Tror du hjemmekarantene får folk til å forstå det ikke er morsomt å være ufør?

[AnonymBruker]

Allerede etter et par uker er folk helt desperate, og lengter tilbake til jobben, gå på treningssenter og delta på sosiale fritidsaktiviteter. Mange uføre lever slik året rundt. Noe å misunne? Tror ikke det nei.

Anonymkode: a6443...cf2

[Gjest Gargamel]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Allerede etter et par uker er folk helt desperate, og lengter tilbake til jobben, gå på treningssenter og delta på sosiale fritidsaktiviteter. Mange uføre lever slik året rundt. Noe å misunne? Tror ikke det nei.

Anonymkode: a6443...cf2

Ikke noe å misunne, nei. 

[laban]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noe å misunne?

Jeg tror ikke folk flest misunner uføretrygdede når livet er normalt, heller.

Men du har rett i at de som ofte synes hverdagen er travel og slitsom, trolig har fått en påminnelse om de positive sidene ved den nå. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Allerede etter et par uker er folk helt desperate, og lengter tilbake til jobben,

Og så skal vi ikke glemme at for mange handler den største desperasjonen om usikkerheten rundt økonomien og framtiden. 

[AnonymBruker]

Min psykolog hadde FaceTime samtale med meg sist uke. Han gjentok flere ganger at dette med Coronasituasjonen sikkert ikke påvirket meg så veldig siden jeg vanligvis hadde angst og vanligvis levde ganske isolert. Som om jeg hadde en slags fordel i denne situasjonen?. Jeg har hatt en klar forverrelsen av min psykiske helse disse ukene men tør ikke snakke om det. Føler at nå har jo alle det fælt så det føles egoistisk å snakke om mine følelser? 

Anonymkode: 52eda...689

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min psykolog hadde FaceTime samtale med meg sist uke. Han gjentok flere ganger at dette med Coronasituasjonen sikkert ikke påvirket meg så veldig siden jeg vanligvis hadde angst og vanligvis levde ganske isolert. Som om jeg hadde en slags fordel i denne situasjonen?. Jeg har hatt en klar forverrelsen av min psykiske helse disse ukene men tør ikke snakke om det. Føler at nå har jo alle det fælt så det føles egoistisk å snakke om mine følelser? 

Anonymkode: 52eda...689

Ikke greit! Det var dårlig ordvalg, og en merkelig antagelse ovenfor deg. 

Anonymkode: aca92...077

[kupton]

Jeg tror ikke det er noen som tror det er morsomt å være ufør. Å ikke kunne gå på jobb, er bare en liten del av det som skjer nå.

Verre er det nok at en ikke kan være sosial enten det er spontant eller organisert. Det skiller jo dette vesentlig fra det å være trygdet. Trygdede har jo fri tilgang til et sosialt liv på lik linje med yrkesaktive.

[AnonymBruker]

På 26.3.2020 den 15.25, kupton skrev:

Verre er det nok at en ikke kan være sosial enten det er spontant eller organisert. Det skiller jo dette vesentlig fra det å være trygdet. Trygdede har jo fri tilgang til et sosialt liv på lik linje med yrkesaktive.

Det er mange som ikke klarer å ha noe sosialt liv, av ulike grunnen, f.ex personlighetsforstyrrelse eller autisme.

Anonymkode: d42e9...a40

[Glitter]

Jeg er ikke i jobb og har det mye verre nå enn til vanlig. Kan ikke besøke mamma, får ikke besøk av kommunen, kan ikke dra til psykologen osv. Det hele gav meg full panikk. Og konsekvensene ble fryktelig ille...

Så jeg kjenner veldig på at det er mer vanskelig nå enn til vanlig. Selv om jeg ikke er i jobb eller har et stort sosialt nettverk. 

Men nei, å ikke klare jobb er ikke noe å misunne. 

[AnonymBruker]

Jeg lever ganske isolert til vanlig, foruten at jeg går på jobb. Nå har jeg hjemmekontor og har ikke åpnet utgangsdøren på to uker. Jeg føler egentlig at alt er som normalt. Jeg slipper stresset med å være blant mennesker på jobb, og jeg føler meg trygg på at jeg ikke smitter noen. Jeg er helt sikker på at de som ikke er vant til å leve slik har det mye tøffere enn akkurat meg nå. Det betyr ikke at jeg tror at andre som sliter til vanlig ikke kan ha det tøffere nå enn til vanlig. 

Anonymkode: 1fef7...56a

[Eva Sofie]

Selv har jeg det ikke så mye vanskeligere nå enn til vanlig. Jeg er lite sosial med venner i utgangspunktet, så der merker jeg ingen forskjell på at vi alle er bedt om å holde oss hjemme. Jeg går også generelt lite ut annet enn for å gjøre nødvendige ærender og til avtaler. Nå er jo det borte. Litt færre sosiale og organiserte aktiviteter, men jeg tenker at dette er bare midlertidig. Det er begrenset hvor lenge myndighetene kan holde Norge stengt før det får for store belastninger særlig økonomisk for den enkelte, men også for bedrifter og organisasjoner. Det er ganske ironisk at de som nå har en tryggest økonomisk situasjon i Norge, er oss som har en offentlig ytelse fra NAV. Det jeg merker mest, er at innboksen min virkelig flyter over av e-poster (og da er ikke reklame medberegnet). Det gjøres flere avtaler om telefon- eller videosamtaler.

[Worrisome Plenty]

Jeg har i hele mitt liv møtt en som var litt sjalu på att jeg var ufør. Det var en mann som monterte nytt kjøkken for meg. Må være fint å slippe å jobbe sa han, bare sove så lenge man vil og slikt. Han hadde riktignok en slitsom jobb. Han var ikke ufin, men det er den eneste gangen noen har "misunnet meg å være ufør".

[AnonymBruker]

I vårt hjem er det jeg som er arbeidsfør, mens han er ufør. 

Vi kan nok «misunne» hverandre innimellom. Men stort sett går det greit. Han har ikke helse til å jobbe og har forsont seg med det. Jeg kan være så sliten noen ganger at jeg misunner han og kunne tenkt meg å være hjemme og sove lenger, men stort sett er jeg glad for at jeg har en jobb å gå til. 

Jeg er glad for at vi har denne trygdeordningen for de som virkelig trenger det. 

 

Anonymkode: 52427...d45

[XbellaX]

På 26.3.2020 den 3.01, AnonymBruker skrev:

Allerede etter et par uker er folk helt desperate, og lengter tilbake til jobben, gå på treningssenter og delta på sosiale fritidsaktiviteter. Mange uføre lever slik året rundt. Noe å misunne? Tror ikke det nei.

Anonymkode: a6443...cf2

Å være ufør er da ikke ensbetydende med å sitte innenfor husets 4 vegger 365 dager i året?