Burde jeg avslutte?

[AnonymBruker]

Ingen fremgang i behandling og ingen motivasjon. Sliter med tanker om mat og kropp. Føler ikke at det er noe vits å prate. Problemet ligger ikke i hode, men kroppen. Kroppen er tjukk og jeg liker den ikke. Det eneste som ville gjort livet mitt bedre er om jeg hadde gått ned de kiloene jeg vil ned. Burde jeg bare avslutte behandling? Jeg vil bare ned i vekt.

Anonymkode: 16052...25c

[AnonymBruker]

Det velger du selv. Ingen kan velge det for deg hvis ikke du er på tvang. Så vil du slutte er det bare til å gjøre det. Livet ditt er ditt ansvar, og ingen andres. 

Anonymkode: 6fce9...030

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det velger du selv. Ingen kan velge det for deg hvis ikke du er på tvang. Så vil du slutte er det bare til å gjøre det. Livet ditt er ditt ansvar, og ingen andres. 

Anonymkode: 6fce9...030

Jepp. Da skal jeg gjøre det. Men hvordan skal jeg ta det opp med min behandler? Har du noen tips. 

Anonymkode: 16052...25c

[emilie321]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen fremgang i behandling og ingen motivasjon. Sliter med tanker om mat og kropp. Føler ikke at det er noe vits å prate. Problemet ligger ikke i hode, men kroppen. Kroppen er tjukk og jeg liker den ikke. Det eneste som ville gjort livet mitt bedre er om jeg hadde gått ned de kiloene jeg vil ned. Burde jeg bare avslutte behandling? Jeg vil bare ned i vekt.

Anonymkode: 16052...25c

Sliter selv med vekta og følelser. Jeg har en tro på at hvis jeg får det bedre følelsesmessig,  så vil jeg også takle maten bedre. Kan det være sånn med deg også? 

Synes du bør tenke deg godt om før du avslutter behandlingen.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Da skal jeg gjøre det. Men hvordan skal jeg ta det opp med min behandler? Har du noen tips. 

Anonymkode: 16052...25c

Det er vel bare å si ifra det vel at du ikke vil mer. Ikke no mer fokus pokus enn det. 

Anonymkode: 6fce9...030

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel bare å si ifra det vel at du ikke vil mer. Ikke no mer fokus pokus enn det. 

Anonymkode: 6fce9...030

Det kommer vel til å bli spørsmål om hvorfor osv. Og sikkert hva som er planen min. Har ikke akuratt noe plan videre. 

Anonymkode: 16052...25c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, emilie321 skrev:

Sliter selv med vekta og følelser. Jeg har en tro på at hvis jeg får det bedre følelsesmessig,  så vil jeg også takle maten bedre. Kan det være sånn med deg også? 

Synes du bør tenke deg godt om før du avslutter behandlingen.

Jeg har det litt motsatt. Maten er det som gjør meg trist. Fungere bra i hverdagen, men etter at jeg har spist, så er dagen ødelagt. Har ikke problemer med følelsene ellers, bare når jeg spiser og tiden etter at jeg har spist. Og når jeg veier meg. Og når jeg ser meg i speilet. Så prjoblmet er rett og slett kropp og ikke tanker. 

Anonymkode: 16052...25c

[Glitter]

Nå vet jeg ikke om du trenger å gå ned i vekt eller om dette handler om å ville gå ned i vekt du ikke bør gå ned for at du har spiseforstyrrelse, så ikke godt å si om det vil være bra for deg eller ikke å gå ned i vekt. Men for å si det sånn da, så har jeg slitt like mye psykisk både som overvektig og undervektig. Eneste forskjell var at jeg ved undervekt kjente på mer kontroll og at jeg som overvektig kjente mer på selvhatet. Men de psykiske problemene forsvinner sjeldent av endring av vekt alene. 

Hvis du ikke er motivert nå, hva med å ta en pause over sommeren? Så får du muligheten til å få behandling litt på avstand og du får kjent på hvordan det går uten. Hvis du da merker at du trenger terapi likevel så har du ikke brent alle broer og kan fortsette der du slapp.

Endret 23. juni 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Nå vet jeg ikke om du trenger å gå ned i vekt eller om dette handler om å ville gå ned i vekt du ikke bør gå ned for at du har spiseforstyrrelse, så ikke godt å si om det vil være bra for deg eller ikke å gå ned i vekt. Men for å si det sånn da, så har jeg slitt like mye psykisk både som overvektig og undervektig. Eneste forskjell var at jeg ved undervekt kjente på mer kontroll. Men de psykiske problemene forsvinner sjeldent av endring av vekt alene. 

Hvis du ikke er motivert nå, hva med å ta en pause over sommeren? Så får du muligheten til å få behandling litt på avstand og du får kjent på hvordan det går uten. Hvis du da merker at du trenger terapi likevel så har du ikke brent alle broer og kan fortsette der du slapp.

Motivasjonen har aldri eksistert hos meg. Det er det som er problemet. Jeg er undervektig i følge behandler, men jeg ser det ikke og tror heller ikke på det. Trenger å gå ned i hvert fall 7kg før jeg blir «normalvektig» i mine øyner. Motivasjonen eksisterer ikke fordi jeg er feit i mine øyner. Smerten ligger i fettet liksom. Tror heller ikke at jeg tåler mat like bra som andre folk. Blir trist når jeg spis. Sånn forferdelig ulykkelig. Problemet ligger ikke i tankene mine. Kroppen min tåler bare ikke den maten. Mat er ikke bra for psyken min. 

Anonymkode: 16052...25c

[AnonymBruker]

Men jeg skal høre med behandler om det går ann å gjøre det slik, men han liker ikke at jeg tar sånne lange pauser fra behandlingen. 

Anonymkode: 16052...25c

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Motivasjonen har aldri eksistert hos meg. Det er det som er problemet. Jeg er undervektig i følge behandler, men jeg ser det ikke og tror heller ikke på det. Trenger å gå ned i hvert fall 7kg før jeg blir «normalvektig» i mine øyner. Motivasjonen eksisterer ikke fordi jeg er feit i mine øyner. Smerten ligger i fettet liksom. Tror heller ikke at jeg tåler mat like bra som andre folk. Blir trist når jeg spis. Sånn forferdelig ulykkelig. Problemet ligger ikke i tankene mine. Kroppen min tåler bare ikke den maten. Mat er ikke bra for psyken min. 

Anonymkode: 16052...25c

Motivasjon er viktig, men ut fra det du skriver så trenger du hjelp til å finne den. ❤

[Fionys]

Det virker som om du har mange følelser og tanker som du trenger hjelp med. Du kan bruke noe av det du har skrevet her neste gang du har time. Jeg har brukt å ha sommerferie fra behandling, det synes jeg har vært greit for å roe ned og slippe alle tankene som behandlingen fører til.