Ferdig i terapi?

[AnonymBruker]

Jeg har vært syk siden midten/slutten av tenårene, og har gått i behandling i nesten fire år, men har hatt to pauser på et par måneder grunnet behandlerskifte. Jeg har på disse årene hatt fire behandlere, og min nåværende behandler har jeg hatt i 1 og 1/2 år. Jeg har hatt timer 1-2 ganger i uken, og har vært fornøyd med behandleren. Jeg har blitt bedre på noen områder, men har fremdeles nokså hyppige perioder hvor jeg er veldig dårlig. Vanligvis har jeg det dårlig, men det er utholdelig. Nå er jeg egentlig lei av å snakke om hvordan jeg har det, jeg føler at det er det samme hele tiden, at det ikke er noe nytt å snakke om. Samtidig så har jeg jo problemer jeg gjerne skulle vært foruten, og ting jeg egentlig kan snakke om, men jeg føler meg likevel tom for ord, er nesten litt som om jeg ikke orker å prate. Nå har behandleren min ferie, og jeg synes at det er positivt. Det er herlig å slippe å snakke om følelsene og problemene mine. 
 

Selv om jeg er lei av å prate om følelsene og problemene mine, så er jeg usikker på om å slutte i behandling er det lureste. Det er bare et par uker siden jeg kom meg ut av en veldig dårlig periode, selv om jeg nå har det overlevbart. De dårlige periodene pleier å være utløst av situasjoner og hendelser, og jeg takler motgang usedvanlig dårlig. Jeg vet ikke om jeg burde fortsette i terapi og jobbe med problemene mine som utløser dårlige perioder og min manglende evne til å takle motgang, eller om jeg bare skal si meg ferdig. Jeg er jo egentlig lei, men jeg takler ikke livet på egenhånd. En av grunnene til at jeg er lei av terapi er at jeg også sliter med å se poenget med å gå i terapi, skjønner i grunn ikke helt hvordan det skal hjelpe. Det har jeg egentlig tenkt på en stund, hvordan skal terapi egentlig hjelpe, eller fungere? Hva er poenget med terapi? Jeg lurer på hva jeg bør gjøre? Er det lurt å bare slutte i terapi? Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 22e56...0d1

[XbellaX]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg er lei av å prate om følelsene og problemene mine, så er jeg usikker på om å slutte i behandling er det lureste. Det er bare et par uker siden jeg kom meg ut av en veldig dårlig periode, selv om jeg nå har det overlevbart. De dårlige periodene pleier å være utløst av situasjoner og hendelser, og jeg takler motgang usedvanlig dårlig. Jeg vet ikke om jeg burde fortsette i terapi og jobbe med problemene mine som utløser dårlige perioder og min manglende evne til å takle motgang, eller om jeg bare skal si meg ferdig. 

Anonymkode: 22e56...0d1

Du gir meg en følelse av at du er fed up av å snakke om fortid og problemer, jeg synes i såfall det er svært positivt. Hva med å gripe fatt i akkurat det du skriver som jeg har uthevet. Altså, hvordan du har det vet vi --> dårlig, men hvordan kan du få det bedre? Hvordan kommer du fra A til B. Hvordan kan du forebygge disse episodene som gjør at du blir dårlig. Kan du evt håndtere disse episodene på en annen måte, eller bør du i stedet finne måter å unngå dem på, og hvordan kan du jobbe for å bli bedre på å takle motgang. Det er det jeg ville brukt tiden fremover på om jeg var deg.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært syk siden midten/slutten av tenårene, og har gått i behandling i nesten fire år, men har hatt to pauser på et par måneder grunnet behandlerskifte. Jeg har på disse årene hatt fire behandlere, og min nåværende behandler har jeg hatt i 1 og 1/2 år. Jeg har hatt timer 1-2 ganger i uken, og har vært fornøyd med behandleren. Jeg har blitt bedre på noen områder, men har fremdeles nokså hyppige perioder hvor jeg er veldig dårlig. Vanligvis har jeg det dårlig, men det er utholdelig. Nå er jeg egentlig lei av å snakke om hvordan jeg har det, jeg føler at det er det samme hele tiden, at det ikke er noe nytt å snakke om. Samtidig så har jeg jo problemer jeg gjerne skulle vært foruten, og ting jeg egentlig kan snakke om, men jeg føler meg likevel tom for ord, er nesten litt som om jeg ikke orker å prate. Nå har behandleren min ferie, og jeg synes at det er positivt. Det er herlig å slippe å snakke om følelsene og problemene mine. 
 

Selv om jeg er lei av å prate om følelsene og problemene mine, så er jeg usikker på om å slutte i behandling er det lureste. Det er bare et par uker siden jeg kom meg ut av en veldig dårlig periode, selv om jeg nå har det overlevbart. De dårlige periodene pleier å være utløst av situasjoner og hendelser, og jeg takler motgang usedvanlig dårlig. Jeg vet ikke om jeg burde fortsette i terapi og jobbe med problemene mine som utløser dårlige perioder og min manglende evne til å takle motgang, eller om jeg bare skal si meg ferdig. Jeg er jo egentlig lei, men jeg takler ikke livet på egenhånd. En av grunnene til at jeg er lei av terapi er at jeg også sliter med å se poenget med å gå i terapi, skjønner i grunn ikke helt hvordan det skal hjelpe. Det har jeg egentlig tenkt på en stund, hvordan skal terapi egentlig hjelpe, eller fungere? Hva er poenget med terapi? Jeg lurer på hva jeg bør gjøre? Er det lurt å bare slutte i terapi? Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 22e56...0d1

Prøvd BET?

Anonymkode: 11549...e98

[frosken]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært syk siden midten/slutten av tenårene, og har gått i behandling i nesten fire år, men har hatt to pauser på et par måneder grunnet behandlerskifte. Jeg har på disse årene hatt fire behandlere, og min nåværende behandler har jeg hatt i 1 og 1/2 år. Jeg har hatt timer 1-2 ganger i uken, og har vært fornøyd med behandleren. Jeg har blitt bedre på noen områder, men har fremdeles nokså hyppige perioder hvor jeg er veldig dårlig. Vanligvis har jeg det dårlig, men det er utholdelig. Nå er jeg egentlig lei av å snakke om hvordan jeg har det, jeg føler at det er det samme hele tiden, at det ikke er noe nytt å snakke om. Samtidig så har jeg jo problemer jeg gjerne skulle vært foruten, og ting jeg egentlig kan snakke om, men jeg føler meg likevel tom for ord, er nesten litt som om jeg ikke orker å prate. Nå har behandleren min ferie, og jeg synes at det er positivt. Det er herlig å slippe å snakke om følelsene og problemene mine. 
 

Selv om jeg er lei av å prate om følelsene og problemene mine, så er jeg usikker på om å slutte i behandling er det lureste. Det er bare et par uker siden jeg kom meg ut av en veldig dårlig periode, selv om jeg nå har det overlevbart. De dårlige periodene pleier å være utløst av situasjoner og hendelser, og jeg takler motgang usedvanlig dårlig. Jeg vet ikke om jeg burde fortsette i terapi og jobbe med problemene mine som utløser dårlige perioder og min manglende evne til å takle motgang, eller om jeg bare skal si meg ferdig. Jeg er jo egentlig lei, men jeg takler ikke livet på egenhånd. En av grunnene til at jeg er lei av terapi er at jeg også sliter med å se poenget med å gå i terapi, skjønner i grunn ikke helt hvordan det skal hjelpe. Det har jeg egentlig tenkt på en stund, hvordan skal terapi egentlig hjelpe, eller fungere? Hva er poenget med terapi? Jeg lurer på hva jeg bør gjøre? Er det lurt å bare slutte i terapi? Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 22e56...0d1

Er du i jobb eller studerer? Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg tenker at det generelle funksjonsnivået kan være avgjørende for hvorvidt det kan være ok å slutte i terapi nå og så evt. begynne igjen om behovet skulle oppstå senere. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, XbellaX skrev:

Du gir meg en følelse av at du er fed up av å snakke om fortid og problemer, jeg synes i såfall det er svært positivt. Hva med å gripe fatt i akkurat det du skriver som jeg har uthevet. Altså, hvordan du har det vet vi --> dårlig, men hvordan kan du få det bedre? Hvordan kommer du fra A til B. Hvordan kan du forebygge disse episodene som gjør at du blir dårlig. Kan du evt håndtere disse episodene på en annen måte, eller bør du i stedet finne måter å unngå dem på, og hvordan kan du jobbe for å bli bedre på å takle motgang. Det er det jeg ville brukt tiden fremover på om jeg var deg.

Det var ingen dum idé, det kunne nok vært lurt. Ja, er fed up av å snakke om fortiden og alt det der. Samtidig så føler jeg at å snakke om meg selv, hva som er problemene mine, eventuelle løsninger osv er et ork. Den siste tiden satt jeg hos behandleren min og følte at å snakke om meg og mitt var et ork. Orket ikke å si det jeg tenkte på, og ting jeg egentlig kunne snakket om kom jeg enten ikke på, eller så føltes det som et ork å skulle ta det opp. Har aldri skrevet ned, eller aktivt planlagt ting å ta opp i terapi, muligens det ville gjort det lettere, men jeg er usikker. Det å ha noe konkret å gripe fatt i, og jobbe med slik som du beskriver ville kanskje hjulpet. Det endrer kanskje ikke følelsen av at terapi er et ork, men det ville kanskje hjulpet å ha en slik plan likevel.

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøvd BET?

Anonymkode: 11549...e98

Det har jeg aldri sett på som et alternativ.

24 minutter siden, frosken skrev:

Er du i jobb eller studerer? Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg tenker at det generelle funksjonsnivået kan være avgjørende for hvorvidt det kan være ok å slutte i terapi nå og så evt. begynne igjen om behovet skulle oppstå senere. 

Er 22 år, og har ikke fullført videregående. Planen er å ta de siste fagene dette skoleåret. Året som var klarte jeg kun å fullføre et av fagene jeg hadde, så jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå. 
 

 

Anonymkode: 22e56...0d1