Hvorfor skjer dette? Selvhat e.l.

[Gjest Naana47]

Noen som har erfaring og kan gi tips og råd? 

Det bare kom sånn usikkerhet snikende innpå meg utover kvelden, og så økte det på. Så kommer tankene om at jeg er en jæ... idiot, at jeg er stygg og fæl, at alt jeg sier og gjør er for dumt, at jeg kommer til å gjøre folk uvel om jeg viser meg ute, osv. Jeg er også engstelig for om noen kommer til å le av meg og synes at jeg er rar og dum om jeg viser meg ute. Selvtilliten har rast ned til minussida og selvfølelsen ble bare ekstremt lav. Jeg blir skjør og får angst med tanke på å skulle vise meg ute blant folk. I morgen har jeg avtale med ei venninne på formiddagen, og så er det jobben klokka tolv. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg greier noen av delene, og jeg ligger her og prøver å tenke ut unnskyldninger jeg kan bruke for å avlyse begge deler. Føler meg ikke i form rett og slett! 

Men skal sove nå, så håper jeg er bedre igjen i morgen. 

Hva gjør andre når dere blir sånn (hvis dere blir sånn)? Hvordan kommer dere dere ut av det? Må det liksom bare gå over av seg selv? Jeg håper det er borte i morgen. 

Det over her skrev jeg i går da jeg hadde lagt meg, men hadde ikke fått postet det som jeg trodde. 

Men interessant (for meg) siden ting ikke er sånn i dag. Det var borte da jeg stod opp i dag, og jeg fikk gjennomført det jeg hadde planer om. Nå er jeg imidlertid veldig sliten, og må rett og slett gå å legge meg litt. Er det ikke rart? 😟

Blir litt bekymret for om jeg aldri kan ut i ordinært arbeid igjen likevel.. 😞 Men det får jo tiden vise. 

Endret 13. mai 2020 av Naana47

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Naana47 skrev:

Noen som har erfaring og kan gi tips og råd? 

Det bare kom sånn usikkerhet snikende innpå meg utover kvelden, og så økte det på. Så kommer tankene om at jeg er en jæ... idiot, at jeg er stygg og fæl, at alt jeg sier og gjør er for dumt, at jeg kommer til å gjøre folk uvel om jeg viser meg ute, osv. Jeg er også engstelig for om noen kommer til å le av meg og synes at jeg er rar og dum om jeg viser meg ute. Selvtilliten har rast ned til minussida og selvfølelsen ble bare ekstremt lav. Jeg blir skjør og får angst med tanke på å skulle vise meg ute blant folk. I morgen har jeg avtale med ei venninne på formiddagen, og så er det jobben klokka tolv. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg greier noen av delene, og jeg ligger her og prøver å tenke ut unnskyldninger jeg kan bruke for å avlyse begge deler. Føler meg ikke i form rett og slett! 

Men skal sove nå, så håper jeg er bedre igjen i morgen. 

Hva gjør andre når dere blir sånn (hvis dere blir sånn)? Hvordan kommer dere dere ut av det? Må det liksom bare gå over av seg selv? Jeg håper det er borte i morgen. 

Det over her skrev jeg i går da jeg hadde lagt meg, men hadde ikke fått postet det som jeg trodde. 

Men interessant (for meg) siden ting ikke er sånn i dag. Det var borte da jeg stod opp i dag, og jeg fikk gjennomført det jeg hadde planer om. Nå er jeg imidlertid veldig sliten, og må rett og slett gå å legge meg litt. Er det ikke rart? 😟

Blir litt bekymret for om jeg aldri kan ut i ordinært arbeid igjen likevel.. 😞 Men det får jo tiden vise. 

Er ikke dette typiske svingninger i Eupf?

Anonymkode: 43ed8...fad

[Gjest Naana47]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette typiske svingninger i Eupf?

Anonymkode: 43ed8...fad

Det er mulig, men jeg tenker at det kan være symptomer i flere diagnoser og tilstander. Selv har jeg ikke EUPF, men andre "ting".

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Naana47 skrev:

Det er mulig, men jeg tenker at det kan være symptomer i flere diagnoser og tilstander. Selv har jeg ikke EUPF, men andre "ting".

Det kan jo være et trekk fra Eupf? 

Anonymkode: 43ed8...fad

[Gjest Naana47]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo være et trekk fra Eupf? 

Anonymkode: 43ed8...fad

Det vet jeg ingenting om 🙂

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Naana47 skrev:

Det vet jeg ingenting om 🙂

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 43ed8...fad

[Gjest Naana47]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 43ed8...fad

Har du Borderline?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Naana47 skrev:

Har du Borderline?

Nei. Men du kan lese og se om du kjenner deg igjen i noe av det som står der?

Anonymkode: 43ed8...fad

[Gjest Naana47]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Men du kan lese og se om du kjenner deg igjen i noe av det som står der?

Anonymkode: 43ed8...fad

Jeg har heller ikke det 🙂 Jeg og behandlerne mine er ganske sikre på hvilke diagnoser jeg har, og eupf er ikke en av dem. 

Jeg seg at overskriften ble litt dum, for der spør jeg jo hvorfor jeg får det sånn av og til, men jeg tror jeg egentlig vet hvorfor selv. Det jeg imidlertid ønsket med tråden min var å spørre om noen hadde noen tips til hvordan komme seg ut av og bort fra lokket som av og til senker seg over meg med blant annet ekstrem selvdevaluering. Om de bare venter til det går over, eller om man aktivt kan gjøre noe selv for å komme ut av det. 

Men takk for at du engasjerte deg 🙂

[AnonymBruker]

5 timer siden, Naana47 skrev:

Noen som har erfaring og kan gi tips og råd? 

Det bare kom sånn usikkerhet snikende innpå meg utover kvelden, og så økte det på. Så kommer tankene om at jeg er en jæ... idiot, at jeg er stygg og fæl, at alt jeg sier og gjør er for dumt, at jeg kommer til å gjøre folk uvel om jeg viser meg ute, osv. Jeg er også engstelig for om noen kommer til å le av meg og synes at jeg er rar og dum om jeg viser meg ute. Selvtilliten har rast ned til minussida og selvfølelsen ble bare ekstremt lav. Jeg blir skjør og får angst med tanke på å skulle vise meg ute blant folk. I morgen har jeg avtale med ei venninne på formiddagen, og så er det jobben klokka tolv. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg greier noen av delene, og jeg ligger her og prøver å tenke ut unnskyldninger jeg kan bruke for å avlyse begge deler. Føler meg ikke i form rett og slett! 

Men skal sove nå, så håper jeg er bedre igjen i morgen. 

Hva gjør andre når dere blir sånn (hvis dere blir sånn)? Hvordan kommer dere dere ut av det? Må det liksom bare gå over av seg selv? Jeg håper det er borte i morgen. 

Det over her skrev jeg i går da jeg hadde lagt meg, men hadde ikke fått postet det som jeg trodde. 

Men interessant (for meg) siden ting ikke er sånn i dag. Det var borte da jeg stod opp i dag, og jeg fikk gjennomført det jeg hadde planer om. Nå er jeg imidlertid veldig sliten, og må rett og slett gå å legge meg litt. Er det ikke rart? 😟

Blir litt bekymret for om jeg aldri kan ut i ordinært arbeid igjen likevel.. 😞 Men det får jo tiden vise. 

prøvd metakognitiv terapi?

Anonymkode: 9bcab...6ed

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Naana47 skrev:

Jeg har heller ikke det 🙂 Jeg og behandlerne mine er ganske sikre på hvilke diagnoser jeg har, og eupf er ikke en av dem. 

Jeg seg at overskriften ble litt dum, for der spør jeg jo hvorfor jeg får det sånn av og til, men jeg tror jeg egentlig vet hvorfor selv. Det jeg imidlertid ønsket med tråden min var å spørre om noen hadde noen tips til hvordan komme seg ut av og bort fra lokket som av og til senker seg over meg med blant annet ekstrem selvdevaluering. Om de bare venter til det går over, eller om man aktivt kan gjøre noe selv for å komme ut av det. 

Men takk for at du engasjerte deg 🙂

Egentlig ikke relevant til det du spør om, men jeg lurte på hvem som er behandlerne dine?

Anonymkode: a3f05...ead

[Gjest Naana47]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

prøvd metakognitiv terapi?

Anonymkode: 9bcab...6ed

Nei, det tror jeg ikke at jeg har prøvd. Burde kanskje lese litt om det på nettet. Takk for tips. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Naana47 skrev:

Nei, det tror jeg ikke at jeg har prøvd. Burde kanskje lese litt om det på nettet. Takk for tips. 

gjør det om du har mye bekymringer og angst i hverdagen.  jeg synes denne er ganske forståelig https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/metakognitiv

 

Anonymkode: 9bcab...6ed

[Gjest Naana47]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ikke relevant til det du spør om, men jeg lurte på hvem som er behandlerne dine?

Anonymkode: a3f05...ead

Overordnet behandler er en psykiater på DPS som forordner medisinene mine. De andre er en psykepleier på DPS og en psykepleier i kommunen. Disse psykepleierne driver jo ingen behandling akkurat, men de gir meg støttesamtaler. 

Trodde jeg skulle få begynne hos psykolog (psykologspesialist) på nyåret, men det eneste formålet med det var visst ny utredning og ikke behandling. Så da utredningen var ferdig, var jeg også ferdig hos psykologen. Jaja.