Kupton - å møte pasienter på fritiden.

[AnonymBruker]

Hva synes du om at tidligere eller nåværende pasienter dukker opp på arenaer du er aktiv? Hvordan forholder du deg til det? Her jeg bor er det små forhold, og jeg tør ikke oppsøke steder jeg vet jeg kan møte på psykologen, jeg er redd det kan oppfattes som påtrengende. 

Anonymkode: 301b3...178

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kupton, men... Lufta er for alle. Hvis alle skal tenke som deg er det mange som må slutte i idretter, lag og foreninger osv  

Anonymkode: adb1b...20e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i stand til å dra på sosiale arenaer og foreninger fordi jeg er så psyk, så det slipper ihvertfall jeg å tenke på 😂

Anonymkode: 187e9...ea3

[Gjest Naana47]

Jeg fikk tilbud om å bli med i et kor, men da jeg skjønte at en av dem i koret var psykiater, takket jeg nei. Jeg ville ikke at hun skulle "studere" meg og gjøre seg opp en mening om meg, fordi jeg fryktet at det mest sannsynlig ville være av negativ art. 

Helt tullete, egentlig. 

[laban]

2 minutter siden, Naana47 skrev:

Helt tullete, egentlig. 

Ja. Dumt at du fikk vite dette på forhånd. 

Jeg tror leger, psykologer, politifolk, dommere, politikere osv., klarer å legge fra seg yrket når de er på korøvelse, i svømmehallen, på fotballtrening eller hva de nå gjør i fritiden. 

Helsepersonell vil nok gjøre det de er opplært til hvis en av korsangerne får hjerteinfarkt under øvelsen, men i alle andre tilfeller vil de konsentrere seg om sangen og notene.

[kupton]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes du om at tidligere eller nåværende pasienter dukker opp på arenaer du er aktiv? Hvordan forholder du deg til det? Her jeg bor er det små forhold, og jeg tør ikke oppsøke steder jeg vet jeg kan møte på psykologen, jeg er redd det kan oppfattes som påtrengende. 

Anonymkode: 301b3...178

Det synes jeg er helt ok. Jeg forutsetter da at begge oppfører seg som om vi ikke kjenner hverandre fra før.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Det synes jeg er helt ok. Jeg forutsetter da at begge oppfører seg som om vi ikke kjenner hverandre fra før.

Hvis man skal tenke som Ts kan man ikke være med i sosiale lag, du er vel enig i det? Man skal vel ikke unngå slike steder i frykt for å møte noen i helsevesenet? 

Anonymkode: adb1b...20e

[Eva Sofie]

En gang jeg satt på venterommet etter en time, hørte jeg psykologen min gå utenfor venterommet og vente på heisen (de ansatte bruker en annen inngang enn oss pasienter) og jeg registrerte da litt undrende at han hadde en litt annerledes stemme som privatperson og kollega enn hva han har som fagpersonen psykologen jeg kjenner i timene. Han lo og spøkte og var en helt annen og hadde et helt annet toneleie enn når han snakker med meg som psykolog. Interessant å observere.

Endret 4. mai 2020 av Eva Sofie

[Glitter]

Det kommer kanskje litt an på? Jeg har en tidligere behandler som jeg pleier å snakke med når jeg møter han. Han kommer like gjerne bort til meg, som jeg kommer til han. 

Har også snakket med nåværende behandler som jeg har hatt i 2,5 år. Om hva som ville være "lov" eller naturlig å gjøre hvis jeg møter henne. Fordi sånt stresser meg. Jeg vil ikke trø over grenser og jeg blir stresset av å prøve å lese om det er "greit" å stoppe opp eller ikke, forutsatt at hun ikke gikk sammen med noen andre. Hun sa at dette pleier hun å la være opp til pasienten. At noen bare later som de ikke ser henne, noen sier hei og går videre, mens noen stopper for å prate litt, og at alle tre var greit. For henne da. Så da vet jeg at det er trygt og lov å si hei eller stoppe og prate litt. Selvsagt ikke ta det som noe hurtigterapi, men bare vanlig prat som man gjør hvis man møter noen bekjente. For meg ville det være naturlig å stoppe og utveksle noen ord, og det vil skape mindre stress nå hvis jeg skulle møte henne. For jeg trenger ikke være redd for å trø feil. 

[Eva Sofie]

Selv har jeg det best med å late som at vedkommende er luft og håper på det samme tilbake. Det var en gang jeg opplevde at en ansatt ved en avdeling jeg hadde vært innlagt ved for halvannet til to år siden kom bort og snakket med meg uten at dette var avklart med meg at dette var OK på forhånd. Dette var vel i og for seg et brudd på dennes taushetsplikt og jeg opplevde det ubehagelig og upassende, men forfulgte ikke saken da det ikke føltes som en viktig sak for meg. I blant må man velge sine kamper i livet.

Endret 4. mai 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

14 timer siden, Eva Sofie skrev:

En gang jeg satt på venterommet etter en time, hørte jeg psykologen min gå utenfor venterommet og vente på heisen (de ansatte bruker en annen inngang enn oss pasienter) og jeg registrerte da litt undrende at han hadde en litt annerledes stemme som privatperson og kollega enn hva han har som fagpersonen psykologen jeg kjenner i timene. Han lo og spøkte og var en helt annen og hadde et helt annet toneleie enn når han snakker med meg som psykolog. Interessant å observere.

Man drar vel som regel ikke til psykolog for å spøke og le, så det kan jo være derfor.

Anonymkode: 3d35f...ce8

[Lillemus]

På 3.5.2020 den 13.00, AnonymBruker skrev:

Hva synes du om at tidligere eller nåværende pasienter dukker opp på arenaer du er aktiv? Hvordan forholder du deg til det? Her jeg bor er det små forhold, og jeg tør ikke oppsøke steder jeg vet jeg kan møte på psykologen, jeg er redd det kan oppfattes som påtrengende. 

Anonymkode: 301b3...178

Jeg er ganske sikker på at psykologen / psykiateren vil være fornøyd med at pasienten er ute og er litt sosial og gjør ting - det er da bare positive sider ved det?

[AnonymBruker]

Jeg lever forøvrig så isolert som det er mulig å leve så er ikke særlig sannsynlig jeg kommer til å møte på psykologen noe annet sted. Er vel for syk til å dra ut på "morsomheter" for tiden.

Anonymkode: 3d35f...ce8

[Eva Sofie]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man drar vel som regel ikke til psykolog for å spøke og le, så det kan jo være derfor.

Anonymkode: 3d35f...ce8

Jeg kan godt spøke og le litt i konversasjonen med psykologen min før og i blant etter vi er ferdig med selve terapitimen, men har ikke tenkt over stemmeleiet hans på det tidspunktet. Jeg ser ikke noe galt i det. Den lille muntre tonen og spøkefulle konversasjonen oss i mellom er noe av det jeg har savnet mest i tiden med å ha videokonsultasjoner. Det å ikke få en myk start på samtalen før vi går rett over på det alvorlige for timen.

[Kayia]

På 3.5.2020 den 13.00, AnonymBruker skrev:

Hva synes du om at tidligere eller nåværende pasienter dukker opp på arenaer du er aktiv? Hvordan forholder du deg til det? Her jeg bor er det små forhold, og jeg tør ikke oppsøke steder jeg vet jeg kan møte på psykologen, jeg er redd det kan oppfattes som påtrengende. 

Anonymkode: 301b3...178

Jeg er ikke kupton, men en god psykolog eller psykiater hilser ikke på deg først men oppfører seg som om vedkommende ikke vet hvem du er. Dersom du hilser, hilser de (kort) tilbake.

Endret 4. mai 2020 av Kayia

[Worrisome Plenty]

Jeg er vant til at de ikke hilser. Dette gjelder FL også. Han jeg hadde lengst, ga meg ikke ett nikk en gang når jeg møtte han på butikken. Jeg tror ikke det var fordi han var arrogant, men fordi han tok sin rolle som en med taushetsplikt seriøst.

[emilie321]

Akkurat nå, Worrisome Plenty skrev:

Jeg er vant til at de ikke hilser. Dette gjelder FL også. Han jeg hadde lengst, ga meg ikke ett nikk en gang når jeg møtte han på butikken. Jeg tror ikke det var fordi han var arrogant, men fordi han tok sin rolle som en med taushetsplikt seriøst.

Jeg tok en prat med fastlegen om dette temaet da det ikke er unaturlig at vi treffer på hverandre innimellom.  Vi bor nemlig i samme del av byen. 

Selv synes jeg det kan være vanskelig å møte på både terapeut og fastlege utenom kontoret, da jeg føler at jeg trår inn på deres private grunn. Er redd for å møte på dem i svømmehallen, det kan bli litt kleint.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg tok en prat med fastlegen om dette temaet da det ikke er unaturlig at vi treffer på hverandre innimellom.  Vi bor nemlig i samme del av byen. 

Selv synes jeg det kan være vanskelig å møte på både terapeut og fastlege utenom kontoret, da jeg føler at jeg trår inn på deres private grunn. Er redd for å møte på dem i svømmehallen, det kan bli litt kleint.

Et alternativ er at man blir enig med sine behandlere om hvorvidt man ønsker at de skal ta initiativ til å hilse eller ikke. Dette er særlig aktuelt i etterkant av en innleggelse eller etter avsluttet behandling. Noen behandlere spør om dette ved utskrivelse. 

Anonymkode: de921...103

[Lillemus]

1 time siden, Worrisome Plenty skrev:

Jeg er vant til at de ikke hilser. Dette gjelder FL også. Han jeg hadde lengst, ga meg ikke ett nikk en gang når jeg møtte han på butikken. Jeg tror ikke det var fordi han var arrogant, men fordi han tok sin rolle som en med taushetsplikt seriøst.

Samme med min forrige fastlege også, hadde ham i 15 år og han kjente meg garantert igjen når jeg møtte ham på butikken, men han viste aldri noe tegn til det. Hadde ikke gjort meg noe om han hadde sagt hei, men det var helt greit da.

[AnonymBruker]

På 3.5.2020 den 23.19, kupton skrev:

Det synes jeg er helt ok. Jeg forutsetter da at begge oppfører seg som om vi ikke kjenner hverandre fra før.

Men hvis ei skrulle du har behandlet plutselig løp mot deg på kjøpesenteret og kastet seg om halsen på deg og ropte åååå så koselig å se deg igjen!!! Hva hadde du gjort da ? 

Anonymkode: 46392...e3d