Noen som opplever lignende?

[aa-k-j]

Går til psykolog (avtalespesialist) og foreløpig "diagnose" er symptomer på angst, depresjon, posttraumatiske symptomer og er på grensen til psykose. Den mener og jeg er veldig sensitiv for utrygghet. Uff sier jeg bare. Og er visst ingen behandling som kan hjelpe meg 😔. Ny time i august og jeg har selv nå valgt å føre en form for dagbok fram til da. Kan være greit å ha til neste time. Og den ville gjerne følge meg litt opp med gjerne mellomrom, men maks en time i måneden. Er det flere som har det slik? Noen som har noe fornuftig å si? Er det ingenting som kan hjelpe meg 😢? Vil ikke ha det slik 

[cilie]

22 minutter siden, aa-k-j skrev:

Går til psykolog (avtalespesialist) og foreløpig "diagnose" er symptomer på angst, depresjon, posttraumatiske symptomer og er på grensen til psykose. Den mener og jeg er veldig sensitiv for utrygghet. Uff sier jeg bare. Og er visst ingen behandling som kan hjelpe meg 😔. Ny time i august og jeg har selv nå valgt å føre en form for dagbok fram til da. Kan være greit å ha til neste time. Og den ville gjerne følge meg litt opp med gjerne mellomrom, men maks en time i måneden. Er det flere som har det slik? Noen som har noe fornuftig å si? Er det ingenting som kan hjelpe meg 😢? Vil ikke ha det slik 

Ingen behandling som kan hjelpe? Har du prøvd mye før? Det fins jo feks medisiner mot det du nevner. Er det pga ferie du ikke har time før? Fint at du jobber med å skrive.  Det kan også anbefales å være mye i naturen og lett trim. 

[aa-k-j]

13 minutter siden, cilie skrev:

Ingen behandling som kan hjelpe? Har du prøvd mye før? Det fins jo feks medisiner mot det du nevner. Er det pga ferie du ikke har time før? Fint at du jobber med å skrive.  Det kan også anbefales å være mye i naturen og lett trim. 

Blitt forsøkt behandling på DPS, men det var før jeg visste hva behandling gikk ut på. Det var dårlig kommunikasjon på DPS og nå avviser de bare henvisningene eller jeg får bare avslag. Å gå tur er en av utfordringene mine både fysisk og psykisk. Jeg sliter endel med ettervirkninger av traumer som gjør det vanskelig og har en fot jeg sliter med og å gå tur virker ofte mot sin hensikt for jeg får da forhøyet risiko for uro på kvelden når jeg skal sove 😢. Føler meg litt som mellom barken og veden 🙄. Føler det liksom ikke er håp for meg 😢.

Endret 18. juni 2020 av aa-k-j

[stjernestøv]

40 minutter siden, aa-k-j skrev:

Går til psykolog (avtalespesialist) og foreløpig "diagnose" er symptomer på angst, depresjon, posttraumatiske symptomer og er på grensen til psykose. Den mener og jeg er veldig sensitiv for utrygghet. Uff sier jeg bare. Og er visst ingen behandling som kan hjelpe meg 😔. Ny time i august og jeg har selv nå valgt å føre en form for dagbok fram til da. Kan være greit å ha til neste time. Og den ville gjerne følge meg litt opp med gjerne mellomrom, men maks en time i måneden. Er det flere som har det slik? Noen som har noe fornuftig å si? Er det ingenting som kan hjelpe meg 😢? Vil ikke ha det slik 

Det finnes jo hjelp for dette, og medisiner finnes også hvis du vil ha det. Syns å gå en gang i måneden var litt lite. 

[aa-k-j]

26 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det finnes jo hjelp for dette, og medisiner finnes også hvis du vil ha det. Syns å gå en gang i måneden var litt lite. 

Jeg er nå for langt nede til å se løsning så må nok vente til dette har sunket mer inn før jeg prøver å se veien videre. Av 5 nødvendig kriterier til PTSD oppfyller jeg 4 og da veldig sterke, men likevel ikke nok til at det kunne bli satt som diagnose. At jeg ikke opplevde traumene som at jeg skulle dø var nok til at den mener jeg ikke har PTSD. Hadde PTSD blitt satt kunne jeg i det minste få behandling, men nå ser det dårlig ut. 

[aa-k-j]

Hadde jeg kunne fått behandling som ikke var avhengig av en diagnose så hadde jeg ikke brydd meg om hvilken diagnose som ble satt.

[AnonymBruker]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Blitt forsøkt behandling på DPS, men det var før jeg visste hva behandling gikk ut på. Det var dårlig kommunikasjon på DPS og nå avviser de bare henvisningene eller jeg får bare avslag. Å gå tur er en av utfordringene mine både fysisk og psykisk. Jeg sliter endel med ettervirkninger av traumer som gjør det vanskelig og har en fot jeg sliter med og å gå tur virker ofte mot sin hensikt for jeg får da forhøyet risiko for uro på kvelden når jeg skal sove 😢. Føler meg litt som mellom barken og veden 🙄. Føler det liksom ikke er håp for meg 😢.

Jeg forstår du er skuffet, og at du hadde andre forventninger til en «second opinion». Samtidig gir du i innlegget jeg siterer uttrykk for en svært negativ og hjelpesløs innstilling. Jeg tror på at ettervirkninger av traumer, vond fot og uro etter tur er reellt, men du bør ikke la dette stoppe deg. Du har mye mer makt og påvirkningskraft over din livskvalitet enn du tror. Behandling og terapi kan være nyttig, men det er du som må gjøre jobben, uansett. Mange grep kan tas, også uten behandling. 

Ingen kan verken fikse eller ta vare på deg. Synd, men sant. Og egentlig veldig frigjørende, når du først innser at du kan og klarer mer enn du tror. 

Kanskje ikke det svaret du ønsker, men det er vel ment. Offerrollen er jeg godt kjent med selv, og det er gjerne først når man er ute av den, at man ser hvor låst man trodde man var i den. 

Anonymkode: a033a...d23

[AnonymBruker]

52 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg er nå for langt nede til å se løsning så må nok vente til dette har sunket mer inn før jeg prøver å se veien videre. Av 5 nødvendig kriterier til PTSD oppfyller jeg 4 og da veldig sterke, men likevel ikke nok til at det kunne bli satt som diagnose. At jeg ikke opplevde traumene som at jeg skulle dø var nok til at den mener jeg ikke har PTSD. Hadde PTSD blitt satt kunne jeg i det minste få behandling, men nå ser det dårlig ut. 

Er ikke dette noe du egentlig bare bør være glad for? Det finnes mye god behandling for det du strever med uten at det er retta mot akkurat den diagnosen

Anonymkode: 6bfed...be5

[stjernestøv]

58 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg er nå for langt nede til å se løsning så må nok vente til dette har sunket mer inn før jeg prøver å se veien videre. Av 5 nødvendig kriterier til PTSD oppfyller jeg 4 og da veldig sterke, men likevel ikke nok til at det kunne bli satt som diagnose. At jeg ikke opplevde traumene som at jeg skulle dø var nok til at den mener jeg ikke har PTSD. Hadde PTSD blitt satt kunne jeg i det minste få behandling, men nå ser det dårlig ut. 

Men du har jo andre problemstillinger det finnes behandling for. 

[aa-k-j]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår du er skuffet, og at du hadde andre forventninger til en «second opinion». Samtidig gir du i innlegget jeg siterer uttrykk for en svært negativ og hjelpesløs innstilling. Jeg tror på at ettervirkninger av traumer, vond fot og uro etter tur er reellt, men du bør ikke la dette stoppe deg. Du har mye mer makt og påvirkningskraft over din livskvalitet enn du tror. Behandling og terapi kan være nyttig, men det er du som må gjøre jobben, uansett. Mange grep kan tas, også uten behandling. 

Ingen kan verken fikse eller ta vare på deg. Synd, men sant. Og egentlig veldig frigjørende, når du først innser at du kan og klarer mer enn du tror. 

Kanskje ikke det svaret du ønsker, men det er vel ment. Offerrollen er jeg godt kjent med selv, og det er gjerne først når man er ute av den, at man ser hvor låst man trodde man var i den. 

Anonymkode: a033a...d23

Jeg trenger hjelp med å handtere det jeg har gått gjennom og lettere håndtere ting slik de er nå. Jeg forventer ikke mirakler tvert imot så vil jeg selv jobbe med det, men uten hjelp blir det for vanskelig. Når fagperson sier det ikke går an å behandle hvorfor skal jeg ikke tro på det? Jeg klarer mye selv, men dessverre fører det igjen negative ting med seg. Jeg har omtrent ingen mestringsfølelse for under tidligere behandling og innleggelse har jeg hatt fint lite å si + andre ting. Hva jeg trenger og som fungerer har vært glemt og hva andre mener skal fungere blitt satt høyest og når det ikke fungerte har jeg blitt avvist gang på gang. Dessverre. Jeg har hatt samtaler jeg ikke ville ha fordi mine behov ble satt til side mens hva andre mente ble prioritert slik at samtalene utløste mye av det jeg nå sliter med. Jeg hadde ikke så høye forventninger til second opinion, men spesialisten var i likhet med meg uenig med DPS i endel ting. Men vi er jo ikke ferdige ennå og jeg hadde jo et håp om at fastlegen i det minste kunne gå noe info i tilfelle f.eks akutt forverring.

[aa-k-j]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Men du har jo andre problemstillinger det finnes behandling for. 

Ja mulig det. Problemet er at ingen vil gi noe behandling 😔.

[stjernestøv]

4 minutter siden, aa-k-j skrev:

Ja mulig det. Problemet er at ingen vil gi noe behandling 😔.

Det er veldig veldig rart, jeg kan ikke forstå det. Skjønner om du føler deg avvist, de kan ikke bare slenge ut diagnoser uten noen behandling heller. 

[aa-k-j]

17 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er veldig veldig rart, jeg kan ikke forstå det. Skjønner om du føler deg avvist, de kan ikke bare slenge ut diagnoser uten noen behandling heller. 

Det er mer symptomer på diagnose og ja synes selv det er rart. Har opplevd mye vondt og har heldigvis klart å legge noe bak meg uten hjelp fra andre. Men sliter mye fremdeles. Jeg har fått problemer pga feil andre har gjort av helsepersonell dessverre og istedenfor å hjelpe med det overlater de alt til meg å håndtere alene. Og det har pågått i flere år. Jeg lurer mange ganger på hvorfor jeg må sitte med det alene når det finnes bedre muligheter. Et grep jeg tok selv og det var å starte på nytt hos ny fastlege uten journal slik at feil tidligere fastlege hadde gjort ikke ble brukt igjen og det merker jeg har gjort ting om ikke mye så iallefall litt lettere. Journalen jeg ikke tok med til ny fastlege inneholdt alvorlige feil og feilvurderinger og jeg orket ikke krangle med tidligere fastlege for når den hadde bestemt seg så var det slik. Ferdig diskutert. Ble lettere hos ny fastlege da.

[stjernestøv]

8 minutter siden, aa-k-j skrev:

Det er mer symptomer på diagnose og ja synes selv det er rart. Har opplevd mye vondt og har heldigvis klart å legge noe bak meg uten hjelp fra andre. Men sliter mye fremdeles. Jeg har fått problemer pga feil andre har gjort av helsepersonell dessverre og istedenfor å hjelpe med det overlater de alt til meg å håndtere alene. Og det har pågått i flere år. Jeg lurer mange ganger på hvorfor jeg må sitte med det alene når det finnes bedre muligheter. Et grep jeg tok selv og det var å starte på nytt hos ny fastlege uten journal slik at feil tidligere fastlege hadde gjort ikke ble brukt igjen og det merker jeg har gjort ting om ikke mye så iallefall litt lettere. Journalen jeg ikke tok med til ny fastlege inneholdt alvorlige feil og feilvurderinger og jeg orket ikke krangle med tidligere fastlege for når den hadde bestemt seg så var det slik. Ferdig diskutert. Ble lettere hos ny fastlege da.

Det er i alle fall bra at det er lettere med ny fastlege da. Men du trenger vel ikke ha alle symptomene for å få en diagnose? 

[aa-k-j]

36 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er i alle fall bra at det er lettere med ny fastlege da. Men du trenger vel ikke ha alle symptomene for å få en diagnose? 

Ja ble lettere for jeg hadde ikke blitt henvist til avtalespesialist med tidligere fastlege. Nei jeg oppfyller visst ikke nok. Må oppfylle 5 kriterier for PTSD mens jeg har 4, men de 4 er visst veldig sterke hos meg.

[stjernestøv]

5 minutter siden, aa-k-j skrev:

Ja ble lettere for jeg hadde ikke blitt henvist til avtalespesialist med tidligere fastlege. Nei jeg oppfyller visst ikke nok. Må oppfylle 5 kriterier for PTSD mens jeg har 4, men de 4 er visst veldig sterke hos meg.

Så tullete da 😮 

[aa-k-j]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Så tullete da 😮 

Ja derfor det foreløpig er posttraumatiske symptomer. Får se etterhvert om det endres.

[stjernestøv]

8 minutter siden, aa-k-j skrev:

Ja derfor det foreløpig er posttraumatiske symptomer. Får se etterhvert om det endres.

De bør jo kunne behandle symptomene dine selv om det ikke er en diagnose. 

[aa-k-j]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

De bør jo kunne behandle symptomene dine selv om det ikke er en diagnose. 

Ja, men spesialisten kan jo finne ut av mer etterhvert. Har foreløpig kun hatt en vurderingsamtale og en samtale hvor vi gikk gjennom testen jeg tok. Men jeg sa til den at det var ting i testen jeg ikke har nå som gjerne kan komme senere. Så kan jo endres. Og er ikke på DPS dette. 

[frosken]

5 timer siden, aa-k-j skrev:

Jeg er nå for langt nede til å se løsning så må nok vente til dette har sunket mer inn før jeg prøver å se veien videre. Av 5 nødvendig kriterier til PTSD oppfyller jeg 4 og da veldig sterke, men likevel ikke nok til at det kunne bli satt som diagnose. At jeg ikke opplevde traumene som at jeg skulle dø var nok til at den mener jeg ikke har PTSD. Hadde PTSD blitt satt kunne jeg jeg tror ikke i det minste få behandling, men nå ser det dårlig ut. 

Jeg tror ikke det er mer eller mindre symptomer på ptsd som er avgjørende fra hva avtalespesialisten tenker om behandling. Det handler sannsynligvis mer om at dine vansker er sammensatte, at du har prøvd en del behandling uten at det har fungert godt, og plagene har vart over lang tid.  I tillegg kommer det at du har ganske bastante meninger om hva som er bra for deg og ikke bra, så som at det å gå en tur er uhensiktsmessig, og du har mange erfaringer med at ting har blitt vanskelig, du har blitt misforstått osv. i samhandling med helsevesenet. 

Ofte vil man mene at den kommunale psykiatritjenesten er den mest hensiktsmessige hjelpeinstansen ved den typen problemer du beskriver.