Klage

[RamonaK]

Jeg er så sliten av alt, har ikke lyst til å være meg lenger.

Behandling er et eneste rot, føler jeg ikke blir tatt på alvor av behandler, og det er så mye frem og tilbake ang diagnoser osv.

Mannen min har et voldsomt temperament, og han kan være veldig både fysisk og psykisk. Pluss at han tar det også utover inventaret i de siste dagene har han knust et bord en puff og en tvbenk. Jeg kan heller ikke stole på ham, det går ikke an å dele problemer osv med han for da bruker han det mot meg senere. Egentlig skal han dra neste uke, men nå nekter han å reise. Jeg vil bare at han skal dra, er sliten av å måtte gå rundt på eggshells hele tiden.

Faren min bryr seg ikke så mye og mener jeg kaster bort livet mitt fordi jeg ikke tar meg sammen.

Som tidligere nevnt prøvde stefaren min og kysse meg forrige uke , og har nå bestemt seg for å skille seg fra moren min, han har den siste uken sendt meg en del meld fulle av rare komplimenter.

Moren min har ptsd er alkoholiker og røyker masse mariuhjana så hun går det ikke an å snakke med, og når man først får tak i henne snakker hun bare om seg selv.

Jeg har ingen venner fordi jeg sliter veldig med å være sosial, og føler at jeg bare ødelegger for andre når jeg blir manisk osv. 

Barnevernet stikker nesa i alt, og problemene mine blir lufta med alle og enhver som rektor lærere , barnehager, helsesøster, også skal de ha møter om alt hele tiden. 

Jeg er så fryktelig sliten og veldig deprimert, men ingen ser det virker det som. Jeg fungerer bare så vidt, og selvom jeg vil at mannen min skal reise er jeg også redd for hva som kan skje når jeg blir alene igjen. Uansett hva jeg gjør blir det feil, alt jeg kommer nær blir ødelagt.

Unnskyld for langt å sutrete innlegg. 

 

[AnonymBruker]

Leit å høre at du har det så vondt. Det første jeg tenker er hvorfor blir du i denne relasjonen? Vil du ha det bedre alene? kan du snakke med behandler om disse tingene?

Anonymkode: 36e46...2cf

[Glitter]

Har ingen gode råd til deg. Skjønner at du har det veldig tøft nå. Hvis mannen din nekter å dra så kan du få han fjernet av politiet. De tar vold i nære relasjoner alvorlig og selv om dere er gift så eier han vel ikke noe av boligen din? Så da kan han kastes ut. 

Og barnevernet må jo skjønne at barna ikke kan bo med sin voldelige far. 

[stjernestøv]

Skjønner at det er slitsomt, det er ikke lett når alt går rett vest. Og forstår ikke den mannen din, ville fått han ut av hjemmet sånn som han holder på. Det må jo være det beste for deg og barna, håper du sier hvordan han er til BV. Og møter og det styret er jo en jobb i seg selv å følge opp, det er forståelig at du blir sliten av det. Håper det blir bedre for deg snart ❤️

[RamonaK]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at du har det så vondt. Det første jeg tenker er hvorfor blir du i denne relasjonen? Vil du ha det bedre alene? kan du snakke med behandler om disse tingene?

Anonymkode: 36e46...2cf

Jeg føler meg veldig presset opp i et hjørne. Planen var å skille meg fra ham, men så kom han gir fra Australia, han er bare her på turist visum så han kan ihvertfall ikke bli lenge. Jeg tror nok jeg har det bedre alene selsom det er veldig tøft å være alene med barna når jeg er psykisk syk. Prøvd å snakke med behandler, men en mener vi burde la ting ligge til jeg er mer stabil på medisiner.

[RamonaK]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Skjønner at det er slitsomt, det er ikke lett når alt går rett vest. Og forstår ikke den mannen din, ville fått han ut av hjemmet sånn som han holder på. Det må jo være det beste for deg og barna, håper du sier hvordan han er til BV. Og møter og det styret er jo en jobb i seg selv å følge opp, det er forståelig at du blir sliten av det. Håper det blir bedre for deg snart ❤️

Takk. Ja alle disse møtene begynner å tære på. Ja det er akkurat sånn det føles, alt får rett vest. Tingen er at han er jo ikke sånn hele tiden, han kan også være veldig snill og omsorgsfull, han sier han skal forandre seg, og jeg har gitt ham flere sjanser, men nå er det nok. Barnevernet vet en del, de vet at han kan være voldelig og Jar et fryktelig temperament. Men akkurat nå er de mer opphengt i meg og psykisk sykdom. 

[Grendel]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg føler meg veldig presset opp i et hjørne. Planen var å skille meg fra ham, men så kom han gir fra Australia, han er bare her på turist visum så han kan ihvertfall ikke bli lenge. Jeg tror nok jeg har det bedre alene selsom det er veldig tøft å være alene med barna når jeg er psykisk syk. Prøvd å snakke med behandler, men en mener vi burde la ting ligge til jeg er mer stabil på medisiner.

Det er bra at barnevernet følger med når du har en sånn bølle i huset. Burde du ikke fortelle til noen at han knuser møbler? Dra til et krisesenter eller noe? Kanskje du kan få hjelp til å kaste ham ut og få ham hjem? Jeg kan for lite om sånt dessverre. 

Du må jo uansett bare skille deg. Det er ikke noe å stusse på. Kanskje enklest å ta det når han er lengst mulig borte. 

[RamonaK]

3 timer siden, Glitter skrev:

Har ingen gode råd til deg. Skjønner at du har det veldig tøft nå. Hvis mannen din nekter å dra så kan du få han fjernet av politiet. De tar vold i nære relasjoner alvorlig og selv om dere er gift så eier han vel ikke noe av boligen din? Så da kan han kastes ut. 

Og barnevernet må jo skjønne at barna ikke kan bo med sin voldelige far. 

Ja, neste gang han gjør noe skal jeg prøve å ringe. Han kan uansett ikke bli altfor lenge , gleder meg til han drar, selsom det kommer til å bli mye tøffere. Barnevernet er veldig opphengt i meg å sykdommen min for, men sosionomen min tok det opp med barnevernet, og nå vil bv net snakke med barna. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk. Ja alle disse møtene begynner å tære på. Ja det er akkurat sånn det føles, alt får rett vest. Tingen er at han er jo ikke sånn hele tiden, han kan også være veldig snill og omsorgsfull, han sier han skal forandre seg, og jeg har gitt ham flere sjanser, men nå er det nok. Barnevernet vet en del, de vet at han kan være voldelig og Jar et fryktelig temperament. Men akkurat nå er de mer opphengt i meg og psykisk sykdom. 

Ja det er jo typisk at de er mer opptatt av din psykiske sykdom, men det de ikke forstår er jo at omgivelsene man lever i kan gjøre en verre psykisk. 

[RamonaK]

4 minutter siden, Grendel skrev:

Det er bra at barnevernet følger med når du har en sånn bølle i huset. Burde du ikke fortelle til noen at han knuser møbler? Dra til et krisesenter eller noe? Kanskje du kan få hjelp til å kaste ham ut og få ham hjem? Jeg kan for lite om sånt dessverre. 

Du må jo uansett bare skille deg. Det er ikke noe å stusse på. Kanskje enklest å ta det når han er lengst mulig borte. 

Kan dra til et krisesenter, men det hjelper ikke så mye , det er jo ikke ulovlig å ødelegge møbler. Ja når han har reist skal jeg be om skilsmisse, tør ikke gjøre det nå. 

[RamonaK]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er jo typisk at de er mer opptatt av din psykiske sykdom, men det de ikke forstår er jo at omgivelsene man lever i kan gjøre en verre psykisk. 

Ja, utrolig typisk. Når han drar skal jeg fortelle bv alt, de vet jo at han er voldelig osv men de vet ikke alt. Jeg stoler ikke på de, de drar jo inn så mange folk og det er så flaut at skoler og barnehager blir involvert, en av grunnene til at jeg flyttet til denne byen var for å begynne på nytt, men nå er det jo verre enn det var. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja, utrolig typisk. Når han drar skal jeg fortelle bv alt, de vet jo at han er voldelig osv men de vet ikke alt. Jeg stoler ikke på de, de drar jo inn så mange folk og det er så flaut at skoler og barnehager blir involvert, en av grunnene til at jeg flyttet til denne byen var for å begynne på nytt, men nå er det jo verre enn det var. 

Ja det er slitsomt når de drar inn alle slags folk på møter og blåttlegger alt, syns selv det var krenkende. Alle trenger ikke vite alt heller, man bare sitter der og føler seg som den stygge ulven. Som om man har valgt det selv å slite psykisk, jeg forstår at det er frustrerende. 

[RamonaK]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er slitsomt når de drar inn alle slags folk på møter og blåttlegger alt, syns selv det var krenkende. Alle trenger ikke vite alt heller, man bare sitter der og føler seg som den stygge ulven. Som om man har valgt det selv å slite psykisk, jeg forstår at det er frustrerende. 

Ja du har jo vært gjennom det selv. Du har rett det er fryktelig krenkende og jeg skjønner ikke hensikten med det. De sa at de ikke trengte snakke om grunnen men føler det blir verre hvis de ikke vet. Vil jo ikke at lærere osv skal tro jeg slår barna el no sånt. Jeg er så utrolig redd for å bli dårlig etter mannen min har dratt, barnevernet kommer til å følge med nøye. 

[stjernestøv]

5 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja du har jo vært gjennom det selv. Du har rett det er fryktelig krenkende og jeg skjønner ikke hensikten med det. De sa at de ikke trengte snakke om grunnen men føler det blir verre hvis de ikke vet. Vil jo ikke at lærere osv skal tro jeg slår barna el no sånt. Jeg er så utrolig redd for å bli dårlig etter mannen min har dratt, barnevernet kommer til å følge med nøye. 

Lærere og diverse skolefolk trodde jo det var noe alvorlig galt hjemme hos oss, aner ikke hva de trodde men det var noe påsto de. BV var jo her hjemme og måtte si til skolefolkene at det var ikke så gale som de trodde, skulle likt å visst hva de trodde. Sikkert at jeg var helt gal og slengte ting rundt osv. Ja BV kommer nok til å følge nøye med, jeg begynte jo å snakke som dem. Da slappet de mer av enn når jeg var meg selv, har vel med speiling å gjøre. 

[RamonaK]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Lærere og diverse skolefolk trodde jo det var noe alvorlig galt hjemme hos oss, aner ikke hva de trodde men det var noe påsto de. BV var jo her hjemme og måtte si til skolefolkene at det var ikke så gale som de trodde, skulle likt å visst hva de trodde. Sikkert at jeg var helt gal og slengte ting rundt osv. Ja BV kommer nok til å følge nøye med, jeg begynte jo å snakke som dem. Da slappet de mer av enn når jeg var meg selv, har vel med speiling å gjøre. 

Ja folk tar helt av når barnevernet er involvert, tror det verste. Ja, speiling funker veldig bra. Jeg får vel bare prøve å holde ting i orden så mye jeg klarer. Er bare redd for at det ikke er bra nok.

[stjernestøv]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja folk tar helt av når barnevernet er involvert, tror det verste. Ja, speiling funker veldig bra. Jeg får vel bare prøve å holde ting i orden så mye jeg klarer. Er bare redd for at det ikke er bra nok.

Håper det er bra nok, følte ofte det var meg mot dem selv om de var der for å hjelpe. Du får bare gjøre ditt beste, det må jo være godt nok. 

[RamonaK]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Håper det er bra nok, følte ofte det var meg mot dem selv om de var der for å hjelpe. Du får bare gjøre ditt beste, det må jo være godt nok. 

Ja, de kjører sitt eget løp de. Får som du sier bare prøve å gjøre det jeg kan. 

[Glitter]

4 timer siden, RamonaK skrev:

Ja, neste gang han gjør noe skal jeg prøve å ringe. Han kan uansett ikke bli altfor lenge , gleder meg til han drar, selsom det kommer til å bli mye tøffere. Barnevernet er veldig opphengt i meg å sykdommen min for, men sosionomen min tok det opp med barnevernet, og nå vil bv net snakke med barna. 

Du trenger ikke vente til neste gang. Du kan ringe de og forklare og si du er redd. Da kan de komme og bistå med å få han ut, uten at du varsler han først. 

[Eva Sofie]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Du trenger ikke vente til neste gang. Du kan ringe de og forklare og si du er redd. Da kan de komme og bistå med å få han ut, uten at du varsler han først. 

Jeg støtter dette fullt ut. Du har ingenting du skal beskytte din mann mot. Det er han som gjør noe feil og skaper alle problemene i livet for deg her, slik jeg ser det, og da har du heller ingen grunn til å "skjerme" ham for ubehageligheter. Dersom han skulle finne på å gjøre det ubehagelig for deg i etterkant, får du ansvarliggjøre ham for det - det er faktisk ikke lov å true, utøve vold, ødelegge andres eiendom o.l. som det høres ut som at han kan være i stand til. Dersom barna er vitne til denne truende og voldelige adferden hans, må de jo leve med en forferdelig frykt i seg.

Husk at du ikke har noe å skamme deg over i denne situasjonen. Du kan ikke noe for hans temperament og du kan ikke noe for at du har psykiske problemer. Det du ev. nå kan gjøre noe med, er dine egne valg om å gjøre kloke og riktige beslutninger i nåtiden for deg selv og dine barn. Slik jeg ser det, vil det være å få mannen din ut av hjemmet, om nødvendig med politiets hjelp om han ikke går frivillig og deretter be om skilsmisse så fort som råd er.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Glitter skrev:

Og barnevernet må jo skjønne at barna ikke kan bo med sin voldelige far. 

Barnevernet burde også skjønne at barna ikke kan bo med sin alvorlig psykisk syke mor. 

Anonymkode: 1a58b...20f