Selvskading Kupton?

[AnonymBruker]

Jeg blir raskt avhengig av ting. f.eks at jeg begynner på et prosjekt, så får jeg ikke til å stoppe før jeg har gjennomført det. Nå har jeg blitt avhengig av medisiner som sløver meg. Risperdal, Abilify, Zyprexa og Seroquel. Jeg bruker kun to av de nå, men de elsker jeg, Jeg liker å bli sløvet av medisiner og jeg storkoser meg når jeg tar ekstra doser. Også fordi jeg liker tanken på at de er vanskelige å slutte med og at jeg da er fanget i medisinenes makt. Akkurat som jeg gjør når jeg selvskader meg på andre måter, så liker jeg å påføre meg ekstra doser og fare for flere bivirkninger. Jeg liker å følge psykiaterens medisinering og spiser alt av piller hn gir meg. Jeg vil være prøvekanin og jeg liker å bli puttet på stadig flere medisiner. Jeg får alltid skryt av psykiateren min når jeg begynner med medisiner eller øker doser og derfor er det ekstra godt å være meg. Er det normaltenking?selvskading?

Anonymkode: 202f0...528

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 202f0...528

[stjernestøv]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen?

Anonymkode: 202f0...528

Ja du er flink og etter skolemedisinen  

[AnonymBruker]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja du er flink og etter skolemedisinen  

Hva mener du med det?

Anonymkode: 202f0...528

[stjernestøv]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med det?

Anonymkode: 202f0...528

At du tar medisinene du får tildelt, er ikke alle som gjør det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

At du tar medisinene du får tildelt, er ikke alle som gjør det. 

Det gjør jeg, men tankene bak grunnen til at jeg tar de er kanskje ikke friske tanker? Kupton har ingen kommentar og jeg får gruble i det evige på om det er frisk eller syk tankegang.

Anonymkode: 202f0...528

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør jeg, men tankene bak grunnen til at jeg tar de er kanskje ikke friske tanker? Kupton har ingen kommentar og jeg får gruble i det evige på om det er frisk eller syk tankegang.

Anonymkode: 202f0...528

Nei det er ikke friske tanker hvis du gjør det for å skade deg selv heller, men tror ikke kupton mener å ta ap er selvskading. Slike folk vil at andre skal ta masse ap. 

Endret 21. mai 2020 av stjernestøv

[frosken]

På ‎20‎.‎05‎.‎2020 den 2.58, AnonymBruker skrev:

Jeg blir raskt avhengig av ting. f.eks at jeg begynner på et prosjekt, så får jeg ikke til å stoppe før jeg har gjennomført det. Nå har jeg blitt avhengig av medisiner som sløver meg. Risperdal, Abilify, Zyprexa og Seroquel. Jeg bruker kun to av de nå, men de elsker jeg, Jeg liker å bli sløvet av medisiner og jeg storkoser meg når jeg tar ekstra doser. Også fordi jeg liker tanken på at de er vanskelige å slutte med og at jeg da er fanget i medisinenes makt. Akkurat som jeg gjør når jeg selvskader meg på andre måter, så liker jeg å påføre meg ekstra doser og fare for flere bivirkninger. Jeg liker å følge psykiaterens medisinering og spiser alt av piller hn gir meg. Jeg vil være prøvekanin og jeg liker å bli puttet på stadig flere medisiner. Jeg får alltid skryt av psykiateren min når jeg begynner med medisiner eller øker doser og derfor er det ekstra godt å være meg. Er det normaltenking?selvskading?

Anonymkode: 202f0...528

Det du skriver får meg til å tenke at du har behov for å bli tatt vare på, at du trekkes mot en pasientrolle. Jeg vil ikke kalle dette selvskading, mer en form for umodenhet eller avhengighet av autoriteter. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, frosken skrev:

Det du skriver får meg til å tenke at du har behov for å bli tatt vare på, at du trekkes mot en pasientrolle. Jeg vil ikke kalle dette selvskading, mer en form for umodenhet eller avhengighet av autoriteter. 

Du er så absolutt inne på noe og det er forhold som jeg ikke selv har tenkt på! Jeg er nok umoden på enkelte områder av ulike grunner og jeg er avhengig av autoriteter for å være trygg på meg selv. Er det å være avhengig av autoriteter en diagnose eller som inngår i en diagnose? 

Anonymkode: 202f0...528

[AnonymBruker]

5 timer siden, stjernestøv skrev:

At du tar medisinene du får tildelt, er ikke alle som gjør det. 

Nei, noen dyrker sykdommen.

Anonymkode: d640a...655

[Glitter]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er så absolutt inne på noe og det er forhold som jeg ikke selv har tenkt på! Jeg er nok umoden på enkelte områder av ulike grunner og jeg er avhengig av autoriteter for å være trygg på meg selv. Er det å være avhengig av autoriteter en diagnose eller som inngår i en diagnose? 

Anonymkode: 202f0...528

Jeg tror det er noe som inngår i en eller flere diagnoser, men å føle seg avhengig av sin behandler eller hjelpeapparat av ulike grunner er det mange psykisk syke som opplever. Det er ikke uvanlig, og for noen er det hemmende, men for andre er det for en periode i livet en god ting å klare å knytte seg til og støtte seg på hjelpeapparatet. 

Jeg har opplevd den veldig hemmende sorten. Knyttet meg ALT for mye til en behandler for noen år siden og gikk i oppløsning da vår relasjon ble oppdaget og således måtte avbrytes. Jeg har nå en veldig sterk tilknytning til en annen behandler, men på en annen måte og vår relasjon er slik en pasient- behandlerrelasjon skal være. Jeg har heller ikke behov for å snakke med henne hver uke så jeg vil si min "avhengighet" til henne er en mer sunn type avhengighet. Men jeg også vil være flink og når jeg får positive tilbakemeldinger på ting jeg har klart så bygger det opp litt tro på meg selv. Jeg har liksom behov for bekreftelse fra henne om at selv om jeg er sånn og sånn så er jeg likevel en ok person, verdt å hjelpe og ikke helt håpløs. 

Endret 21. mai 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg tror det er noe som inngår i en eller flere diagnoser, men å føle seg avhengig av sin behandler eller hjelpeapparat av ulike grunner er det mange psykisk syke som opplever. Det er ikke uvanlig, og for noen er det hemmende, men for andre er det for en periode i livet en god ting å klare å knytte seg til og støtte seg på hjelpeapparatet. 

 

For meg så er det å ha en autoritet å forholde meg til ensbetydende med å ha et stabilt liv. Jeg er ingen ting uten en autoritær person som gir meg trygghet og forutsigbarhet. Jeg greier ikke å forholde meg godt nok til livet dersom jeg ikke har en slik person og det er ubehagelig.

Anonymkode: 202f0...528

[Glitter]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For meg så er det å ha en autoritet å forholde meg til ensbetydende med å ha et stabilt liv. Jeg er ingen ting uten en autoritær person som gir meg trygghet og forutsigbarhet. Jeg greier ikke å forholde meg godt nok til livet dersom jeg ikke har en slik person og det er ubehagelig.

Anonymkode: 202f0...528

Kjenner meg igjen i det du sier. Tror det er derfor jeg sliter med å leve selvstendig for meg selv over lang tid. Er det slik for deg eller? At du på en måte går i oppløsning hvis du ikke har en slik person? 

Det handler vel kanskje litt om å finne tryggheten i seg selv? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg tror det er noe som inngår i en eller flere diagnoser, men å føle seg avhengig av sin behandler eller hjelpeapparat av ulike grunner er det mange psykisk syke som opplever. Det er ikke uvanlig, og for noen er det hemmende, men for andre er det for en periode i livet en god ting å klare å knytte seg til og støtte seg på hjelpeapparatet. 

Jeg har opplevd den veldig hemmende sorten. Knyttet meg ALT for mye til en behandler for noen år siden og gikk i oppløsning da vår relasjon ble oppdaget og således måtte avbrytes. Jeg har nå en veldig sterk tilknytning til en annen behandler, men på en annen måte og vår relasjon er slik en pasient- behandlerrelasjon skal være. Jeg har heller ikke behov for å snakke med henne hver uke så jeg vil si min "avhengighet" til henne er en mer sunn type avhengighet. Men jeg også vil være flink og når jeg får positive tilbakemeldinger på ting jeg har klart så bygger det opp litt tro på meg selv. Jeg har liksom behov for bekreftelse fra henne om at selv om jeg er sånn og sånn så er jeg likevel en ok person, verdt å hjelpe og ikke helt håpløs. 

Dette virker som en behandler som har gått over grensene. 

Anonymkode: d51a0...d1c

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette virker som en behandler som har gått over grensene. 

Anonymkode: d51a0...d1c

Joda han gjorde jo det, men det var ikke med vilje. Han prøvde hardt å hjelpe meg, men på veien utviklet vi en vennskapelig + relasjon. Jeg er fortsatt veldig glad i han og vi prater om hvordan livene våre er når vi møtes tilfeldig. Han viste meg en type omsorg jeg aldri har fått før. Rommet alle følelsene mine og vi hadde en veldig fin kjemi. Lo og tullet sammen selv om jeg var alvorlig deprimert. Men jeg ble flyttet til annen avdeling og er fortsatt "bannlyst" fra den avdelingen og han fikk sterk kritikk. 😛

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Glitter skrev:

Kjenner meg igjen i det du sier. Tror det er derfor jeg sliter med å leve selvstendig for meg selv over lang tid. Er det slik for deg eller? At du på en måte går i oppløsning hvis du ikke har en slik person? 

Det handler vel kanskje litt om å finne tryggheten i seg selv? 

Jeg har aldri greid å leve selvstendig eller å være selvstendig over lenger tid og det er som om jeg går i oppløsning raskt som du sier. Den utryggheten har alltid vært en del av meg og det er muligens derfor jeg også sliter mye med angst. Har du angst?

Anonymkode: 202f0...528

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Joda han gjorde jo det, men det var ikke med vilje. Han prøvde hardt å hjelpe meg, men på veien utviklet vi en vennskapelig + relasjon. Jeg er fortsatt veldig glad i han og vi prater om hvordan livene våre er når vi møtes tilfeldig. Han viste meg en type omsorg jeg aldri har fått før. Rommet alle følelsene mine og vi hadde en veldig fin kjemi. Lo og tullet sammen selv om jeg var alvorlig deprimert. Men jeg ble flyttet til annen avdeling og er fortsatt "bannlyst" fra den avdelingen og han fikk sterk kritikk. 😛

Du sier at det ikke var med vilje, og han jobbet hardt for å hjelpe deg. Men det han gjorde var et overgrep. Du var syk, og uten skyld. Men han visste hva han gjorde. Han burde miste autorisasjonen.

Anonymkode: d51a0...d1c

[Glitter]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri greid å leve selvstendig eller å være selvstendig over lenger tid og det er som om jeg går i oppløsning raskt som du sier. Den utryggheten har alltid vært en del av meg og det er muligens derfor jeg også sliter mye med angst. Har du angst?

Anonymkode: 202f0...528

Jeg kjenner ikke på så sterk angst i seg selv, men stor utrygghet og kaos. Til det nivå at jeg kan skade meg veldig for å slippe unna. Jeg er liksom ikke i vater uten noen som står der og utjevner vekten. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at det ikke var med vilje, og han jobbet hardt for å hjelpe deg. Men det han gjorde var et overgrep. Du var syk, og uten skyld. Men han visste hva han gjorde. Han burde miste autorisasjonen.

Anonymkode: d51a0...d1c

Vet ikke jeg. Men jeg er glad han ikke gjorde det da. Jeg bryr meg jo om han. Han er fortsatt overlege. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er så absolutt inne på noe og det er forhold som jeg ikke selv har tenkt på! Jeg er nok umoden på enkelte områder av ulike grunner og jeg er avhengig av autoriteter for å være trygg på meg selv. Er det å være avhengig av autoriteter en diagnose eller som inngår i en diagnose? 

Anonymkode: 202f0...528

Du kan kikke på avhengig personlighetsforstyrrelse å se om du kjenner deg igjen. 

Anonymkode: 42535...530

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan kikke på avhengig personlighetsforstyrrelse å se om du kjenner deg igjen. 

Anonymkode: 42535...530

Takk for tipset. 

Anonymkode: 202f0...528