Jump to content
dolmio

Skammer meg over ord..

Recommended Posts

dolmio

Jeg skammer meg sånn over å bruke ord som har med spesielt kropp å gjøre. Ordet «kropp» er et av de ordene som er vanskelig for meg å si. Jeg blir uvel bare av å skrive det her, faktisk bare av å tenke på ordet også. 

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn for meg. Jeg føler meg unormal. Jeg unngår å bruke ordene så godt det lar seg gjøre i hverdagen. 

Når jeg prøver snakke med behandleren min om det fører det bare til at jeg sitter igjen med en skamfølelse som er større enn den var i utgangspunktet. Så jeg unngår det også. 

Er det flere som har det sånn med ord? Hvorfor er det slik? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Glitter

Vet ikke om jeg har det like sterkt som deg, men hos meg knyter det seg inni meg av å si sex, penis etc. Liker ikke å si det. Vet ikke hvorfor. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX
14 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg skammer meg sånn over å bruke ord som har med spesielt kropp å gjøre. Ordet «kropp» er et av de ordene som er vanskelig for meg å si. Jeg blir uvel bare av å skrive det her, faktisk bare av å tenke på ordet også. 

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn for meg. Jeg føler meg unormal. Jeg unngår å bruke ordene så godt det lar seg gjøre i hverdagen. 

Når jeg prøver snakke med behandleren min om det fører det bare til at jeg sitter igjen med en skamfølelse som er større enn den var i utgangspunktet. Så jeg unngår det også. 

Er det flere som har det sånn med ord? Hvorfor er det slik? 

Hva slags forhold har du til egen kropp? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
Posted (edited)
22 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg skammer meg sånn over å bruke ord som har med spesielt kropp å gjøre. Ordet «kropp» er et av de ordene som er vanskelig for meg å si. Jeg blir uvel bare av å skrive det her, faktisk bare av å tenke på ordet også. 

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn for meg. Jeg føler meg unormal. Jeg unngår å bruke ordene så godt det lar seg gjøre i hverdagen. 

Når jeg prøver snakke med behandleren min om det fører det bare til at jeg sitter igjen med en skamfølelse som er større enn den var i utgangspunktet. Så jeg unngår det også. 

Er det flere som har det sånn med ord? Hvorfor er det slik? 

Ja, jeg kjenner meg særdeles godt igjen. Jeg har hatt det slik siden barndommen (6-årsalder) og særlig ble det tydelig tidlig i tenårene og for min del henger det tydeli sammen med overgrep. Det er noe barnslig i meg, om man forsøker å forstå det fra et barns ståsted, en måte å beskytte meg fra "forbudte og farlige ord" for å unngå at jeg skal f.eks. tenke på kropp, fysisk kontakt, menn, overgrep, seksualitet osv. i alle former og fassonger. Hvorfor kan man stille seg selv spørsmålet? Jo, fordi det lille barnet ville forhindre at et nytt overgrep skulle skje og i dets verden så det ingen andre løsninger.

Nå som voksen blir det min oppgave å ta alle disse ordene tilbake, men det er sannelig ikke lett, for de innebærer skam, selvforakt, fornedrigelse, noen ganger flashbacks osv. Det er en enorm oppgave å gjøre det jeg kaller for forbudte ord tillate og vanlige igjen. Gjøre de til mine. En vei har vært at jeg har først vendt meg til å skrive de før jeg tør å si de høyt til de jeg føler meg tryggest på (dvs. psykolog, samboer eller assistent).

PS: Assistenten vet lite om hva jeg strever med psykisk, men jeg kan likevel bruke henne på å eksponere meg selv på ord.

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
dolmio
30 minutter siden, XbellaX skrev:

Hva slags forhold har du til egen kropp? 

Jeg har alltid skammet meg betydelig over egen kropp. Og jeg blir skikkelig stressa der jeg stivner til og spenner meg om noen andre enn min mann og mine (voksne) barn tar på meg - jeg vil ikke at noen skal ta på meg fordi jeg skammer meg sånn og synes kroppen min er motbydelig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX
2 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg har alltid skammet meg betydelig over egen kropp. Og jeg blir skikkelig stressa der jeg stivner til og spenner meg om noen andre enn min mann og mine (voksne) barn tar på meg - jeg vil ikke at noen skal ta på meg fordi jeg skammer meg sånn og synes kroppen min er motbydelig. 

Slik Eva Sofie skriver så er dette ganske vanlig etter å ha opplevd overgrep, er det slik for deg?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

dolmio
5 minutter siden, XbellaX skrev:

Slik Eva Sofie skriver så er dette ganske vanlig etter å ha opplevd overgrep, er det slik for deg?

Ja, jeg har opplevd overgrep fra to personer som barn og tenåring. Men jeg trodde ikke jeg var så preget av det. Det har nok en sammenheng. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
dolmio
59 minutter siden, Glitter skrev:

Vet ikke om jeg har det like sterkt som deg, men hos meg knyter det seg inni meg av å si sex, penis etc. Liker ikke å si det. Vet ikke hvorfor. 

Samme her. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
dolmio

Takk for svarene :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
Posted (edited)
30 minutter siden, XbellaX skrev:

Slik Eva Sofie skriver så er dette ganske vanlig etter å ha opplevd overgrep,

Det kan sette seg dypere i personligheten enn hva en tenker og liker å innrømme over som voksen fordi det kan få så store konsekvenser på så mange av livets områder om man tør være ærlig mot seg slsel. Min psykolog sier litt spøkefullt til meg at jeg kunne utgitt en hele Norges lover, for jeg har så mange indre regler om hva som er forbudt, hva som kan tillates og hva som over hodet ikke er akseptabelt. Noe må til og med straffes i etterkant - det har jeg heldigvis klart å jobbe meg ut av, men for 15 år siden besto livet mitt av regler, forbudte områder og sanksjoner på disse. Laget av meg selv som var overgrepsutsatt, men jeg så ikke den sammenhengen på den tiden.

Som psykologen min uttalte for en stund siden:  Det å være utsatt for overgrep i barndom, har enorme konsekvenser for den det gjelder.

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
27 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Som psykologen min uttalte for en stund siden:  Det å være utsatt for overgrep i barndom, har enorme konsekvenser for den det gjelder.

Overgrep ja. Noen later til å tro at overgrep er kun seksuelle, men det er det jo ikke. 

Anonymkode: d0dbb...b83

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, Glitter skrev:

Vet ikke om jeg har det like sterkt som deg, men hos meg knyter det seg inni meg av å si sex, penis etc. Liker ikke å si det. Vet ikke hvorfor. 

Jeg er så redd av ordene.sex og penis at jeg aldri har hatt sex en gang. Da er man redd da. Jeg dissosierer bare jeg hører ordene. Har aldri hatt sex før pga det. Men du er kanskje ikke utsatt for så ille overgrep som meg. 

Anonymkode: 8312f...8db

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overgrep ja. Noen later til å tro at overgrep er kun seksuelle, men det er det jo ikke. 

Anonymkode: d0dbb...b83

Nei, psykisk vold er minst like skadeli som fysisk vold. Og det at et barn blir utsatt for emosjonell omsorgssvikt og vold fra en eller begge foreldre i en oppvekst kan ha like store psykiske skadevirkninger som fysiske overgrep. Dessverre er det (igjen) de fysiske overgrepene som blir tatt tak i i samfunnet (les media) og ofte hjelpeapparatet fordi det er noe håndterlig, noe konkret, noe beviselig. Selv har jeg blitt utsatt for begge deler, så vet litt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

emilie321
2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Nei, psykisk vold er minst like skadeli som fysisk vold. Og det at et barn blir utsatt for emosjonell omsorgssvikt og vold fra en eller begge foreldre i en oppvekst kan ha like store psykiske skadevirkninger som fysiske overgrep. Dessverre er det (igjen) de fysiske overgrepene som blir tatt tak i i samfunnet (les media) og ofte hjelpeapparatet fordi det er noe håndterlig, noe konkret, noe beviselig. Selv har jeg blitt utsatt for begge deler, så vet litt.

Helt enig.

Ord kan føles som piskeslag. Og hvis en får høre de igjen og igjen, så setter det seg skikkelig. Jeg har også blitt utsatt for begge deler, så vet litt jeg også. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
dolmio
Posted (edited)
10 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Nei, psykisk vold er minst like skadeli som fysisk vold. Og det at et barn blir utsatt for emosjonell omsorgssvikt og vold fra en eller begge foreldre i en oppvekst kan ha like store psykiske skadevirkninger som fysiske overgrep. Dessverre er det (igjen) de fysiske overgrepene som blir tatt tak i i samfunnet (les media) og ofte hjelpeapparatet fordi det er noe håndterlig, noe konkret, noe beviselig. Selv har jeg blitt utsatt for begge deler, så vet litt.

Jeg har også den bakgrunnen.. fysisk, psykisk og seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vitne til at mor ble voldtatt og mishandlet.. osv. Far ble også sint om vi viste følelser, og det var forbundet med skam. Følelser var forbudt. Barndommen er et mørke med masse skittenhet, skam, frykt.. osv. En grusom tid. 

Jeg liker ikke å snakke om det fordi jeg ikke vil at noen skal synes synd på meg, det får meg bare til å føle meg svak. Jeg vil bare være sterk og normal :( men jeg skjønner at alt dette har en sammenheng. Setter pris på svarene deres. 

Edited by dolmio

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
9 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg har også den bakgrunnen.. fysisk, psykisk og seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vitne til at mor ble voldtatt og mishandlet.. osv. Far ble også sint om vi viste følelser, og det var forbundet med skam. Følelser var forbudt. 

Jeg liker ikke å snakke om det fordi jeg ikke vil at noen skal synes synd på meg, det får meg bare til å føle meg svak. Jeg vil bare være sterk og normal :( men jeg skjønner at alt dette har en sammenheng. Setter pris på svarene deres. 

Her vil jeg komme med to fine og tankevekkende sitater jeg har gitt til deg før tror jeg i en annen tråd :)

"Han som aldri syner seg veik, syner seg aldri heilt sterk."
Kristoffer Updal

Men dette er like bra:

"Den største av alle svakheter er frykten for å virke svak."
Jaçues-Benigne Bossuet

Ingen mennesker er sterke hele tiden - de er i så fall falske mennesker tør jeg å påstå. Alle mennesker er vi svake. Det er menneskelig å feile. Det er mennesklig å si at "dette orker jeg ikke". Jeg vet at jeg refererer mye til psykologen min her på DOL, og det er fordi mye av tankeinnholdet mitt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
dolmio
1 minutt siden, Eva Sofie skrev:

Her vil jeg komme med to fine og tankevekkende sitater jeg har gitt til deg før tror jeg i en annen tråd :)

"Han som aldri syner seg veik, syner seg aldri heilt sterk."
Kristoffer Updal

Men dette er like bra:

"Den største av alle svakheter er frykten for å virke svak."
Jaçues-Benigne Bossuet

Ingen mennesker er sterke hele tiden - de er i så fall falske mennesker tør jeg å påstå. Alle mennesker er vi svake. Det er menneskelig å feile. Det er mennesklig å si at "dette orker jeg ikke". Jeg vet at jeg refererer mye til psykologen min her på DOL, og det er fordi mye av tankeinnholdet mitt.

Takk for at du deler ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX
25 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg har også den bakgrunnen.. fysisk, psykisk og seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vitne til at mor ble voldtatt og mishandlet.. osv. Far ble også sint om vi viste følelser, og det var forbundet med skam. Følelser var forbudt. Barndommen er et mørke med masse skittenhet, skam, frykt.. osv. En grusom tid. 

Jeg liker ikke å snakke om det fordi jeg ikke vil at noen skal synes synd på meg, det får meg bare til å føle meg svak. Jeg vil bare være sterk og normal :( men jeg skjønner at alt dette har en sammenheng. Setter pris på svarene deres. 

Du er ganske så normal dolmio, det er alt rundt deg som har vært et mareritt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
Posted (edited)
33 minutter siden, XbellaX skrev:

Du er ganske så normal dolmio, det er alt rundt deg som har vært et mareritt.

Er det ikke slik dere fagfolk uttrykker det; en normal reaksjon på en unormal hendelse.

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
Posted (edited)
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd av ordene.sex og penis at jeg aldri har hatt sex en gang. Da er man redd da. Jeg dissosierer bare jeg hører ordene. Har aldri hatt sex før pga det. Men du er kanskje ikke utsatt for så ille overgrep som meg. 

Anonymkode: 8312f...8db

Huff, det høres ikke noe bra ut. Håper du får god hjelp. ❤ Nei jeg er ikke overgrepsutsatt (som barn) Det har vel vært mer snakk om grenseoverskridende. Vet som sagt ikke helt hvorfor jeg er sånn, men jeg har veldig mye skam rundt sex og har blitt utsatt for overgrep som voksen. Men det blir jo noe helt annet. Det er jo mye mye verre for et barn. Jeg lurte en stund på om det kan ha skjedd noe mer enn jeg husker, pga ulike "tegn" jeg viste da jeg var liten jente, men jeg husker ikke noe konkret så konkluderte med at det nok ikke er tilfellet. 

 

Det er sterke ting du beskriver @dolmio Vondt at du og andre har opplevd slikt. ❤

 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...