Liker ikke min egen mor

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke min mor. Har ikke mamma/datter følelsene til henne. Føler meg bare som en gjest når jeg er der. Vi har ikke samme humor, vi ler ikke av samme ting og vi er bare så forskjellig. Hvordan kan jeg få ting til å fungere? Føler meg litt slem som ikke liker henne. Når jeg var liten så var hun den voksne personen som sørget for at jeg fikk mat og at jeg hadde rene klær. Altså en voksen figur som sørget for at jeg fikk det livsnødvendige, ikke en «venn» man kan prate med om ting. I dag er situasjonen litt annerledes for nå er jeg voksen og trenger henne i en mindre grad enn før. Jeg får ofte dårlig samvittighet for at jeg ikke greier å like henne. Å prate med henne og dra på besøk er blitt en rutine. Ikke noe jeg gjør fordi jeg er glad i henne, men fordi det føles som en plikt fra min side. Jeg vil bli glad i henne, men hvordan? Tingen er ikke at jeg hater henne for det gjør jeg ikke, men jeg liker henne ikke. Hun er litt som en fremmed. En jeg ikke har spesielt mye følelser for. Når jeg var barn så var det kun materielle goder jeg var ut etter. Tok kontakt med henne kun når det var noe jeg trengte eller hadde lyst på. Nå er det kanskje forseint å fikse opp i det som har vært, men jeg vil at ting skal bli bedre fremover. Hva må jeg gjøre for at ting skal bli annerledes?   

Anonymkode: 407a9...bd8

[AnonymBruker]

Det høres ut som om det emosjonelle tilknytningsbåndet mellom dere aldri har blitt etablert og at det derfor er en avstand og tomhet i kontakten.

Dersom dere begge ønsker en nærere relasjon kan dere prøve å snakke sammen om hvordan oppveksten din har vært, hvordan din mor vokste opp, hvordan dere er i dag etc. Unngå skyldfordeling, vær åpen og undrende. Om din mor ikke er interessert i å snakke om dette, og du likevel ønsker å få en bedre relasjon til henne, kan du prøve å se henne som et medmenneske, ikke utelukkende som din mor. Prøve å forstå henne fra hennes perspektiv, historie og baggasje. 

Anonymkode: fbb04...5ce

[Franzeska]

Merker meg at du bruker utrykkene ‘liker ikke’ eller ‘er ikke glad i’. Det er vel vanligst om denne personen har gjort deg noe negativt i livet som gjør at du føler slike negative følelser overfor henne? Det går an å ikke synes at moren sin er spesielt interessant, eller synes hun er kjedelig og til og med dum/teit. Men en trenger ikke å samtidig ikke være glad i eller ikke like henne på noen områder.

Har hun gjort deg noe i livet som gjør at du har grunn til å mislike henne eller er det bare det at du syns hun er kjedelig? Har du få positive minner fra barndommen med henne utenom at hun ga deg mat og klær? Var der lite omsorg? Følte du HUN mislikte å tilbringe tid med deg i oppveksten? Sånne ting tenker jeg er viktige faktorer for muligens forklare din relasjon til moren din. Om hun ga deg lite kjærlighet da du vokste opp, er det jo naturlig at du ikke har behov for å vise henne særlig kjærlighet tilbake nå.

Når dette er sagt, så syns jeg det er en veldig fin egenskap av deg å fortsette å besøke henne likevel, selv om du syns det er kjedelig. Det viser at du kanskje er et enda bedre menneske enn henne:)

[Hodestups]

Dere mangler et bånd, det er ofte morens skyld at dere mangler det båndet. Ikke skyld på deg selv........

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg bare over moren min. Hun har gjort alt for å hjelpe meg; men gjorde det så feil. Da jeg var tenåring så var hun veldig anti-legemedisin så hun ringte heller healere og klarsynte. Prøvd det meste innen alternativ behandling. Endte faktisk med mye bortkasta penger og svindel. Dette er den ene tingen jeg ser ned på henne for. Veldig lettlurt synes jeg. 
 

For det andre vil hun ikke innse at hun angstlidelse. Jeg kan ikke sette diagnose men hun har alle tegn

Anonymkode: 579ad...a27

[AnonymBruker]

Og jeg bryr meg ikke om søsteren min

Anonymkode: 579ad...a27