AnonymBruker Skrevet 21. mai 2020 Del Skrevet 21. mai 2020 3 timer siden, Glitter skrev: Jeg kjenner ikke på så sterk angst i seg selv, men stor utrygghet og kaos. Til det nivå at jeg kan skade meg veldig for å slippe unna. Jeg er liksom ikke i vater uten noen som står der og utjevner vekten. Vet ikke jeg. Men jeg er glad han ikke gjorde det da. Jeg bryr meg jo om han. Han er fortsatt overlege. Der sa du det! Akkurat sånn har jeg det med meg selv også. Anonymkode: 202f0...528 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glitter Skrevet 21. mai 2020 Del Skrevet 21. mai 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Der sa du det! Akkurat sånn har jeg det med meg selv også. Anonymkode: 202f0...528 Jeg har avhengig personlighetsforstyrrelse, så tror det har med det å gjøre. Eller, jeg hadde den på papiret, nå sist jeg ble sjekket så hadde jeg den akkurat ikke, noe jeg egentlig ikke forstår da ingenting er endret hos meg sånn sett så det kan ha vært dårlig besvarelse fra min side. Uansett er det ikke store forskjellen på å akkurat ikke ha den og å være innafor å ha den. Eventuelt har det med borderline eller Asperger-diagnosen. Jeg mener ikke at du har noen av disse altså, jeg bare nevner hva det er jeg har som gjør at det er sånn. Hvorfor det er blitt sånn derimot er vanskelig for meg å si, men var svært utrygg allerede som barn og var usunt avhengig av at mamma var der og ettersom jeg ble eldre ble den avhengigheten flyttet over til noen andre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2020 Del Skrevet 21. mai 2020 28 minutter siden, Glitter skrev: Jeg har avhengig personlighetsforstyrrelse, så tror det har med det å gjøre. Eller, jeg hadde den på papiret, nå sist jeg ble sjekket så hadde jeg den akkurat ikke, noe jeg egentlig ikke forstår da ingenting er endret hos meg sånn sett så det kan ha vært dårlig besvarelse fra min side. Uansett er det ikke store forskjellen på å akkurat ikke ha den og å være innafor å ha den. Eventuelt har det med borderline eller Asperger-diagnosen. Jeg mener ikke at du har noen av disse altså, jeg bare nevner hva det er jeg har som gjør at det er sånn. Hvorfor det er blitt sånn derimot er vanskelig for meg å si, men var svært utrygg allerede som barn og var usunt avhengig av at mamma var der og ettersom jeg ble eldre ble den avhengigheten flyttet over til noen andre. Hvem er du avhengig av nå? Anonymkode: c6e95...b25 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2020 Del Skrevet 21. mai 2020 Vil ikke de fleste med avhengig personlighetsforstyrrelse være avhengig av å ha en kjæreste hele tiden? Bare spør sånn generelt. Anonymkode: c6e95...b25 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glitter Skrevet 21. mai 2020 Del Skrevet 21. mai 2020 (endret) 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvem er du avhengig av nå? Anonymkode: c6e95...b25 Jeg har ingen spesifikke personer jeg er avhengig av i hverdagen akkurat nå som er privatpersoner, men jeg er veldig tilknyttet ene behandleren jeg har og når jeg får det veldig vanskelig hjemme så har jeg veldig behov for å snakke med henne så da ringer jeg. Kan gå alt fra to dager til to uker mellom hver gang jeg ringer. Prøver å være selvstendig. Men det er ikke på samme måte som det har vært med andre personer. Hvis jeg hadde fått meg kjæreste så hadde jeg veldig raskt blitt avhengig av han og hele min eksistens, trygghet og følelsesliv hadde svermet rundt han. At jeg ikke har en å lene meg på i livet mitt gjør meg mye mer ustabil, skjør og dårlig. Har ikke en følelse av trygghet og føler jeg er i konstant oppløsning. Det er som om jeg mangler det ene beinet mitt for å klare å stå. Endret 21. mai 2020 av Glitter 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2020 Del Skrevet 21. mai 2020 1 time siden, Glitter skrev: Jeg har avhengig personlighetsforstyrrelse, så tror det har med det å gjøre. Eller, jeg hadde den på papiret, nå sist jeg ble sjekket så hadde jeg den akkurat ikke, noe jeg egentlig ikke forstår da ingenting er endret hos meg sånn sett så det kan ha vært dårlig besvarelse fra min side. Uansett er det ikke store forskjellen på å akkurat ikke ha den og å være innafor å ha den. Eventuelt har det med borderline eller Asperger-diagnosen. Jeg mener ikke at du har noen av disse altså, jeg bare nevner hva det er jeg har som gjør at det er sånn. Hvorfor det er blitt sånn derimot er vanskelig for meg å si, men var svært utrygg allerede som barn og var usunt avhengig av at mamma var der og ettersom jeg ble eldre ble den avhengigheten flyttet over til noen andre. Samme her. Tror at vi er veldig like der og jeg har nok en eller mange personlighetsforstyrrelser forstår jeg. Jeg er så avhengig av en trygg person at jeg klamrer meg til den uavhengig av om den personen blir sint på meg eller er stygg mot meg. Jeg er også veldig var for avvisning og tåler det veldig dårlig. Anonymkode: 202f0...528 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glitter Skrevet 22. mai 2020 Del Skrevet 22. mai 2020 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Samme her. Tror at vi er veldig like der og jeg har nok en eller mange personlighetsforstyrrelser forstår jeg. Jeg er så avhengig av en trygg person at jeg klamrer meg til den uavhengig av om den personen blir sint på meg eller er stygg mot meg. Jeg er også veldig var for avvisning og tåler det veldig dårlig. Anonymkode: 202f0...528 Kan være at du har noe personlighetsforstyrrelses-problematikk ja. Men husk at det kan du jo også bli bedre av. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kupton Skrevet 22. mai 2020 Del Skrevet 22. mai 2020 På 20.05.2020 den 2.58, AnonymBruker skrev: Jeg blir raskt avhengig av ting. f.eks at jeg begynner på et prosjekt, så får jeg ikke til å stoppe før jeg har gjennomført det. Nå har jeg blitt avhengig av medisiner som sløver meg. Risperdal, Abilify, Zyprexa og Seroquel. Jeg bruker kun to av de nå, men de elsker jeg, Jeg liker å bli sløvet av medisiner og jeg storkoser meg når jeg tar ekstra doser. Også fordi jeg liker tanken på at de er vanskelige å slutte med og at jeg da er fanget i medisinenes makt. Akkurat som jeg gjør når jeg selvskader meg på andre måter, så liker jeg å påføre meg ekstra doser og fare for flere bivirkninger. Jeg liker å følge psykiaterens medisinering og spiser alt av piller hn gir meg. Jeg vil være prøvekanin og jeg liker å bli puttet på stadig flere medisiner. Jeg får alltid skryt av psykiateren min når jeg begynner med medisiner eller øker doser og derfor er det ekstra godt å være meg. Er det normaltenking?selvskading? Anonymkode: 202f0...528 Det er delt. At du tar alt som legen anbefaler og forskriver, er helt topp. At du tar mer enn forskrevet, kan sees på som en form for selvskading. Det er uhensiktsmessig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2020 Del Skrevet 22. mai 2020 2 timer siden, kupton skrev: Det er delt. At du tar alt som legen anbefaler og forskriver, er helt topp. At du tar mer enn forskrevet, kan sees på som en form for selvskading. Det er uhensiktsmessig. Jeg har ved flere anledninger forsøkt å gå av noen av medisinene, men da har jeg blitt syk igjen. Jeg føler meg rett og slett fanget i en runddans av medisiner fordi de er så vanskelige å bli kvitt. Vet du om jeg kan få noe oppfølging til å gjennomføre det? Hvorfor har ingen opplyst meg om hvor vanskelig det er å slutte? Som flere er inne på her så er det kanskje snakk om personlighetsforstyrrelser. Hva tror du om det? Anonymkode: 202f0...528 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.