Er Asperger en lidelse/sykdom med et høyt lidelsestrykk?

[Trine]

På 9.5.2020 den 21.11, Glitter skrev:

Altså selv om det ikke bare er å ta seg sammen, så langt i fra, så kan man øve seg og finne strategier for å forstå ting bedre, øve seg på å være mindre rigid, mindre svart/hvit tenkning osv osv. Vi kan jo utvikle oss vi også.

Jeg har laget endel strategier. Jeg har f.eks ulike kunstige filtre som jeg bruker i ulike situasjoner, og som jeg har laget ved å observere andre. Det hender det slår litt feil, men stort sett fungerer det greit. Jeg prøver også å huske på at jeg ikke skal ta alt folk sier bokstavlig. Hvis det virker litt sprøtt, det en annen sier, tenker jeg at dette nok er en situasjon hvor ord skal tolkes. Og når det er noe morsomt jeg ikke forstår, så er det bare sånn det er. Ikke noe å bry seg om. Bare le med.

Men til tross for alle disse strategiene, som gjør at jeg tilsynelatende fungerer greit sammen med andre, er jeg fortsatt like forbanna rigid, aspergersymptomene presser ikke mindre på, selv om jeg øver. Jeg tenker og føler det samme, uansett. Jeg blir bare flinkere til å skjule det for andre. Men nå f.eks, som det ikke har vært hundetrening på lenge, har jeg kommet mye lenger i treninga med hundene enn det jeg ville gjort dersom det var trening. Sånne ting minner meg på at jeg er annerledes og alltid vil være annerledes, selv om de andre på treninga tror jeg fungerer veldig godt sosialt. Jeg blir sliten og stressa, selv om det ikke syns.

Det krever ikke bare arbeid over tid, det krever arbeid til man dør. Så gjelder det å finne en balanse man kan leve med.

[Trine]

På 9.5.2020 den 21.10, AnonymBruker skrev:

For de med alvorlog grad så gir den høyt lidelsestrykk ja. Men for de som man  i grunn ikke kan se på at de har diagnosen og som mest sannsynlig er feildiagnostisert så gir den nok ingen særlige problemer nei.

Anonymkode: 45011...7ca

Og hvilken kompetanse innen området har du? Man skal kjenne meg godt og man skal kunne endel om asperger for å kunne se at jeg har det. Adhd'en skjuler endel og jeg har endel tillærte strategier som gjør at andre ikke ser symptomene, ikke før de har vært rundt meg lenge nok til at må ha en pause fra alle strategier.

 

På 9.5.2020 den 21.39, AnonymBruker skrev:

Asperger er noe du er født med så høres rart ut at ingen mistenkte diagnosen på deg på noe tidspunkt i barnealder.

Anonymkode: 66a54...cb4

Nå vet jeg ikke hvor gammel Glitter er, men da jeg var barn, var det ingenting som het asperger. Det er vanskelig å vurdere en diagnose som ikke har blitt en diagnose enda. Da diagnosen omsider kom, var det kun noe gutter hadde. Ikke så rart ingen tenkte jeg kanskje kunne ha asperger da. Er man i tillegg god til å skjule annerledesheten og problemene man har, blir man ikke oppdaget. Ikke før det har gått så lang tid at man har utviklet tilleggslidelser. Jeg fikk shutdown istedenfor meltdown hvis jeg var med andre folk. Folk legger ikke merke til en shutdown for de er for opptatt med seg selv. Jeg observerte andre og prøvde å kopiere deres væremåte. Det var først da foreldrene mine ble kjent med diagnosen og symptomene, at de klarte se at de også var der i barndommen. Man kan ikke se tegn til noe man ikke vet noe som helst om.

 

På 9.5.2020 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Typisk svar det ja. Men kvinner har de samme symptomene som det menn har så om du skulle være så autistisk som du skulle ha det til så burde det vært tematisert da du var barn også. Lærere osv sender bekymringsmeldinger, titt og ofte.

Anonymkode: 66a54...cb4

Kvinner har de samme symptomene ja, men vi er ofte mer opptatt av å skjule dem for andre. Mens gutta bare er seg selv, prøver vi å være noen vi ikke er. Ofte gjør vi en ganske god jobb også. Det gjør at mange kvinner ikke blir oppdaget før de utvikler andre lidelser. I tillegg skal man bli vurdert utifra normalen for kjønn og alder. Kvinner er normalt mer sosialt anlagt enn menn. Altså kan en kvinne med asperger være mer sosial enn en mann med asperger og fortsatt være like langt utenfor normalen. Da må man huske at det generelt også forventes bedre sosiale ferdigheter av kvinner enn menn og at problemet dermed ikke er mindre selv om ferdighetene er noe bedre.

Så er det vel ikke Glitter som har "bestemt" hvor autistisk hun er, men fagpersoner som har gjort en grundig vurdering. Du derimot, har ikke noe grunnlag for å uttale deg om hvor autistisk noen er.

[Glitter]

42 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har laget endel strategier. Jeg har f.eks ulike kunstige filtre som jeg bruker i ulike situasjoner, og som jeg har laget ved å observere andre. Det hender det slår litt feil, men stort sett fungerer det greit. Jeg prøver også å huske på at jeg ikke skal ta alt folk sier bokstavlig. Hvis det virker litt sprøtt, det en annen sier, tenker jeg at dette nok er en situasjon hvor ord skal tolkes. Og når det er noe morsomt jeg ikke forstår, så er det bare sånn det er. Ikke noe å bry seg om. Bare le med.

Men til tross for alle disse strategiene, som gjør at jeg tilsynelatende fungerer greit sammen med andre, er jeg fortsatt like forbanna rigid, aspergersymptomene presser ikke mindre på, selv om jeg øver. Jeg tenker og føler det samme, uansett. Jeg blir bare flinkere til å skjule det for andre. Men nå f.eks, som det ikke har vært hundetrening på lenge, har jeg kommet mye lenger i treninga med hundene enn det jeg ville gjort dersom det var trening. Sånne ting minner meg på at jeg er annerledes og alltid vil være annerledes, selv om de andre på treninga tror jeg fungerer veldig godt sosialt. Jeg blir sliten og stressa, selv om det ikke syns.

Det krever ikke bare arbeid over tid, det krever arbeid til man dør. Så gjelder det å finne en balanse man kan leve med.

Ja sånn er det for meg også. Noe så simpelt som at jeg må ha folk på venstre side når vi går ved siden av hverandre, eller at hvis jeg har avtalt med pappa at han feks skal hente meg 1930 så er det i mitt hode slik at da skal han ha kommet til da, men jeg har jo lært meg å akseptere at man kan bli for sen, men det kommer ikke naturlig for meg. Selv er jeg alltid presis. 😅 Jeg er ofte den som ler litt etter de andre for jeg må tenke meg om for jeg tar mye automatisk bokstavelig, men får jeg litt tid på meg kan jeg skjønne det, men ikke alltid, og da blir det til at jeg og mine venner ler mer av at jeg ikke skjønte det først enn det som faktisk ble sagt. 😛

Jeg også har lært meg mye ved å observere andre. Det vil ikke si at det er det som faller seg naturlig for meg. Og øyekontakt har jeg ikke behov for å ha så mye av, men jeg har lært meg å gjøre det ved jevne mellomrom for det er slik man skal gjøre. 

Ja listen er egentlig lang over ting jeg gjør eller sier fordi jeg har lært at man skal det. Det er dette jeg mener med at man utvikler seg. Ikke at AS-symptomene mine egentlig forsvinner. 

Jeg er veldig rutinepreget, jeg har særinteresser og interesserer meg ikke for like mange ting som andre ser ut til å interessere seg for. Og slik går nå dagene. 

Endret 11. mai 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

2 minutes ago, Trine said:

Og hvilken kompetanse innen området har du? Man skal kjenne meg godt og man skal kunne endel om asperger for å kunne se at jeg har det. Adhd'en skjuler endel og jeg har endel tillærte strategier som gjør at andre ikke ser symptomene, ikke før de har vært rundt meg lenge nok til at må ha en pause fra alle strategier.

 

Nå vet jeg ikke hvor gammel Glitter er, men da jeg var barn, var det ingenting som het asperger. Det er vanskelig å vurdere en diagnose som ikke har blitt en diagnose enda. Da diagnosen omsider kom, var det kun noe gutter hadde. Ikke så rart ingen tenkte jeg kanskje kunne ha asperger da. Er man i tillegg god til å skjule annerledesheten og problemene man har, blir man ikke oppdaget. Ikke før det har gått så lang tid at man har utviklet tilleggslidelser. Jeg fikk shutdown istedenfor meltdown hvis jeg var med andre folk. Folk legger ikke merke til en shutdown for de er for opptatt med seg selv. Jeg observerte andre og prøvde å kopiere deres væremåte. Det var først da foreldrene mine ble kjent med diagnosen og symptomene, at de klarte se at de også var der i barndommen. Man kan ikke se tegn til noe man ikke vet noe som helst om.

 

Kvinner har de samme symptomene ja, men vi er ofte mer opptatt av å skjule dem for andre. Mens gutta bare er seg selv, prøver vi å være noen vi ikke er. Ofte gjør vi en ganske god jobb også. Det gjør at mange kvinner ikke blir oppdaget før de utvikler andre lidelser. I tillegg skal man bli vurdert utifra normalen for kjønn og alder. Kvinner er normalt mer sosialt anlagt enn menn. Altså kan en kvinne med asperger være mer sosial enn en mann med asperger og fortsatt være like langt utenfor normalen. Da må man huske at det generelt også forventes bedre sosiale ferdigheter av kvinner enn menn og at problemet dermed ikke er mindre selv om ferdighetene er noe bedre.

Så er det vel ikke Glitter som har "bestemt" hvor autistisk hun er, men fagpersoner som har gjort en grundig vurdering. Du derimot, har ikke noe grunnlag for å uttale deg om hvor autistisk noen er.

Hvis du har ekte hard asperger klarer du ikke skjule det.

Derfor tenker jeg det er noe annet disse kvinnene har som klarer å skjule det så godt.

Anonymkode: ee969...a70

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har ekte hard asperger klarer du ikke skjule det.

Derfor tenker jeg det er noe annet disse kvinnene har som klarer å skjule det så godt.

Anonymkode: ee969...a70

Du har jo åpenbart ikke peiling. Det er en kjent sak i fagmiljøet at kvinner er flinkere til å skjule det. De som kjenner meg godt både av fagpersoner og familie/et par venner ser det derimot. 

Og det er sant som Trine sier at mange får diagnosen sent i forbindelse med at de havner i psykiatrien på grunn av tilleggslidelser. Jeg har slitt med depresjoner fra jeg var ni, og har hatt symptomer på mine andre lidelser etter hvert gjennom årene, men det var da jeg kom i en stor livskrise ved 25 år at alt raknet for meg. Jeg tålte ikke den omveltningen i livet på en normal måte. Det er ganske typisk AS å gå fullstendig opp i liminga når hverdagen blir snudd på hode. Grunnen til at jeg ble sendt til utredning var jo nettopp det at de så jeg hadde ting som var utenfor normalen og det at jeg responderte ikke på behandling som "normalt". 

Jeg er helt sjokkert over hvor bedrevitere enkelte er. Som får seg til å trekke tvil rundt andre sine diagnoser som er satt av kompetente fagfolk. 

[AnonymBruker]

Før asperger så var det autisme man ble diagnostisert med så den unnskyldningen om at asperger ikke fantes da dere var barn, den går jeg ikke med på.

Jeg kan derimot gå med på at noen folk klarer å skjule autismen sin til en viss grad bedre enn andre. Men du vil aldri klare å skjule autismen din helt, det høres i grunn bare ut som en teit unnskyldning som dere bruker fordi dere tydligvis ikke er nok autistiske som dere er. 

Anonymkode: 66a54...cb4

[AnonymBruker]

35 minutes ago, Glitter said:

Du har jo åpenbart ikke peiling. Det er en kjent sak i fagmiljøet at kvinner er flinkere til å skjule det. De som kjenner meg godt både av fagpersoner og familie/et par venner ser det derimot. 

Og det er sant som Trine sier at mange får diagnosen sent i forbindelse med at de havner i psykiatrien på grunn av tilleggslidelser. Jeg har slitt med depresjoner fra jeg var ni, og har hatt symptomer på mine andre lidelser etter hvert gjennom årene, men det var da jeg kom i en stor livskrise ved 25 år at alt raknet for meg. Jeg tålte ikke den omveltningen i livet på en normal måte. Det er ganske typisk AS å gå fullstendig opp i liminga når hverdagen blir snudd på hode. Grunnen til at jeg ble sendt til utredning var jo nettopp det at de så jeg hadde ting som var utenfor normalen og det at jeg responderte ikke på behandling som "normalt". 

Jeg er helt sjokkert over hvor bedrevitere enkelte er. Som får seg til å trekke tvil rundt andre sine diagnoser som er satt av kompetente fagfolk. 

Når vi ser hvor ulike diagnoser såkalte fagfolk kommer til i bl.a. straffesaker kan en lure hvor kompetene mange er. De fleste med asperger har hverken jobb, venner, kjæreste/samboer/ektefelle og barn, mange mangler utdannelse og vansmekter på trygd i kalde kjellermørke trekkfulle trygdeleiligheter.

Anonymkode: ee969...a70

[AnonymBruker]

Det med diagnose legger jeg liten vekt på. Jeg er kun interessert i å bedre min hverdag og min livskvalitet. Jeg fikk en diagnose (engstelig og unnvikende pf) i 2012, jeg kan ikke huske at jeg fikk det bedre av den grunn. Da det ikke er eget behandlingstilbud på dette området har jeg heller annen nytte i få en diagnose. Psykiatri er heller ingen en vitenskap hvor man kan få klare svar på noe som helst. 

Det med lidelsestrykk er vel noe av det viktigste å snakke om og jobbe med, det er dette som styrer din livskvalitet og som etterhvert avgjør om man utvikler kronisk depresjon.

Ser at flere personer med samme diagnose kan ha vidt forskjellig lidelsestrykk. Jeg for min del ville gitt alt for å kunne akseptere min egen personlighet, å kunne leve i fred uten lidelse. Det kan jeg bare ikke, og ikke føler jeg at har noen kontroll på dette heller.  

 

Anonymkode: 3243a...f15

[Glitter]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når vi ser hvor ulike diagnoser såkalte fagfolk kommer til i bl.a. straffesaker kan en lure hvor kompetene mange er. De fleste med asperger har hverken jobb, venner, kjæreste/samboer/ektefelle og barn, mange mangler utdannelse og vansmekter på trygd i kalde kjellermørke trekkfulle trygdeleiligheter.

Anonymkode: ee969...a70

Ja det hender noen blir feildiagnostisert, men de fleste blir ikke det. 

Jeg regner med du har kilde på at de fleste med AS ikke har noe som helst av det du lister opp.

[laban]

https://forskning.no/psykologi-psykiske-lidelser-barn-og-ungdom/noen-blir-nesten-helt-kvitt-symptomene-pa-asperger/398626

Som i mange andre saker finnes det nyanser. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, laban skrev:

https://forskning.no/psykologi-psykiske-lidelser-barn-og-ungdom/noen-blir-nesten-helt-kvitt-symptomene-pa-asperger/398626

Som i mange andre saker finnes det nyanser. 

Da lurer jeg litt på om diagnosen var riktig i utgangspunktet? Hvem vet.

Anonymkode: 71455...b59

[laban]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da lurer jeg litt på om diagnosen var riktig i utgangspunktet? Hvem vet.

Dette drøftes litt i artikkelen også. Diagnosekriteriene har endret seg.

[Grendel]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da lurer jeg litt på om diagnosen var riktig i utgangspunktet? Hvem vet.

Anonymkode: 71455...b59

Det står i alle fall at alle hadde like store symptomer i som 11 åringer. Ifølge artikkelen vil ca 50% av de med aspergerdiagnose som 11 åring klarer seg bra som voksne, hvorav 20% blir omtrent symptomfrie.

Kan man da konkludere med at diagnosen må ha vært feil?

Person A: "No Scotsman puts sugar on his porridge."
Person B: "But my uncle Angus is a Scotsman and he puts sugar on his porridge."
Person A: "Then he is no true Scotsman."

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Grendel skrev:

Det står i alle fall at alle hadde like store symptomer i som 11 åringer. Ifølge artikkelen vil ca 50% av de med aspergerdiagnose som 11 åring klarer seg bra som voksne, hvorav 20% blir omtrent symptomfrie.

Kan man da konkludere med at diagnosen må ha vært feil?

Person A: "No Scotsman puts sugar on his porridge."
Person B: "But my uncle Angus is a Scotsman and he puts sugar on his porridge."
Person A: "Then he is no true Scotsman."

Hvis du er symptomfri så har du ikke autisme. Har du fått en autismediagnose og er symptomfri så er du feildiagnostisert, det sier seg selv!

Bare ta en titt på slike rettpsykiatriske vurderinger så ser du hvor uenige fagfolk kan være. Hos ABB f.eks så ble han av den ene psykiatern diagnostisert med as, mens ikke hos de andre. Så det viser bare hvor utrolig tilfeldig det er hvilken diagnose du ender opp med.

 

Anonymkode: 66a54...cb4

[Grendel]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er symptomfri så har du ikke autisme. Har du fått en autismediagnose og er symptomfri så er du feildiagnostisert, det sier seg selv!

Bare ta en titt på slike rettpsykiatriske vurderinger så ser du hvor uenige fagfolk kan være. Hos ABB f.eks så ble han av den ene psykiatern diagnostisert med as, mens ikke hos de andre. Så det viser bare hvor utrolig tilfeldig det er hvilken diagnose du ender opp med.

 

Anonymkode: 66a54...cb4

De hadde symptomer som 11 åringer, men vokste det av seg.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Grendel skrev:

De hadde symptomer som 11 åringer, men vokste det av seg.

Det er ikke mulig å "vokse av seg" autisme.

Anonymkode: 71455...b59

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Grendel skrev:

De hadde symptomer som 11 åringer, men vokste det av seg.

Nå får du gi deg. Iåsfall har de aldri hatt autisme, kanskje de bare var umodne. Uansett så betyr ikke det at man har symptomer på autisme at man faktisk har autisme, da alle diagnose eller ei har noen av symptomene. Men autisme er en slags hjerneskade, og hjerneskader blir du ikke kvitt!

Anonymkode: 66a54...cb4

[Trine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har ekte hard asperger klarer du ikke skjule det.

Derfor tenker jeg det er noe annet disse kvinnene har som klarer å skjule det så godt.

Anonymkode: ee969...a70

Ekte, hard asperger? Hva faen er det?

Du må jo nesten få tenke hva du vil, tanker er nødvendigvis ikke fakta. I dette tilfellet er det opplagt ikke fakta.

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Før asperger så var det autisme man ble diagnostisert med så den unnskyldningen om at asperger ikke fantes da dere var barn, den går jeg ikke med på.

Jeg kan derimot gå med på at noen folk klarer å skjule autismen sin til en viss grad bedre enn andre. Men du vil aldri klare å skjule autismen din helt, det høres i grunn bare ut som en teit unnskyldning som dere bruker fordi dere tydligvis ikke er nok autistiske som dere er. 

Anonymkode: 66a54...cb4

Og autisme har krav til dårlig utviklet språk. Hadde man normalt utviklet språk, kunne man ikke få diagnosen autisme. Så jo, at asperger ikke var en diagnose er en meget god forklaring på hvorfor man ikke fikk diagnosen i barndommen. I tillegg har det jo skjedd et par ting innen forskning/studier de siste 40 åra.

Hvem har sagt at man klarer skjule det helt?

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå får du gi deg. Iåsfall har de aldri hatt autisme, kanskje de bare var umodne. Uansett så betyr ikke det at man har symptomer på autisme at man faktisk har autisme, da alle diagnose eller ei har noen av symptomene. Men autisme er en slags hjerneskade, og hjerneskader blir du ikke kvitt!

Anonymkode: 66a54...cb4

Autisme er ikke en slags hjerneskade. Det er en utviklingsforstyrrelse. Det er ingen skader i hjernen. Da ville det jo vært lett å diagnostisere. Man blir ikke kvitt en utviklingsforstyrrelse, men noen klarer å kompensere for vanskene slik at man ikke lenger kvalifiserer til en diagnose. Det er ikke bare normale folk som utvikler seg.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når vi ser hvor ulike diagnoser såkalte fagfolk kommer til i bl.a. straffesaker kan en lure hvor kompetene mange er. De fleste med asperger har hverken jobb, venner, kjæreste/samboer/ektefelle og barn, mange mangler utdannelse og vansmekter på trygd i kalde kjellermørke trekkfulle trygdeleiligheter.

Anonymkode: ee969...a70

En asperger-utredning er ganske omfattende. Det tas et lass med tester for å kartlegge hvordan hjernen jobber/fungerer. I tillegg snakker de med foreldre/andre omsorgspersoner og man skal igjennom masse spørsmål. Andre diagnoser skal også utelukkes. Altså, det skal ikke være en annen diagnose som bedre forklarer symptomene.

Med den oppramsinga di, er det ihvertfall lett å forstå at du ikke vet en dritt om asperger.

[Glitter]

17 minutter siden, Trine skrev:

Ekte, hard asperger? Hva faen er det?

Du må jo nesten få tenke hva du vil, tanker er nødvendigvis ikke fakta. I dette tilfellet er det opplagt ikke fakta.

 

Og autisme har krav til dårlig utviklet språk. Hadde man normalt utviklet språk, kunne man ikke få diagnosen autisme. Så jo, at asperger ikke var en diagnose er en meget god forklaring på hvorfor man ikke fikk diagnosen i barndommen. I tillegg har det jo skjedd et par ting innen forskning/studier de siste 40 åra.

Hvem har sagt at man klarer skjule det helt?

 

Autisme er ikke en slags hjerneskade. Det er en utviklingsforstyrrelse. Det er ingen skader i hjernen. Da ville det jo vært lett å diagnostisere. Man blir ikke kvitt en utviklingsforstyrrelse, men noen klarer å kompensere for vanskene slik at man ikke lenger kvalifiserer til en diagnose. Det er ikke bare normale folk som utvikler seg.

En asperger-utredning er ganske omfattende. Det tas et lass med tester for å kartlegge hvordan hjernen jobber/fungerer. I tillegg snakker de med foreldre/andre omsorgspersoner og man skal igjennom masse spørsmål. Andre diagnoser skal også utelukkes. Altså, det skal ikke være en annen diagnose som bedre forklarer symptomene.

Med den oppramsinga di, er det ihvertfall lett å forstå at du ikke vet en dritt om asperger.

Jeg tror vi taler til fullstendig døve ører. 

Å sette seg på toppen av hesten, over alt som blir sagt av flere med diagnosen og mest av alt fagfolk og forskning det tyder på lav intelligens. Denne type mennesker nytter det ikke å prøve å opplyse. De har sin fiktive sannhet uansett hva man kommer med av korrigering. 

[AnonymBruker]

27 minutes ago, Trine said:

Ekte, hard asperger? Hva faen er det?

 

Du

Anonymkode: ee969...a70