Borderline og opplevelsen av tomhet

[AnonymBruker]

Er det noen med Borderline diagnose her, som kan beskrive hvordan tomhetsfølelsen som ofte følger diagnosen oppleves? 

Anonymkode: a3444...251

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det noen med Borderline diagnose her, som kan beskrive hvordan tomhetsfølelsen som ofte følger diagnosen oppleves? 

Anonymkode: a3444...251

Man lengter stadig etter å bli tatt vare på. Er man alene føler man seg tom, og står man i fare for å bli forlatt så blir man desperat i å unngå å bli forlatt. Og det er nettopp dette som gjør at så mange med borderline har 10-talls selvmordsforsøk, som regel av lav alvorlighetsgrad, bak seg, mange blir utskrevet etter bare noen dager og da er det på'n igjen med enda et selvmordsforsøk/selvskadingsadferd og sånn fortsetter det.

Anonymkode: 3d354...492

[AnonymBruker]

Ja, men hvordan tom? Som om man ikke er noen? Ikke føler noe? Ikke har motivasjon? Jeg har selv fått spørsmål fra behandler om jeg føler meg tom. Svarer alltid nei, for det skjer jo liksom alltid noe inni meg av tanker og følelser. Men jeg vet ikke, kanskje jeg ikke forstår spørsmålet. 

Anonymkode: a3444...251

[RamonaK]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men hvordan tom? Som om man ikke er noen? Ikke føler noe? Ikke har motivasjon? Jeg har selv fått spørsmål fra behandler om jeg føler meg tom. Svarer alltid nei, for det skjer jo liksom alltid noe inni meg av tanker og følelser. Men jeg vet ikke, kanskje jeg ikke forstår spørsmålet. 

Anonymkode: a3444...251

Tomt for meg er meningsløsheten, er aldri glad. Alt er bare mehh. 

[RamonaK]

Også litt mangel på identitet. Vet ikke helt hva som motiverer eller engasjerer meg. 

[RamonaK]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man lengter stadig etter å bli tatt vare på. Er man alene føler man seg tom, og står man i fare for å bli forlatt så blir man desperat i å unngå å bli forlatt. Og det er nettopp dette som gjør at så mange med borderline har 10-talls selvmordsforsøk, som regel av lav alvorlighetsgrad, bak seg, mange blir utskrevet etter bare noen dager og da er det på'n igjen med enda et selvmordsforsøk/selvskadingsadferd og sånn fortsetter det.

Anonymkode: 3d354...492

Har selv borderline, og kjenner meg ikke helt igjen her. 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 5e221...a4c

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 5e221...a4c

Takk for linken. Mer en følelse av rastløshet og utilfredshet da, kanskje. 

Anonymkode: a3444...251

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for linken. Mer en følelse av rastløshet og utilfredshet da, kanskje. 

Anonymkode: a3444...251

Ja, en meningsløshet, kanskje. 

Anonymkode: 5e221...a4c

[Glitter]

1 time siden, RamonaK skrev:

Har selv borderline, og kjenner meg ikke helt igjen her. 

Det gjør ikke jeg heller, men det er en diagnose med mye stigma. 

 

Den tomheten ja. Jeg klarer egentlig ikke å helt sette ord på hvordan det føles. Det er bare ikke noen gnist i meg. Jeg føler meg alene i verden. Tomt, grått. Nå har jeg vært deprimert i fire år også da så det er klart at det påvirker jo mitt syn på verden. Hvordan var jeg før tro? Da levde jeg i et forhold hvor jeg ble psykisk mishandlet. Alt handlet om å overleve, og jeg hadde på en måte ikke kapasitet til å kjenne så mye etter. Det var etter jeg forlot han at mine klare symptomer på borderline slo ut for fullt. Jeg har helt klart en enorm frykt for å bli forlatt. Jeg ble tross alt i et voldelig forhold i ni år, men jeg har også avhengig PF. Likevel kom jeg aldri med noen form for trusler. Verken at jeg skulle forlate han eller at hvis han forlot meg kom jeg til å skade meg. Han derimot...Huff. det forholdet var fælt. 

Nei jeg vet Ikke. Jeg har bare mistet meg selv helt. Har vel aldri egentlig visst hvem jeg er? Det pluss en uttalt håpløshetsfølelse har gitt meg denne tomheten tror jeg. Jeg føler meg hul og fylt av mørke på en og samme tid. Men jeg har flere diagnoser og det er vanskelig for meg å skille hva som er hva. 

[AnonymBruker]

Kjentes som et slags hulrom...som jeg desperat forsøkte å fylle. Enten med alkohol, mat eller sex. Og det er her selvskadingen kommer inn. Om man ikke klarer å fylle ‘husrommet/tomrommet. Store mengder alkohol/rus kan være en form for selvskading. Klarte ikke å bli elsket eller fungere i forhold fordi jeg ikke elsket meg selv.
 

Det finnes derimot håp selv om man har diagnosen borderline/emosjonell pf. Selv vokste jeg det av meg i godt voksen alder. Og har i dag mann og barn🌸

Anonymkode: a53b2...a0d