Min sosiale angst har kommet tilbake

[AnonymBruker]

Min sosiale angst har blomstret betydelig i det siste. Merker det så godt på jobben også. 

Hvordan er det mulig? Og hvordan komme seg utav det før det «setter seg»? Har vart en stund og føler det blir verre.. vil ikke ha det tilbake..

Anonymkode: 62461...972

[kupton]

Tiltakene er som ellers ved angst: Adferd og tanker.

1. Adferd. Fortsette å gjøre det du har gjort før. Ikke tillate unngåelsesadferd.

2. Tanker. Den sosiale angsten har ingen rot i virkeligheten. Det er få eller ingen erfaring fra at personer har lidd overlast eller blitt påført alvorlig helseskade verken av å gå i mors bursdag, på foreldremøte eller på korøvelse. Angst er ubehagelig, men ikke farlig. Når en unnviker, er det oftest fordi en ikke orker ubehaget med angst. Det er mer en angst for ubehag enn en angst for den sosiale situasjonen.

[AnonymBruker]

Jeg unnviker ikke. Jeg står i masse ubehag.

Anonymkode: 62461...972

[kupton]

Bra. Da kommer det til å gi seg etter en stund. 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, kupton skrev:

Bra. Da kommer det til å gi seg etter en stund. 

Kan det ha med dårlig selvfølelse å gjøre? 

Anonymkode: 62461...972

[kupton]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan det ha med dårlig selvfølelse å gjøre? 

Anonymkode: 62461...972

Det er oftest en slik sammenheng mellom sosial fobi og selvfølelse.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Det er oftest en slik sammenheng mellom sosial fobi og selvfølelse.

Ok. Merker at dagsformen har mye å si 

Anonymkode: 62461...972

[AnonymBruker]

10 timer siden, kupton skrev:

Tiltakene er som ellers ved angst: Adferd og tanker.

1. Adferd. Fortsette å gjøre det du har gjort før. Ikke tillate unngåelsesadferd.

2. Tanker. Den sosiale angsten har ingen rot i virkeligheten. Det er få eller ingen erfaring fra at personer har lidd overlast eller blitt påført alvorlig helseskade verken av å gå i mors bursdag, på foreldremøte eller på korøvelse. Angst er ubehagelig, men ikke farlig. Når en unnviker, er det oftest fordi en ikke orker ubehaget med angst. Det er mer en angst for ubehag enn en angst for den sosiale situasjonen.

Problemet med f.eks å gå i mors bursdag, er at selv om jeg går år etter år, blir det ikke bedre. Ubehaget vokser for hvert år, og jeg klarer ikke undertrykke angsten og jeg blir påfallende rar for alle og jeg klarer ikke snakke med noen. Blir blank og har ingenting å si. Følelsen av å mangle tilhørighet forsterkes så veldig i sånne settinger. Mener du at man likevel skal presse seg?

Anonymkode: 4ba1c...050

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at man likevel skal presse seg?

Ja, det mener jeg. Har du noen gang spurt en av de andre om denne har observert det du beskriver som påfallende rar?

[AnonymBruker]

53 minutter siden, kupton skrev:

Ja, det mener jeg. Har du noen gang spurt en av de andre om denne har observert det du beskriver som påfallende rar?

Ja, jeg vet via min mor at flere har sagt at jeg er vanskelig og tung å snakke med. I andre sammenhenger har jeg fått beskjed via mine nærmeste at folk er usikre på meg.

Anonymkode: 4ba1c...050