Kupton. Noen råd når terapi får privatlivet til ikke å føles privat lenger?

[AnonymBruker]

Jeg er glad i min mann. Jeg ønsker å være øm , kjærlig og en som ofte klemmer ham men jeg har alltid hatt vanskelig for det. Jeg er ikke uvennlig heller og jeg prøver å vise kjærlighet på min måte. Kanskje det er min personlighet eller stolthet men også litt sinne fordi han har såret og fortsatt sårer meg på et område. ( ikke vold eller utroskap eller noe slikt). Har prøvd å snakke med min mann om dette flere ganger uten at det har blitt så mye bedre. Jeg har tenkt at jeg må forandre meg og takle dette på en bedre måte fordi han er egentlig en god ektefelle. I samtale med min  psykolog ( går i utgangspunktet til henne pga en psykisk lidelse) har jeg tatt dette opp i håp om å få det bedre i ekteskapet. Men psykologen gjør det bare verre med å si at jeg har rett til å være sint og nevner stadig at skilsmisse er jo en løsning. Psykologen virker litt negativt innstil til menn og snakker mye om å finne kraften i det å være kvinne. Gradvis er det som om psykologen kommer inn under huden på meg og jeg hører hennes ord i tankene mine når jeg er hjemme med min mann. Som om hun kommer mellom oss på en måte. Det gjør det enda mer vanskelig å være nær og hengivende ovenfor min mann. 
 

Anonymkode: 0b074...936

[Gjest dolmio]

Jeg tenker at det har mye å si hva det er psykologen reagerer på - hva det dreier seg om?

[AnonymBruker]

44 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg tenker at det har mye å si hva det er psykologen reagerer på - hva det dreier seg om?

Ok. Forstår da at det er umulig for noen svare meg. Føler meg ikke konfortabel med å fortelle mer her. Går på et litt gammeldags syn på hva en kones plikter er både i hus og seng. Ting som jeg håper å kunne løse fordi jeg ikke vil skilles. 

Anonymkode: 0b074...936

[Grendel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i min mann. Jeg ønsker å være øm , kjærlig og en som ofte klemmer ham men jeg har alltid hatt vanskelig for det. Jeg er ikke uvennlig heller og jeg prøver å vise kjærlighet på min måte. Kanskje det er min personlighet eller stolthet men også litt sinne fordi han har såret og fortsatt sårer meg på et område. ( ikke vold eller utroskap eller noe slikt). Har prøvd å snakke med min mann om dette flere ganger uten at det har blitt så mye bedre. Jeg har tenkt at jeg må forandre meg og takle dette på en bedre måte fordi han er egentlig en god ektefelle. I samtale med min  psykolog ( går i utgangspunktet til henne pga en psykisk lidelse) har jeg tatt dette opp i håp om å få det bedre i ekteskapet. Men psykologen gjør det bare verre med å si at jeg har rett til å være sint og nevner stadig at skilsmisse er jo en løsning. Psykologen virker litt negativt innstil til menn og snakker mye om å finne kraften i det å være kvinne. Gradvis er det som om psykologen kommer inn under huden på meg og jeg hører hennes ord i tankene mine når jeg er hjemme med min mann. Som om hun kommer mellom oss på en måte. Det gjør det enda mer vanskelig å være nær og hengivende ovenfor min mann. 
 

Anonymkode: 0b074...936

Det kan hende hun har et lite poeng i at du ikke automatisk skal tenke at du må endre seg selv når det er konflikt. Du kan jo ha grunn til å være sint. 

Samtidig får jeg veldig dårlige vibrasjoner over at hun snakker mye om å finne "kraften i å være kvinne". Høres ikke ut som hun er så veldig praktisk orientert når det gjelder å løse konflikter. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Forstår da at det er umulig for noen svare meg. Føler meg ikke konfortabel med å fortelle mer her. Går på et litt gammeldags syn på hva en kones plikter er både i hus og seng. Ting som jeg håper å kunne løse fordi jeg ikke vil skilles. 

Anonymkode: 0b074...936

Hvis du er fornøyd med å ha det slik du har det så er det vel bedre at dere oppsøker en parterapeut sammen. Din psykolog har ikke bakgrunn i å kunne uttale seg om ditt forhold når h*n kun hører den enes side, og denne ene ikke er enig i det behandler sier.

Anonymkode: ab658...ed0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er fornøyd med å ha det slik du har det så er det vel bedre at dere oppsøker en parterapeut sammen. Din psykolog har ikke bakgrunn i å kunne uttale seg om ditt forhold når h*n kun hører den enes side, og denne ene ikke er enig i det behandler sier.

Anonymkode: ab658...ed0

 I utgangspunkter går jeg til psykolog for andre ting. Men jeg tror at min bakgrunn og psyke har betydning for konfliktene mellom meg og min mann. Derfor tar jeg selvkritikk og ønsker å jobbe med meg selv. Min mann har vært med på parterapi men ser ikke feil hos seg selv og nektet å fortsette. Gikk bare i forsvar. 

Anonymkode: 0b074...936

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Grendel skrev:

Det kan hende hun har et lite poeng i at du ikke automatisk skal tenke at du må endre seg selv når det er konflikt. Du kan jo ha grunn til å være sint. 

Samtidig får jeg veldig dårlige vibrasjoner over at hun snakker mye om å finne "kraften i å være kvinne". Høres ikke ut som hun er så veldig praktisk orientert når det gjelder å løse konflikter. 

Han voldtok meg en gang for lenge siden. Det er det eneste jeg kan si meg enig i gir grunn til å bli sint. Ellers er det mer vanlige ekteskaplige problemer som opptar meg nå. Skulle aldri fortalt psykologen om voldtekten. Hun kommer ikke forbi det og jeg ønsker å leve videre med min mann. 

Anonymkode: 0b074...936

[Grendel]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han voldtok meg en gang for lenge siden. Det er det eneste jeg kan si meg enig i gir grunn til å bli sint. Ellers er det mer vanlige ekteskaplige problemer som opptar meg nå. Skulle aldri fortalt psykologen om voldtekten. Hun kommer ikke forbi det og jeg ønsker å leve videre med min mann. 

Anonymkode: 0b074...936

Det var en alvorlig ting og jeg forstår psykologen din bedre. Det er allikevel ditt liv og du som bestemmer hva du vil gjøre med det. 

 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 I utgangspunkter går jeg til psykolog for andre ting. Men jeg tror at min bakgrunn og psyke har betydning for konfliktene mellom meg og min mann. Derfor tar jeg selvkritikk og ønsker å jobbe med meg selv. Min mann har vært med på parterapi men ser ikke feil hos seg selv og nektet å fortsette. Gikk bare i forsvar. 

Anonymkode: 0b074...936

Om dere begge er enige i at det er du som trenger å gjøre endringer bør det jo være en smal sak for han å bli med i parterapi?

Anonymkode: ab658...ed0

[Glitter]

For meg virker det som at du har utviklet et usunt avhengighetsforhold til en mann som ikke behandler deg bra. 

Jeg har vært der selv og innen jeg klarte å forlate han så hadde han forårsaket store psykiske skader som jeg sliter med enda. 

[Ekstra]

Min oppsummering:

• Din mann har gammeldags syn på en kones plikter(!) både når det gjelder hus og seng 
• Han har voldtatt deg
• Han ser ikke feil hos seg selv, bare hos deg, og ser derfor ikke behov for parterapi

Er dette virkelig noe du ønsker å fortsette med? Jeg synes det virker som både psykologen din og @Glitter er inne på noe.