Frykter behov for innleggelse og stempel som kronisk suicidal.

[Villanda]

En ting som bekymrer meg: Etter en samtale med noen i AAT, i vinter da jeg trodde jeg kom til å være deprimert en tid. Det var absolutt ingen suicidalfare.  Fortalte kanske noe om det, hvordan det har vært ved tidligere episoder. Kanskje om vage tanker, men det er et stykke derfra til det er fare. Og disse tankene var i den lille depressive perioden.  Ikke i friske perioder.

Psykologen skrev i journalen at jeg ikke er fri fra selvmordstanker til vanlig. Betyr det å være kronisk suicidal? Det er jeg ikke!

Har inntrykk av at andre tenker om en som er kronisk suicidal selvskader og kommer med trusler pga ønske om å bli innlagt og tatt vare på. Og at disse ved akutt suicidalfare, om de blir innlagt, er det bare ett eller to døgn.

Jeg går absolutt ikke med noe ønske å bli innlagt. I 2006 ble jeg tvangsinnlagt. Psykiateren kjente meg ikke. Senere samme år frivillig. Da trengte jeg det nok. Og sommeren 2018 trengte jeg det. Det er de tre gangene jeg har vært innlagt.  Hvis det hadde vært snakk om utenom disse periodene, hadde jeg nekta. Ikke nekta for å bli tvangsinnlag. Jeg tror noen mener folk med kroniske suicidaltanker ønsker det. Det har  jeg ikke ønska. Jeg hadde blitt svært så fortvilet om det skulle skje.

Men hva om jeg igjen skulle trenge innleggelse. Vil da det notatet hindre det? Eller gjøre at det blir inn én dag og ut neste? 

Jeg har ikke blitt instusjonalisert. Vært inne tundt to uker hver gang. Vært bevisst på å ha små permisjoner etter noen dager, gradvis lengre. Det var ikke problem å bli utskrevet etter de to ukene. Jeg var jo fortsatt dårlig, men det klaffa så bra at jeg starta med TMS samme dag.

Må ta dette opp med behandler, men det blir etter sommerferien. Time nå ble avlyst. Noen trengte akutt-time. Videre blir jeg borte på ferie. Deretter har hun ferie. Det var greit. Jeg har sendt e-melding om praktiske spørsmål. Får sikkert snakke med henne på telefon før hun går på ferie, om jeg ønsker/trenger, men dette synes jeg det er vanskelig å snakke om på telefon. Hva om jeg blir like dårlig i sommer som for to år siden? Ikke så sannsynlig egentlig, siden jeg er mye mer stabil nå enn da, men hva om?

Egentlig ville jeg snakka med han som skrev det. Kan jeg kontakte AAT og spørre om å få det? 

Endret 28. juni 2020 av Villanda
skriveleif

[RamonaK]

Jeg å mannen min har fått beskjed om å ringe akutt ambulant team, eller i verste fall politiet hvis jeg blir dårlig. Har du den muligheten? Politiet trenger du nok ikke, men akutt ambulant team er veldig bra, også kommer de hjem til deg. 

Det at han skrev at du ikke er fri for selvmords tanker er ikke noe å bekymre seg om. Det er ikke uvanlig , og ikke det samme som å være kronisk suicidal. Det kommer ikke til å hindre deg fra å få hjelp.

Jeg har eupf og opplever den stigmaen du beskriver, selvom jeg aldri vil på sykehuset og innleggelse er noe jeg prøver å unngå. Og det er ingen god følelse og bli nektet hjelp hvis man føler man trenger det, så jeg skjønner at du er bekymret, men som sagt tror jeg ikke du har noe å være bekymret over. 

[Eva Sofie]

Jeg var kronisk suicidal for 17-15 år siden, men klarte å "komme meg ut" av det for ca. 10-12 år siden. Jeg opplevde sjelden å bli nektet innleggelse og jeg ble sjelden utskrevet dagen etter at jeg ble innlagt. Jeg var innlagt så lenge det var behov for det, dvs. fra to uker til noen måneder på den tiden. Men jeg var der at jeg selv ikke ønsket innleggelser og de måtte bruke tvangsparagraf på meg...

Endret 28. juni 2020 av Eva Sofie

[frosken]

31 minutter siden, Villanda skrev:

En ting som bekymrer meg: Etter en samtale med noen i AAT, i vinter da jeg trodde jeg kom til å være deprimert en tid. Det var absolutt ingen suicidalfare.  Fortalte kanske noe om det, hvordan det har vært ved tidligere episoder. Kanskje om vage tanker, men det er et stykke derfra til det er fare. Og disse tankene var i den lille depressive perioden.  Ikke i friske perioder.

Psykologen skrev i journalen at jeg ikke er fri fra selvmordstanker til vanlig. Betyr det å være kronisk suicidal? Det er jeg ikke!

Har inntrykk av at andre tenker om en som er kronisk suicidal selvskader og kommer med trusler pga ønske om å bli innlagt og tatt vare på. Og at disse ved akutt suicidalfare, om de blir innlagt, er det bare ett eller to døgn.

Jeg går absolutt ikke med noe ønske å bli innlagt. I 2006 ble jeg tvangsinnlagt. Psykiateren kjente meg ikke. Senere samme år frivillig. Da trengte jeg det nok. Og sommeren 2018 trengte jeg det. Det er de tre gangene jeg har vært innlagt.  Hvis det hadde vært snakk om utenom disse periodene, hadde jeg nekta. Ikke nekta for å bli tvangsinnlag. Jeg tror noen mener folk med kroniske suicidaltanker ønsker det. Det har  jeg ikke ønska. Jeg hadde blitt svært så fortvilet om det skulle skje.

Men hva om jeg igjen skulle trenge innleggelse. Vil da det notatet hindre det? Eller gjøre at det blir inn én dag og ut neste? 

Jeg har ikke blitt instusjonalisert. Vært inne tundt to uker hver gang. Vært bevisst på å ha små permisjoner etter noen dager, gradvis lengre. Det var ikke problem å bli utskrevet etter de to ukene. Jeg var jo fortsatt dårlig, men det klaffa så bra at jeg starta med TMS samme dag.

Må ta dette opp med behandler, men det blir etter sommerferien. Time nå ble avlyst. Noen trengte akutt-time. Videre blir jeg borte på ferie. Deretter har hun ferie. Det var greit. Jeg har sendt e-melding om praktiske spørsmål. Får sikkert snakke med henne på telefon før hun går på ferie, om jeg ønsker/trenger, men dette synes jeg det er vanskelig å snakke om på telefon. Hva om jeg blir like dårlig i sommer som for to år siden? Ikke så sannsynlig egentlig, siden jeg er mye mer stabil nå enn da, men hva om?

Egentlig ville jeg snakka med han som skrev det. Kan jeg kontakte AAT og spørre om å få det? 

Nå driver du med en form for krisemaksimering. Ingen grunn til å henge seg opp i det notatet, ingen grunn til å tro at du ikke vil få hjelp dersom du skulle trenge det. 

[Glitter]

Jeg har det stemplet på meg, men jeg blir periodevis akutt suicidal også. Den kroniske suicidaliteten lever jeg nå med hver dag og er ikke noe jeg legges inn for, men når jeg legges inn så skrives jeg ikke ut dagen etterpå. Det har aldri skjedd. Pleier vel å være mellom 5-21 dager avhengig av hvor dårlig jeg er. 

Så fra mitt ståsted ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle få hjelp når du trenger det basert på det psykiateren skrev. 

For øvrig så har ikke min kroniske suicidalitet noe som helst med ønske om oppmerksomhet eller ønske om innleggelse å gjøre. Jeg er nå bare kronisk lei av livet. 

Veldig synd om det er slik man skal bli oppfattet da. 

[Villanda]

23 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har det stemplet på meg, men jeg blir periodevis akutt suicidal også. Den kroniske suicidaliteten lever jeg nå med hver dag og er ikke noe jeg legges inn for, men når jeg legges inn så skrives jeg ikke ut dagen etterpå. Det har aldri skjedd. Pleier vel 

For øvrig så har ikke min kroniske suicidalitet noe som helst med ønske om oppmerksomhet eller ønske om innleggelse å gjøre. Jeg er nå bare kronisk lei av livet. 

 

Har bare inntrykk av at mange tror det. Og at de er så redd for å legge inn og intitusjonalisere 

[Glitter]

2 minutter siden, Villanda skrev:

Har bare inntrykk av at mange tror det. Og at de er så redd for å legge inn og intitusjonalisere 

Ja, det kan være. Ikke vet jeg. 

[Villanda]

Ok. Kanskje det er bare skrekkeksemplaner jeg har lest/hørt. 

[frosken]

49 minutter siden, Villanda skrev:

Ok. Kanskje det er bare skrekkeksemplaner jeg har lest/hørt. 

Det stemmer at en del av de som har blitt kategorisert som "kronisk suicidale" behandles dårlig i akuttpsykiatri, men ingenting av det du har beskrevet tilsier at du vil bli sett på som kronisk suicidal. Det skal mer til enn en liten bemerkning i et journalnotat. 

[FjellOgDalar]

Jeg tolker det mer som et forsøk på å nyansere det hele. Å ha plagsomme selvmordstanker betyr ikke at en er suicidal. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg tolker det mer som et forsøk på å nyansere det hele. Å ha plagsomme selvmordstanker betyr ikke at en er suicidal. 

Hvem bestemmer hva som er kronisk suicidal, altså hvordan defineres det i psykiatrien?

Anonymkode: 6f345...7f9

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg var kronisk suicidal for 17-15 år siden, men klarte å "komme meg ut" av det for ca. 10-12 år siden. Jeg opplevde sjelden å bli nektet innleggelse og jeg ble sjelden utskrevet dagen etter at jeg ble innlagt. Jeg var innlagt så lenge det var behov for det, dvs. fra to uker til noen måneder på den tiden. Men jeg var der at jeg selv ikke ønsket innleggelser og de måtte bruke tvangsparagraf på meg...

Det er veldig annerledes når det kommer til innleggelser nå for tiden enn det det var for 17år siden. Før i tiden kumne man gjerne bo på sykehus i flere måneder eller hele livet.

Anonymkode: 5e8f5...701

[FjellOgDalar]

Jeg googlet kronisk suicidalitet, og kom over denne artikkelen. Her tar forfatterne til orde for at dette begrepet er så vagt at det ikke burde brukes. 

Definisjonen forstår jeg som en forhøyet selvmordsrisiko over tid, karakterisert av vedvarende selvmordstanker/planer/selvmordsatferd i motsetning til episodiske.

 

[Eva Sofie]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig annerledes når det kommer til innleggelser nå for tiden enn det det var for 17år siden. Før i tiden kumne man gjerne bo på sykehus i flere måneder eller hele livet.

Anonymkode: 5e8f5...701

Ja, det stemmer, men også nå blir jeg værende innlagt som regel i 3-4 måneder når jeg først innlegges på lukket avdeling. Men innleggelsene er kun hvert 3.-5. år nå for tiden pga. tilbakevendende depresjon.

PS: Like greit å begrunne hvorfor jeg blir innlagt med det samme, så slipper jeg oppfølgningsspørsmål fra en anonym bruker

[Villanda]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem bestemmer hva som er kronisk suicidal, altså hvordan defineres det i psykiatrien?

Anonymkode: 6f345...7f9

Behandlere, miljøterapeuter.. De gar definisjonsmakt

Tror ikke det er klart deinetdert. 

https://tidsskriftet.no/2017/11/kronikk/kronisk-suicidal

Endret 28. juni 2020 av Villanda

[Villanda]

Nasjonale retningslinjer sier jo at en ved kronisk suicidalitet bør unnginnleggelse. Hvis likevel innleggelse skal det være over kort tid. Men der er hvis jeg husker rett også beskrevet hyppige innleggelser og suicidale handlinger eller noe sånnt. Noen av de delene har jeg da ikke. Men jeg har en metode, tenkt ut i depresjoner. Med ett moment kommet på i frisk fase, men bare som en assosiasjon til noe. Riktignok vil jeg ikke fragi meg den muligheten. Jeg vil ha den muligheten hvis jeg blir så dårlig som for to år siden, med den uutholdelige uroen om den varer og varer.  Den følelsen vet jeg ikke hvor mange måneder jeg greier. Men går ikke rundt og har lyst å ta livet av meg, skade meg eller bli lagt inn. Greier meg fint nå med timer hos psykiater, i dårlige perioder ukentlig, ellers med et par mnd mellomrom. Nå blir det lenger. Sist time ble avlyst og nå kan ikke jeg komme før hun har ferie. Men merker jeg takler det bra. Fint å kunne skrive meldinger på Helsenorge. Da kan jeg få svar på spørsmål. 

[Villanda]

18 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg tolker det mer som et forsøk på å nyansere det hele. Å ha plagsomme selvmordstanker betyr ikke at en er suicidal. 

Nei, dere har sikkert rett. Har egentlig ikke en gang plagsomme selvmordstanker når euthym.

[Villanda]

19 timer siden, frosken skrev:

. Det skal mer til enn en liten bemerkning i et journalnotat. 

Hva da? Stadig selvmordsatferd?

[Villanda]

21 timer siden, RamonaK skrev:

Jeg å mannen min har fått beskjed om å ringe akutt ambulant team, eller i verste fall politiet hvis jeg blir dårlig. Har du den muligheten? Politiet trenger du nok ikke, men akutt ambulant team er veldig bra, også kommer de hjem til deg. 

Det at han skrev at du ikke er fri for selvmords tanker er ikke noe å bekymre seg om. Det er ikke uvanlig , og ikke det samme som å være kronisk suicidal. Det kommer ikke til å hindre deg fra å få hjelp.

Jeg har eupf og opplever den stigmaen du beskriver, selvom jeg aldri vil på sykehuset og innleggelse er noe jeg prøver å unngå. Og det er ingen god følelse og bli nektet hjelp hvis man føler man trenger det, så jeg skjønner at du er bekymret, men som sagt tror jeg ikke du har noe å være bekymret over. 

Hadde mulighet da behandler hadde ferie sist sommer. Ikke behov for så akutthhelp at jeg trenger det ellers.  Har sendt melding på Helsenorge om hvor jeg evt skal henvende meg i sommer. Fastlege eller AAT.

[Villanda]

Er litt beroliget nå.