jeg bare la ut et bilde fra der. Men at jeg hadde planer om å tilbake. Selvfølgelig i håp om at han spurte om jeg kom. Så skrev han bare «enjoy Your stay»

Anonymkode: a43c0...5cd

I dag er han fremdeles der han var han. Bare at han har en annen jobb enn han hadde da jeg var der. Ser ikke noe til noen dame på facebooken eller instagramen. Nå kan ikke jeg si meg sikker på at dette er mannen jeg vil stifte familie med. Det gjør nesten alt verre. Jeg koste meg ikke med evt sex og godtok meg å være litt glad i noen mens jeg kunne. 

Anonymkode: a43c0...5cd

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lang historie kanskje. Møtte han i 2016. Invitert på date flere ganger. Dro til Norge og hadde såvidt kontakt. Hadde litt kontakt igjen året etter, og jeg dro ned igjen på høsten i 17. Jeg skrev til han en gang han hadde tatt kontakt at jeg skulle tilbake. Han ville avtale møte men jeg pratet det bort. Han spurte mens jeg også var der. Jeg dro igjen uten å si det, men han svarte «ta vare på deg selv» nåe jeg sendte story fra flyplassen. Hadde igjen litt kontakt mens jeg var her, men klarte liksom aldri å føre samtalen videre. Alltid han som har tatt kontakt. Så dro jeg igjen i 2018. Skrev en del men denne gangen spurte han ikke om å møtes. Spurte bare hva slags planer jeg hadde for kveldene. Så sitter jeg på flyet hjem og eier ikke glede for å hjem igjen. Alt er kjedelig. Folk bare drikker, eller sitter og ser på TV eller går fjellturer.

Hva er det du vil bruke tiden på?

Anonymkode: 8bf49...abb

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du vil bruke tiden på?

Anonymkode: 8bf49...abb

Kunne gjerne tenkt meg å finne ut om vi har noe å bygge på. 
Alle andre menn jeg treffer er liksom ikke det samme.

Være mye i Tyrkia.

 

Anonymkode: a43c0...5cd

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...