Hva som hjelper meg

[Villanda]

Er veldig fornøyd. 16 mndr siden sist runde TMS. 20 siden sist 100 % sykmeldt, hvis jeg ser bort fra noen få dager, mindre enn en uke. 2018 var jeg sykmeldt veldig mye. Jeg bekymra meg for å måtte over på AAP og dermed dårlig økonomi. 

Om en måned er det to år siden innlagt og  så alvorlig depresjon at tiden føltes så grusomt uutholdelig.  Sist jeg var deprimert (eg. over for kort periode til å kalle det depresjon, ble jeg raskt bedre etter to netter med tilstrekkelig søvn. Nå kan jeg føle meg tung i kroppen. Ikke til sinns. Ting er litt ork å få gjort, men det er bare inne. Ute er ting fint: Lek med barna, male, slå plen, vanne blomster. Sykle til jobb.  Gå til og fra butikken. Det går ganske lett. Hvis jeg var deprimert ville det jo vært tungt ute også. Har det greit.

Og siste skikkelige oppstemte fase var i februar eller mars 2019. Det er nok bra, selv om jeg noen ganger ønsker meg den gode "rusen".

Ikke ment som et skryteinnlegg dette. Det jeg ville dele er egentlig hva jeg tror er grunnen til at jeg er mer stabil.  Avd.leder spurte meg. Da kom jeg bare på én ting, men det er jo flere:

Situasjonen er mer stabil: I februar 2018 hadde jeg flytta 2 ganger i løpet av et halvt år. Hatt kvaler med økonomisk oppgjør. Studerte ved siden av jobb. Barna hadde det vanskelig, og det varvavtaler hele tuden ned lege, tannlege, helsesøster, kommunepsykolog, barnevern, familievern kontoret, behandler..

Får mer tilrettelegging på jobb. Når det er mulig får jeg begynne kl 08 i stedet for 07 el 0715, når jeg har dagvakt etter seinvakt. 

Hyppig fysisk aggresjon mot andre som var tilfelle med et av barna, er borte. Og leggeritual som kunne ta flere timer er forkorta.

Jeg var fornøyd med forrige behandler, men hun jeg har nå er nok bedre for meg. Hun reagerer raskere når jeg gir uttrykk for å holde bli dårlig både den ene eller andre veien. Ikke nødvendigvis med time,noen ganger bare medisinforandring, og noen ganger er det bare det som skal til. Forrige tolka lett som vanlig slitenhet. Hun nye virker som har mer kunnskap om medisiner. Hun rr mer resolutt. Hun nekta meg Tolvon for å sove. Jeg enda opp med kvetiapin som jeg var så skeptisk til. Jeg sover bedre på de. Bruker mye mindre Imovane. Da jeg var dårlig over den korte tiden i vinter, gav hun meg også depotkvetiapin. Sa det jo også, at jeg følte på uro. Også  at det ikke var sånn uutholdelig uro. Men hun så det også at jeg var så urolig, og anspent. Fikk de kanske mot det, men utslaget var nok at med de kunne jeg sove natta gjennom.

Jeg har mer holdt stabil døgnrytme. Tar med senest 21 og legger meg senest 22 når må opp for tidligvakt. Ellers en time senere. Før satt jeg lenger oppe. Aklurat nå har det sklidd ut. Så nydelig å sitte ute om kvelden når det er så fint ig varmt. Her må jeg skjerpe meg.

 

Endret 27. juni 2020 av Villanda

[aa-k-j]

36 minutter siden, Villanda skrev:

Er veldig fornøyd. 16 mndr siden sist runde TMS. 20 siden sist 100 % sykmeldt, hvis jeg ser bort fra noen få dager, mindre enn en uke. 2018 var jeg sykmeldt veldig mye. Jeg bekymra meg for å måtte over på AAP og dermed dårlig økonomi. 

Om en måned er det to år siden innlagt og  så alvorlig depresjon at tiden føltes så grusomt uutholdelig.  Sist jeg var deprimert (eg. over for kort periode til å kalle det depresjon, ble jeg raskt bedre etter to netter med tilstrekkelig søvn. Nå kan jeg føle meg tung i kroppen. Ikke til sinns. Ting er litt ork å få gjort, men det er bare inne. Ute er ting fint: Lek med barna, male, slå plen, vanne blomster. Sykle til jobb.  Gå til og fra butikken. Det går ganske lett. Hvis jeg var deprimert ville det jo vært tungt ute også. Har det greit.

Og siste skikkelige oppstemte fase var i februar eller mars 2019. Det er nok bra, selv om jeg noen ganger ønsker meg den gode "rusen".

Ikke ment som et skryteinnlegg dette. Det jeg ville dele er egentlig hva jeg tror er grunnen til at jeg er mer stabil.  Avd.leder spurte meg. Da kom jeg bare på én ting, men det er jo flere:

Situasjonen er mer stabil: I februar 2018 hadde jeg flytta 2 ganger i løpet av et halvt år. Hatt kvaler med økonomisk oppgjør. Studerte ved siden av jobb. Barna hadde det vanskelig, og det varvavtaler hele tuden ned lege, tannlege, helsesøster, kommunepsykolog, barnevern, familievern kontoret, behandler..

Får mer tilrettelegging på jobb. Når det er mulig får jeg begynne kl 08 i stedet for 07 el 0715, når jeg har dagvakt etter seinvakt. 

Hyppig fysisk aggresjon mot andre som var tilfelle med et av barna, er borte. Og leggeritual som kunne ta flere timer er forkorta.

Jeg var fornøyd med forrige behandler, men hun jeg har nå er nok bedre for meg. Hun reagerer raskere når jeg gir uttrykk for å holde bli dårlig både den ene eller andre veien. Ikke nødvendigvis med time,noen ganger bare medisinforandring, og noen ganger er det bare det som skal til. Forrige tolka lett som vanlig slitenhet. Hun nye virker som har mer kunnskap om medisiner. Hun rr mer resolutt. Hun nekta meg Tolvon for å sove. Jeg enda opp med kvetiapin som jeg var så skeptisk til. Jeg sover bedre på de. Bruker mye mindre Imovane. Da jeg var dårlig over den korte tiden i vinter, gav hun meg også depotkvetiapin. Sa det jo også, at jeg følte på uro. Også  at det ikke var sånn uutholdelig uro. Men hun så det også at jeg var så urolig, og anspent. Fikk de kanske mot det, men utslaget var nok at med de kunne jeg sove natta gjennom.

Jeg har mer holdt stabil døgnrytme. Tar med senest 21 og legger meg senest 22 når må opp for tidligvakt. Ellers en time senere. Før satt jeg lenger oppe. Aklurat nå har det sklidd ut. Så nydelig å sitte ute om kvelden når det er så fint ig varmt. Her må jeg skjerpe meg.

 

Det er så kjekt å lese at det går så bra 😊 synes det er fint at du skriver det for vi trenger å høre positive ting og om framskritt og ikke bare det som er negativt 😊 

[Glitter]

Så bra at det har vært mer stabilt for deg. Ingenting er jo bedre enn det.