Kuton og andre: Zyprexa og konstant sulten

[AnonymBruker]

Jeg har gått på 15 mg Zyprexa i noen uker pga psykose, og har kjempegod effekt. Samtidig er jeg bekymret for en ting: det kjennes ut som om jeg er konstant utsultet. Jeg hiver inn mye mer mat enn vanlig, og prøver jeg å moderere meg, tenker jeg bare på mat, og til slutt sprekker jeg. Jeg er flink og velger sunne ting, feks. har jeg lyst på sjokolade, tar jeg en appelsin - og en til, og en til, og plutselig har jeg spist fire appelsiner.

Er det noe jeg kan gjøre? Vil ikke ende opp som overvektig. 

Anonymkode: cd824...4d2

[AnonymBruker]

Heller overvektig enn psykotisk vel!

Anonymkode: e190c...9a0

[AnonymBruker]

Det må gå an å velge normalvektig og ikke psykotisk med noen tiltak?

Anonymkode: cd824...4d2

[RamonaK]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått på 15 mg Zyprexa i noen uker pga psykose, og har kjempegod effekt. Samtidig er jeg bekymret for en ting: det kjennes ut som om jeg er konstant utsultet. Jeg hiver inn mye mer mat enn vanlig, og prøver jeg å moderere meg, tenker jeg bare på mat, og til slutt sprekker jeg. Jeg er flink og velger sunne ting, feks. har jeg lyst på sjokolade, tar jeg en appelsin - og en til, og en til, og plutselig har jeg spist fire appelsiner.

Er det noe jeg kan gjøre? Vil ikke ende opp som overvektig. 

Anonymkode: cd824...4d2

Høres ut som du prøver å gjøre det rette, velge appelsiner osv. Det er veldig mind over matter. Prøv å ha faste spisetider, Ikke spis mer enn planlagt.og hvis det blir ille kom deg vekk fra fristelser, gå ut eller noe annet aktivt som distraherer. 

[kupton]

Dette er en kjent utfordring. Jeg er ikke i tvil om at på gruppenivå er Zyprexa den klart beste medisinen når det gjelder virkning. Dessverre er sterk matlyst en hyppig bivirkning. Dersom denne hungeren ikke går over etter ca en måned, må en vanligvis skifte til et annet medikament.

[Janus30]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heller overvektig enn psykotisk vel!

Anonymkode: e190c...9a0

Overvekt skal man på ingen måte ta lett på. De negative konsekvensene av fedme er velkjente og tallrike. Den er i tillegg svært vanskelig å bli kvitt. 

Jeg tror mange behandlere undervurderer hvor mye verre folk kan få det av å bli overvektige av medisinene, spesielt de som ikke hadde noe vektproblem før de ble syke. 

Å oppleve at kroppen eser ut som et hoppeslott på rekordtid og blir noe en skammer seg over, kan utløse depresjon alene. Hvis endringene i tillegg er så store at kroppen ikke lenger kan drive aktiviteter som er svært viktige for en, kan livskvaliteten bli faretruende lav. Sleng på tap av seksuell tiltrekningskraft på toppen av kransepølsa, så har du et godt grunnlag for å føle deg på rock bottom.

Mennesker som er så syke at de må stå på høye doser antipsykotika fortjener at helsevesenet ikke gir dem en kropp de knapt orker å bære både fysisk og psykisk. 

 

[kupton]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heller overvektig enn psykotisk vel!

Anonymkode: e190c...9a0

Ja, men alt med måte. + 5 kg ok. + 30 kg ikke ok.

[Marye]

Jeg har ikke lagt på meg av cisordinol og leponex. Zyprexa gikk jeg opp 40 kg på (sammen med litium) 

[Glitter]

Jeg fikk også ulvehunger da jeg gikk på en høy dose antipsykotisk (Jeg ble overmedisinert og etter en stund når jeg kom til ny psykiatrisk avd. Så plukket de vekk pluss satte meg på lavere dose, men her var det ikke snakk om psykose da) og jeg spiste mye. Jeg var ikke like flink som deg så jeg spiste veldig usunt. Likevel så gav sulten seg etter hvert. Fortsatte å spise mye en stund til, men så hentet jeg meg inn og gikk ned vekten igjen. Poenget mitt var vel egentlig bare at denne ville sulten var en del av oppstartsbivirkninger hos meg, også lot jeg bare de vanligvis sunne vanene mine flyte helt over. Det var som om når jeg først hadde havnet inn i det med å spise så mye så fortsatte jeg selv etter at den verste sulten hadde roet seg. Fram til jeg tok tak i det. Det gjør jo allerede du så det er jo positivt. 

Dette var jo en annen type antipsykotisk så kanskje sulten er enda verre med Zyprexa og at min erfaring blir litt feilplassert her, men forhåpentligvis vil du kjenne at den voldsomme sulten roer seg etter hvert. Skjønner godt du ikke ønsker å gå unødvendig opp i vekt. 

[AnonymBruker]

Jeg har gått på zyprexa i 16 år. Ingen annen medisin tar plagene mine så bra. Men jeg har gått opp 30 kg, og nå ned 10 så da er det + 20 totalt. Dette med å slanke seg er noe jeg begynte med for 9 måneder siden og det går fint det. Men sakte. Men jeg spiser ikke som en spurv, men har halvert ca matinntaket, og kuttet ut potetgull som var min store last. Jeg åt en pakke om dagen nesten. Nå har jeg blitt vant til mindre mat, og fortsetter nok på zyprexa. 

 

Jeg synes det er en snill medisin som virker mer angstdempende enn andre AP jeg har prøvet. Det eneste er jo det med risk for metabolsk syndrom.... Hvis man ikke klarer skjerpe seg med maten.

Anonymkode: ca7e1...636

[Eva Sofie]

På 15.2.2020 den 17.08, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått på zyprexa i 16 år. Ingen annen medisin tar plagene mine så bra. Men jeg har gått opp 30 kg, og nå ned 10 så da er det + 20 totalt. Dette med å slanke seg er noe jeg begynte med for 9 måneder siden og det går fint det. Men sakte. Men jeg spiser ikke som en spurv, men har halvert ca matinntaket, og kuttet ut potetgull som var min store last. Jeg åt en pakke om dagen nesten. Nå har jeg blitt vant til mindre mat, og fortsetter nok på zyprexa. 

 

Anonymkode: ca7e1...636

Jeg synes du er flink  Stå på videre! Det er vanskelig å gå ned i vekt, men med en langsom vektnedgang er det mer sjanse for at den vil være varig fremfor kortvarige slankekurer som lover rask vektnedgang (og dernest hurtig vektoppgang igjen).

[emilie321]

På 14.2.2020 den 9.55, Janus30 skrev:

Overvekt skal man på ingen måte ta lett på. De negative konsekvensene av fedme er velkjente og tallrike. Den er i tillegg svært vanskelig å bli kvitt. 

Jeg tror mange behandlere undervurderer hvor mye verre folk kan få det av å bli overvektige av medisinene, spesielt de som ikke hadde noe vektproblem før de ble syke. 

Å oppleve at kroppen eser ut som et hoppeslott på rekordtid og blir noe en skammer seg over, kan utløse depresjon alene. Hvis endringene i tillegg er så store at kroppen ikke lenger kan drive aktiviteter som er svært viktige for en, kan livskvaliteten bli faretruende lav. Sleng på tap av seksuell tiltrekningskraft på toppen av kransepølsa, så har du et godt grunnlag for å føle deg på rock bottom.

Mennesker som er så syke at de må stå på høye doser antipsykotika fortjener at helsevesenet ikke gir dem en kropp de knapt orker å bære både fysisk og psykisk. 

 

Er så enig.

Selv gikk jeg raskt opp over 40 kg da jeg begynte på medisiner for mange år siden. En av verstingene for meg var nozinan som jeg brukte 600mg av i døgnet. Det var lite fokus den gangen på den type bivirkning.  

Bruker enda medisiner som gjør meg sulten (bare ikke så ille som dengang), så hver dag er en kamp ang maten.  Det tar også på kreftene, krefter som jeg kunne brukt på andre mer positive ting. Samtidig er jeg avhengig av medisiner for ikke å bli syk. Så da får det bli sånn det blir, jeg gjør iallefall så godt jeg kan.