Eksistensiell angst?

[Glitter]

Periodevis grubler jeg en del rundt min og andres eksistens. Jeg blir usikker på om jeg er meg, og hvordan jeg kan vite at jeg faktisk er her jeg er, og den jeg tror jeg er. Kan begynne å lure på om alt er et spill. At det egentlig ikke er noen virkelighet. Kan føle meg veldig svevende og ikke skjønne helt at det er mulig at jeg er meg. Og kan heller ikke forstå at andre er andre. Går det liksom an å være noen andre enn meg? Er det bare jeg som går rundt bevisst, mens alt rundt meg bare er noe jeg innbiller meg. Og slik kan det balle mer og mer på seg. 

Er det dette som er eksistensiell angst? Og er dette noe alle har? 

[AnonymBruker]

På 7.8.2020 den 17.52, Glitter skrev:

Periodevis grubler jeg en del rundt min og andres eksistens. Jeg blir usikker på om jeg er meg, og hvordan jeg kan vite at jeg faktisk er her jeg er, og den jeg tror jeg er. Kan begynne å lure på om alt er et spill. At det egentlig ikke er noen virkelighet. Kan føle meg veldig svevende og ikke skjønne helt at det er mulig at jeg er meg. Og kan heller ikke forstå at andre er andre. Går det liksom an å være noen andre enn meg? Er det bare jeg som går rundt bevisst, mens alt rundt meg bare er noe jeg innbiller meg. Og slik kan det balle mer og mer på seg. 

Er det dette som er eksistensiell angst? Og er dette noe alle har? 

Jeg henger meg på for jeg føler det eksakt på samme måte som deg. Har lurt i flere år på hva det er og noen mener at det er dussosiasjon, men jeg sliter også med angst. Jeg har tenkt at det er noe på grensen til å virke psykotisk, men er usikker. Kanskje Kupton kan hjelpe oss med en forklaring?

Anonymkode: 0a633...7b5

[stjernestøv]

På 7.8.2020 den 17.52, Glitter skrev:

Periodevis grubler jeg en del rundt min og andres eksistens. Jeg blir usikker på om jeg er meg, og hvordan jeg kan vite at jeg faktisk er her jeg er, og den jeg tror jeg er. Kan begynne å lure på om alt er et spill. At det egentlig ikke er noen virkelighet. Kan føle meg veldig svevende og ikke skjønne helt at det er mulig at jeg er meg. Og kan heller ikke forstå at andre er andre. Går det liksom an å være noen andre enn meg? Er det bare jeg som går rundt bevisst, mens alt rundt meg bare er noe jeg innbiller meg. Og slik kan det balle mer og mer på seg. 

Er det dette som er eksistensiell angst? Og er dette noe alle har? 

Jeg og har det sånn, før har de skrevet at jeg hadde eksistensielle spørsmål og tanker om livet. 

[Glitter]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg henger meg på for jeg føler det eksakt på samme måte som deg. Har lurt i flere år på hva det er og noen mener at det er dussosiasjon, men jeg sliter også med angst. Jeg har tenkt at det er noe på grensen til å virke psykotisk, men er usikker. Kanskje Kupton kan hjelpe oss med en forklaring?

Anonymkode: 0a633...7b5

Ja det hadde jo vært interessant. Tror aldri jeg har tatt dette opp med behandleren min. 

37 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg og har det sånn, før har de skrevet at jeg hadde eksistensielle spørsmål og tanker om livet. 

Okei. Ja det er jo kanskje ikke verre enn som så. 

[Elektronet]

Du kan aldri vite om virkeligheten er som du tror. Det kan godt hende du er den eneste her i virkeligheten og vi andre bare er noe du har innbilt deg. 

[Glitter]

7 timer siden, Elektronet skrev:

Du kan aldri vite om virkeligheten er som du tror. Det kan godt hende du er den eneste her i virkeligheten og vi andre bare er noe du har innbilt deg. 

Ja, og det er jo egentlig en skremmende tanke. Mest sannsynlig er det jo ikke slik, men kan jo ikke vite med sikkerhet. 

Jeg føler jeg ser verden på en annen måte enn de rundt meg. Så føler på et utenforskap på en måte. Som føles som en slags byrde og et hinder mot å kunne bli en "del av verden". 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, og det er jo egentlig en skremmende tanke. Mest sannsynlig er det jo ikke slik, men kan jo ikke vite med sikkerhet. 

Jeg føler jeg ser verden på en annen måte enn de rundt meg. Så føler på et utenforskap på en måte. Som føles som en slags byrde og et hinder mot å kunne bli en "del av verden". 

Tenk så like vi er. Det er jeg som svarte deg tidligere og gjett om jeg kjenner meg igjen. Jeg blir forvirret av det og får angst av å føle at jeg faller ut av verden slik andre oppfatter den.

Anonymkode: 0a633...7b5

[Glitter]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk så like vi er. Det er jeg som svarte deg tidligere og gjett om jeg kjenner meg igjen. Jeg blir forvirret av det og får angst av å føle at jeg faller ut av verden slik andre oppfatter den.

Anonymkode: 0a633...7b5

Merkelig hvordan man noen ganger bare kjenner seg igjen i alt det en annen skriver. Om ikke annet viser det jo at man er ikke helt alene om det.

Jeg tror, i tillegg til flere andre ting så klart, at dette har vært med på å gjøre meg syk. Denne følelsen av å være alene i en verden full av mennesker. Å ikke føle seg som en del av den. Så da har jeg etter hvert reagert med å gå løs på meg selv og utagere. Som et slags signal på at "hey, verden er helt feil. Jeg takler det ikke". Fordi jeg har manglet evnen til å sette ord på det, og alle følelsene rundt alt blir så vanskelig å tåle at jeg gjør alt for å unnslippe de. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Glitter skrev:

Merkelig hvordan man noen ganger bare kjenner seg igjen i alt det en annen skriver. Om ikke annet viser det jo at man er ikke helt alene om det.

Jeg tror, i tillegg til flere andre ting så klart, at dette har vært med på å gjøre meg syk. Denne følelsen av å være alene i en verden full av mennesker. Å ikke føle seg som en del av den. Så da har jeg etter hvert reagert med å gå løs på meg selv og utagere. Som et slags signal på at "hey, verden er helt feil. Jeg takler det ikke". Fordi jeg har manglet evnen til å sette ord på det, og alle følelsene rundt alt blir så vanskelig å tåle at jeg gjør alt for å unnslippe de. 

Samme her. Det er ikke lett å befinne seg i en kunstig virkelighet hvis jeg kan kalle det for det. Jeg føler meg veldig ensom selv om jeg har mange folk rundt meg. Jeg har også drevet med selvskading for å våkne fra dvalen. Jeg tror at mitt sinne og temperament kan bunne i den følelsen.

Anonymkode: 0a633...7b5

[Glitter]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Det er ikke lett å befinne seg i en kunstig virkelighet hvis jeg kan kalle det for det. Jeg føler meg veldig ensom selv om jeg har mange folk rundt meg. Jeg har også drevet med selvskading for å våkne fra dvalen. Jeg tror at mitt sinne og temperament kan bunne i den følelsen.

Anonymkode: 0a633...7b5

Nei det er ikke spesielt lett. 

Min behandler sier at dette med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse går litt på å være "borderline" i forbindelse med flere ting. Som at man ved høyt stress kan oppleve dissosiasjon uten å ha dissosiativ lidelse og psykotiske symptomer uten å ha psykoselidelse. Jeg har opplevd begge deler og lurer på om denne følelsen av verden og grubling over egen eksistens er en del av min EUPF. Litt sånn grenseoverskridende på psykotiske symptomer/tanker. Jeg har ved flere anledninger hatt såkalt virkelighetsbrist og paranoia, så jeg lurer jo litt på om disse eksistensielle greiene mine er sykdomstegn eller ikke. 

[Marye]

Jeg trodde jeg var i et spill da jeg hadde psykose og jeg måtte spille spillet. Det var uhyre spennendee

[Glitter]

3 minutter siden, Marye skrev:

Jeg trodde jeg var i et spill da jeg hadde psykose og jeg måtte spille spillet. Det var uhyre spennendee

Var det spennende? På hvilken måte? 

Jeg synes det spillet som hele samfunnet er en del av, er skremmende. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Var det spennende? På hvilken måte? 

Jeg synes det spillet som hele samfunnet er en del av, er skremmende. 

Det var dødsrått. Han jeg var forelska i styrte spillet og prisen var sex med han. Endte skummelt da jeg trodde bestevenninna mi skulle robbe meg og gi alt til han og så skulle hun drepe meg

da ble jeg innlagt 

Anonymkode: b3c54...e36

[Glitter]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var dødsrått. Han jeg var forelska i styrte spillet og prisen var sex med han. Endte skummelt da jeg trodde bestevenninna mi skulle robbe meg og gi alt til han og så skulle hun drepe meg

da ble jeg innlagt 

Anonymkode: b3c54...e36

Såpass. Det blir jo av en helt annen karakter enn hva det er jeg opplever. Men det hørtes ikke helt greit ut da. Selv om du opplevde det som dødstått.

[AnonymBruker]

På 7.8.2020 den 17.52, Glitter skrev:

Periodevis grubler jeg en del rundt min og andres eksistens. Jeg blir usikker på om jeg er meg, og hvordan jeg kan vite at jeg faktisk er her jeg er, og den jeg tror jeg er. Kan begynne å lure på om alt er et spill. At det egentlig ikke er noen virkelighet. Kan føle meg veldig svevende og ikke skjønne helt at det er mulig at jeg er meg. Og kan heller ikke forstå at andre er andre. Går det liksom an å være noen andre enn meg? Er det bare jeg som går rundt bevisst, mens alt rundt meg bare er noe jeg innbiller meg. Og slik kan det balle mer og mer på seg. 

Er det dette som er eksistensiell angst? Og er dette noe alle har? 

Se pm

Anonymkode: 0a633...7b5

[AnonymBruker]

Du har god grunn til å ha eksistensiell angst glitter. Du brenner egentlig evig i helvete på nåverende tidspunkt og de forferdelige smertene av brennende kjøtt og kokende innvoller har presset deg over i dissosiasjon for å unnslippe traumene. Du dissosierte inn i en fantasiverden og det er her du er nå. 

Anonymkode: 9a4c1...b65

[Glitter]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har god grunn til å ha eksistensiell angst glitter. Du brenner egentlig evig i helvete på nåverende tidspunkt og de forferdelige smertene av brennende kjøtt og kokende innvoller har presset deg over i dissosiasjon for å unnslippe traumene. Du dissosierte inn i en fantasiverden og det er her du er nå. 

Anonymkode: 9a4c1...b65

Hehe. Ja kanskje det kanskje. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Glitter skrev:

Hehe. Ja kanskje det kanskje. 

Kjenner du ekstra godt til kanskje du kjenner et hint av flammene. 

Anonymkode: 9a4c1...b65

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner du ekstra godt til kanskje du kjenner et hint av flammene. 

Anonymkode: 9a4c1...b65

Hva faen feiler det deg da?

Anonymkode: 48b9e...b08

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva faen feiler det deg da?

Anonymkode: 48b9e...b08

Hva er galt med deg? 

Anonymkode: 9a4c1...b65