Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! Jeg har nettopp vært innlagt i 3,5 måned grunnet depresjon og psykose. Jeg har bipolar lidelse type 1. Nå har jeg omsider blitt skrevet ut, og kommet meg hjem - noe jeg egentlig så frem til. Utfordringen er at jeg er så fryktelig redd. Livredd. Jeg har ikke lenger hallusinasjoner, og jeg er ikke lenger psykotisk. Likevel har jeg følelsen av et nærvær hele tiden. At noe ondt er i mitt nærvær. Enten inne i hjemmet mitt, eller utenfor. Jeg jeg føler stadig behov for å sjekke dører, vinduer og rom. Sjela mi gjør vondt av frykt, og jeg merker på hjertet og pusten at kroppen blir påvirket av denne intense frykten. Jeg prøver å holde meg i aktivitet hele tiden. Distrahere meg. Gå ut. Trene. Styre og ordne. Det hjelper litt. - Men jeg klarer ikke slappe av et sekund. Fra øyeblikket jeg våkner om morgenen, våkner jeg med et stikk av frykt, og et øyeblikkelig behov for å sjekke omgivelsene. Det hjelper litt når jeg tar Zyprexa på kvelden. - Men har noen av dere erfart det samme? Og var det noe dere synes hjalp? Jeg er på randen av å pakke baggen og sette meg på et tog, og bare kjøre av gårde, og gjemme meg langt unna. Jeg er så desperat etter å få føle meg litt trygg, bare en liten stund. 😥😥 Jeg føler meg så truet :(

Anonymkode: 5d62d...5f7

Fortsetter under...

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har nettopp vært innlagt i 3,5 måned grunnet depresjon og psykose. Jeg har bipolar lidelse type 1. Nå har jeg omsider blitt skrevet ut, og kommet meg hjem - noe jeg egentlig så frem til. Utfordringen er at jeg er så fryktelig redd. Livredd. Jeg har ikke lenger hallusinasjoner, og jeg er ikke lenger psykotisk. Likevel har jeg følelsen av et nærvær hele tiden. At noe ondt er i mitt nærvær. Enten inne i hjemmet mitt, eller utenfor. Jeg jeg føler stadig behov for å sjekke dører, vinduer og rom. Sjela mi gjør vondt av frykt, og jeg merker på hjertet og pusten at kroppen blir påvirket av denne intense frykten. Jeg prøver å holde meg i aktivitet hele tiden. Distrahere meg. Gå ut. Trene. Styre og ordne. Det hjelper litt. - Men jeg klarer ikke slappe av et sekund. Fra øyeblikket jeg våkner om morgenen, våkner jeg med et stikk av frykt, og et øyeblikkelig behov for å sjekke omgivelsene. Det hjelper litt når jeg tar Zyprexa på kvelden. - Men har noen av dere erfart det samme? Og var det noe dere synes hjalp? Jeg er på randen av å pakke baggen og sette meg på et tog, og bare kjøre av gårde, og gjemme meg langt unna. Jeg er så desperat etter å få føle meg litt trygg, bare en liten stund. 😥😥 Jeg føler meg så truet :(

Anonymkode: 5d62d...5f7

Økning i AP kan hjelpe, har du en avtale med din behandler om at du kan øke litt ved behov? 

AnonymBruker
9 minutter siden, XbellaX skrev:

Økning i AP kan hjelpe, har du en avtale med din behandler om at du kan øke litt ved behov? 

Nei, det har jeg ikke. Det virker som de vil se det an, eller se om det går seg til etter hvert. Det kan jo hende, men akkurat nå er det 😖

Anonymkode: 5d62d...5f7

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, det har jeg ikke. Det virker som de vil se det an, eller se om det går seg til etter hvert. Det kan jo hende, men akkurat nå er det 😖

Anonymkode: 5d62d...5f7

Kanskje du kan spørre om den muligheten når du treffer din behandler igjen? Dersom du har strevd med psykoser kan overganger fra (eksempelvis) avdeling til hjem gjøre at man kjenner på uro og utrygghet i begynnelsen. Forsøk å hold deg opptatt. Tenn lys, pakk ut, lag middag til i morgen (osv). Jeg vet ikke hva slags avtaler du har med avdelingen og/eller behandler. Dersom dette øker utover helgen synes jeg godt du kan ta kontakt og be om råd. Jeg vet ikke hva slags tiltaksplan du har for vanskelige perioder, eller om du i det hele tatt har en slik?

AnonymBruker
1 minutt siden, XbellaX skrev:

Kanskje du kan spørre om den muligheten når du treffer din behandler igjen? Dersom du har strevd med psykoser kan overganger fra (eksempelvis) avdeling til hjem gjøre at man kjenner på uro og utrygghet i begynnelsen. Forsøk å hold deg opptatt. Tenn lys, pakk ut, lag middag til i morgen (osv). Jeg vet ikke hva slags avtaler du har med avdelingen og/eller behandler. Dersom dette øker utover helgen synes jeg godt du kan ta kontakt og be om råd. Jeg vet ikke hva slags tiltaksplan du har for vanskelige perioder, eller om du i det hele tatt har en slik?

Er enig i det XbellaX skriver her.

Det er veldig slitsomt å gå rundt å være redd hele tiden og ikke finne ro. 

Anonymkode: a7f51...32b

AnonymBruker
39 minutter siden, XbellaX skrev:

Kanskje du kan spørre om den muligheten når du treffer din behandler igjen? Dersom du har strevd med psykoser kan overganger fra (eksempelvis) avdeling til hjem gjøre at man kjenner på uro og utrygghet i begynnelsen. Forsøk å hold deg opptatt. Tenn lys, pakk ut, lag middag til i morgen (osv). Jeg vet ikke hva slags avtaler du har med avdelingen og/eller behandler. Dersom dette øker utover helgen synes jeg godt du kan ta kontakt og be om råd. Jeg vet ikke hva slags tiltaksplan du har for vanskelige perioder, eller om du i det hele tatt har en slik?

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, og takk for gode råd. Jeg skal ta det til meg. Når det gjelder oppfølging, får jeg egentlig god oppfølging, selv om de ikke tar det SÅ alvorlig det jeg har nevnt her. Jeg har inntrykk av at de ikke blir SÅ bekymret når jeg er lett å snakke med, og ikke er åpenbart psykotisk, da. Og det skjønner jeg jo. Jeg må bare finne en styrke til å takle dette, eller komme over dette.

Anonymkode: 5d62d...5f7

Annonse

AnonymBruker
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i det XbellaX skriver her.

Det er veldig slitsomt å gå rundt å være redd hele tiden og ikke finne ro. 

Anonymkode: a7f51...32b

Takk for svar. Ja, det er sant 😕 

Anonymkode: 5d62d...5f7

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har nettopp vært innlagt i 3,5 måned grunnet depresjon og psykose. Jeg har bipolar lidelse type 1. Nå har jeg omsider blitt skrevet ut, og kommet meg hjem - noe jeg egentlig så frem til. Utfordringen er at jeg er så fryktelig redd. Livredd. Jeg har ikke lenger hallusinasjoner, og jeg er ikke lenger psykotisk. Likevel har jeg følelsen av et nærvær hele tiden. At noe ondt er i mitt nærvær. Enten inne i hjemmet mitt, eller utenfor. Jeg jeg føler stadig behov for å sjekke dører, vinduer og rom. Sjela mi gjør vondt av frykt, og jeg merker på hjertet og pusten at kroppen blir påvirket av denne intense frykten. Jeg prøver å holde meg i aktivitet hele tiden. Distrahere meg. Gå ut. Trene. Styre og ordne. Det hjelper litt. - Men jeg klarer ikke slappe av et sekund. Fra øyeblikket jeg våkner om morgenen, våkner jeg med et stikk av frykt, og et øyeblikkelig behov for å sjekke omgivelsene. Det hjelper litt når jeg tar Zyprexa på kvelden. - Men har noen av dere erfart det samme? Og var det noe dere synes hjalp? Jeg er på randen av å pakke baggen og sette meg på et tog, og bare kjøre av gårde, og gjemme meg langt unna. Jeg er så desperat etter å få føle meg litt trygg, bare en liten stund. 😥😥 Jeg føler meg så truet :(

Anonymkode: 5d62d...5f7

Det du egentlig kanskje har behov for er å sette deg ned og slappe av. Hva tror du vil skje hvis du gjør det ?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...