Life sucks _ and then you die

[Trinolini]

Meg. Fysisk alder 45, psykisk alder 25. Asperger diagnose for 9 år siden. Arbeidsplass lagt ned 2 år siden. Ingen venner. Lyset i mitt liv og min grunn til å stå opp, min hund, døde i går. Selvmordstanker så lenge jeg kan huske, men er feig som faen. Jeg skjønner ikke at man gir en sprøyte til dyr for at de ikke skal ha det vond, mens vi skal skvises til siste tåre. Leste om hvordan best kutte vrista i natt. Vet ikke helt om jeg vil ha tilbakemelding, men er du på noenlunde samme sted som meg så send en pm kanskje. Ville bare skrive det jeg ikke kan si til familien. 💚

[Glitter]

Det var leit å lese. Føler meg på samme måte som deg dessverre, men jeg har god oppfølging av psykiatri og kommune. Det holder meg nok i live. Har du noen oppfølging? 

[AnonymBruker]

Men har du ikke familie og barn da?

Anonymkode: 5d7d9...9c4

[Grendel]

25 minutter siden, Trinolini skrev:

Meg. Fysisk alder 45, psykisk alder 25. Asperger diagnose for 9 år siden. Arbeidsplass lagt ned 2 år siden. Ingen venner. Lyset i mitt liv og min grunn til å stå opp, min hund, døde i går. Selvmordstanker så lenge jeg kan huske, men er feig som faen. Jeg skjønner ikke at man gir en sprøyte til dyr for at de ikke skal ha det vond, mens vi skal skvises til siste tåre. Leste om hvordan best kutte vrista i natt. Vet ikke helt om jeg vil ha tilbakemelding, men er du på noenlunde samme sted som meg så send en pm kanskje. Ville bare skrive det jeg ikke kan si til familien. 💚

Det var leit.

Mitt praktiske forslag er å ikke vente så lenge med å skaffe en ny hund. Kanskje det hjelper?

[Trinolini]

18 minutter siden, Glitter skrev:

Det var leit å lese. Føler meg på samme måte som deg dessverre, men jeg har god oppfølging av psykiatri og kommune. Det holder meg nok i live. Har du noen oppfølging?

Shit pomfritt_jeg skjønner ikke helt hvordan jeg svarer her jeg... 

Jeg har ingen venner, partner, barn. Asperger og livsinnstilling har satt en naturlig stopper for det. Eldre foreldre og et søsken med sin egen familie. Jeg sleit veldig og fikk mye hjelp i perioden med diagnosen. Kognitiv terapi, angstmestring og verktøy til å klare å ville hjelpe meg selv. Min ryggrad, mening for å fortsette har vært ansvaret for min hund. Jeg er bare så mett av dage. Og jeg skulle ønske at jeg hadde samme mulighet for å slippe smerten, som hunden min fikk. 

[Glitter]

18 minutter siden, Trinolini skrev:

Shit pomfritt_jeg skjønner ikke helt hvordan jeg svarer her jeg... 

Jeg har ingen venner, partner, barn. Asperger og livsinnstilling har satt en naturlig stopper for det. Eldre foreldre og et søsken med sin egen familie. Jeg sleit veldig og fikk mye hjelp i perioden med diagnosen. Kognitiv terapi, angstmestring og verktøy til å klare å ville hjelpe meg selv. Min ryggrad, mening for å fortsette har vært ansvaret for min hund. Jeg er bare så mett av dage. Og jeg skulle ønske at jeg hadde samme mulighet for å slippe smerten, som hunden min fikk. 

Det forstår jeg. Jeg har også AS, men har et par venner. Kun en i byen da så jeg sitter for det meste alene. Minus all helsehjelpen. Jeg også er veldig glad i hund og planlegger å få det, men må vente til jeg er mer stabil. 

Ikke at en ny hund kan erstatte din kjære avdøde hund, men når du kommer over verste sorgen kan det være en tanke å få en ny liten kar? 

Da min hund døde brått i 2010 så tok det bare en uke så var ny hund bestilt. Det lettet litt på sorgen, men ingen ny hund kan erstatte de jeg har mistet. Jeg savner alle tre. Men sorgen og savnet etter dyrene når de dør er ikke større enn gleden når jeg har de. Så jeg skal ha ny hund igjen selv om jeg da vet at før eller siden blir jeg å miste den også. 

[Trinolini]

Takk for søte svar. Så lenge man fremdeles har noe å jobbe mot og glede seg til, så tvihold på det. Og husk, adopt_don't shop;-) 

Skulle det være noen som føler det samme som meg og begynner å bli lei, men ikke tør gjøre noe alene - send meg en melding. 💚

[stjernestøv]

2 timer siden, Trinolini skrev:

Meg. Fysisk alder 45, psykisk alder 25. Asperger diagnose for 9 år siden. Arbeidsplass lagt ned 2 år siden. Ingen venner. Lyset i mitt liv og min grunn til å stå opp, min hund, døde i går. Selvmordstanker så lenge jeg kan huske, men er feig som faen. Jeg skjønner ikke at man gir en sprøyte til dyr for at de ikke skal ha det vond, mens vi skal skvises til siste tåre. Leste om hvordan best kutte vrista i natt. Vet ikke helt om jeg vil ha tilbakemelding, men er du på noenlunde samme sted som meg så send en pm kanskje. Ville bare skrive det jeg ikke kan si til familien. 💚

Overskriften brukte jeg mye når jeg var ung, livet har nok aldri vært lett så jeg forstår deg. Og trist med hunden din, man blir så glad i dyrene sine og det er mye selskap i dem. Vil du være sosial? Hva med dagsenter eller frivillighetssentral? 

[påskelilje]

Har tenkt på deg i hele dag. Vet ikke hva jeg skal si. Veldig leit med hunden din, som du var så glad i. 

[frho1912]

Så trist, skjønner hvordan du har det akkurat nå. Familien min får meg sykt ned med stygge ord som tankene sier. Ja, det høres rart ut, men er ikke lett, har hatt det sånn hele livet. Husk ikke ta livet det er det værste du kan gjøre mot de som er glad i deg, prøv og dra frem det positive og tenk på det fine du har opplevd 

[Trinolini]

10 timer siden, stjernestøv skrev:

10 timer siden, Trinolini skrev:

Takk for søte svar. Så lenge man fremdeles har noe å jobbe mot og glede seg til, så tvihold på det. Og husk, adopt_don't shop;-) 

Skulle det være noen som føler det samme som meg og begynner å bli lei, men ikke tør gjøre noe alene - send meg en melding. 💚

Altså, jeg vet ikke om jeg svarer en av dere eller bare svarer generelt i tråden, ny på forum-plattformer🙃

Det er vanskelig å snakke om at en ikke vil leve lenger med mennesker som ikke har hatt et ønske om det. Jeg begynte å tenke på det i 12 års alder og har nok brukt det som slags sutteklut, som en løsning jeg har i bakhånd. Jeg ser tydeligvis på det fra et annet perspektiv enn de fleste. Jeg vil virkelig ikke være her. Alle sier det er egoistisk, jeg må tenke på de som blir igjen osv. Men jeg føler det er de andre som egoistiske, som tvinger meg til å fortsette med noe jeg ikke ønsker. Det er tydeligvis viktigere for andre at jeg sliter meg gjennom dagene og faker atferd som gir dem en god følelse. Kan hende jeg ikke får frem poenget mitt tydelig nok. Dette er ingen forbigående fase, eller rop om hjelp. Det som gir meg ro er å tenke på måter å gjøre det slutt på. Det eneste jeg vil er å kunne gjøre det på en god måte. Ikke med masse smerte, engstelse og redsel. Jeg skulle bare ønske at vi fikk samme mulighet som vi gir til dyrene våre. De skal slippe å lide, men ikke jeg. Vi vil jo alle helst dø med ro i sjelen, jeg vil bare litt tidligere enn andre og med likesinnede ved min side. 

[Eva Sofie]

7 timer siden, Trinolini skrev:

 

Jeg har tenkt samme tanker som deg da jeg hadde hund for noen år siden og gjort selv forsøk på å avslutte livet. Jeg har sett bekymringen i ansiktene til de som har stått rundt sykesengen når legen har løsnet meg fra respiratoren. Jeg har opplevd at sykepleierne har sagt at "oddsene var ikke på din side denne gangen" og jeg vet at jeg har flaks som er i live i dag. Jeg har innsett at vi mennesker i Norge har ikke den retten til å kunne gi en sprøyte til oss selv slik vi gjør til dyrene våre - og jeg er glad for det. Det er heldigvis strenge regler for eutanasi. Du har ingen returmulighet om du først skulle valgt den veien.

Si om jeg hadde lykkes - hva da nå, når jeg i dag mer enn 5 år senere er fornøyd med livet og ønsker å leve videre? Er det riktig at du fratas mulighet for en fremtid du faktisk ikke vet noe om? Den kan bli fin. Det vet du ikke. Jeg tenkte at jeg ikke hadde noen god fremtid å snakke om for 5 år siden, for mye så mørkt ut, men her sitter jeg i 2020 og er fornøyd med livet mitt. Jeg har jo mine utfordringer i dag også, men jeg tenker at de er vel til å overkomme på et vis og det finnes hjelp å få.

Endret 5. juni 2020 av Eva Sofie

[Lurven]

9 timer siden, Trinolini skrev:

 

Trist å lese om hunden din. Jeg har hatt tre av dem selv. Jeg tenker at dette ikke har noe med egoisme å gjøre. Du har helt klart dine grunner for at du ikke ønsker å være her lenger. Men menneskene rundt deg, har faktisk en grunn for at de ønsker at du skal være her. Den grunnen er rett og slett at du er den du er. Uansett hvordan du ser det, klarer du å vekke en eller annen god følelse i de du har rundt deg. Jeg kjenner ikke grunnen til at du ikke ønsker å leve. Men håper iallfall du etter vert finner en god grunn til å fortsette.

[Trinolini]

Takk for svar. Det er noe som er skrudd anderledes i mitt hode enn de fleste andres. Det skjønte jeg da jeg 21 år gammel spurte min kjæreste om vi skulle inngå selvmordspakt. Jeg håpet å få svar av andre som tenker likt som meg, men det blir nok vanskelig. Godt å se at det ikke bare er trolling der ute og forsett med å hjelpe andre💚

21 timer siden, stjernestøv skrev:

21 timer siden, Trinolini skrev:

Takk for søte svar. Så lenge man fremdeles har noe å jobbe mot og glede seg til, så tvihold på det. Og husk, adopt_don't shop;-) 

Skulle det være noen som føler det samme som meg og begynner å bli lei, men ikke tør gjøre noe alene - send meg en melding. 💚

Altså, jeg vet ikke om jeg svarer en av dere eller bare svarer generelt i tråden, ny på forum-plattformer🙃

Det er vanskelig å snakke om at en ikke vil leve lenger med mennesker som ikke har hatt et ønske om det. Jeg begynte å tenke på det i 12 års alder og har nok brukt det som slags sutteklut, som en løsning jeg har i bakhånd. Jeg ser tydeligvis på det fra et annet perspektiv enn de fleste. Jeg vil virkelig ikke være her. Alle sier det er egoistisk, jeg må tenke på de som blir igjen osv. Men jeg føler det er de andre som egoistiske, som tvinger meg til å fortsette med noe jeg ikke ønsker. Det er tydeligvis viktigere for andre at jeg sliter meg gjennom dagene og faker atferd som gir dem en god følelse. Kan hende jeg ikke får frem poenget mitt tydelig nok. Dette er ingen forbigående fase, eller rop om hjelp. Det som gir meg ro er å tenke på måter å gjøre det slutt på. Det eneste jeg vil er å kunne gjøre det på en god måte. Ikke med masse smerte, engstelse og redsel. Jeg skulle bare ønske at vi fikk samme mulighet som vi gir til dyrene våre. De skal slippe å lide, men ikke jeg. Vi vil jo alle helst dø med ro i sjelen, jeg vil bare litt tidligere enn andre og med likesinnede ved min side. 

[stjernestøv]

Syns det er trist om du leter etter noen som vil inngå en selvmordspakt, og håper du ikke finner det.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, stjernestøv skrev:

Syns det er trist om du leter etter noen som vil inngå en selvmordspakt, og håper du ikke finner det.

Det er ikke bare trist, det er meget uansvarlig. 

Anonymkode: 430f5...4c3