Hvorfor får noen masse hjelp mens andre ingenting?

[AnonymBruker]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Forstår ikke hva som er så "stas" med å være innlagt hvis noen syns det. Det er ikke stas, man er veldig syk og dårlig da. Unner ingen det. 

For det store flertallet, nei. Men for noen drama-queens, helt klart ja. 

Anonymkode: 9e6cc...372

[stjernestøv]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det store flertallet, nei. Men for noen drama-queens, helt klart ja. 

Anonymkode: 9e6cc...372

Hva får de ut av det da? Oppmerksomhet kan de få ellers ute i samfunnet hvis de vil, så er det vel inntaksmøte? Noen kloke hoder som bestemmer om de får bli innlagt? Men kan jo være at noen liker det og, jeg bare forbinder det med sykdom og elendighet. Men det er jo en god plass å være når man først er dårlig, og det er jo fordi det er folk der døgnet rundt. 

[aa-k-j]

1 time siden, Villanda skrev:

Får du ikke hjelp fra kommunen heller?

Får bare hjelp med håndtering av medisiner altså de kommer bare på døra en gang i uken med medisiner. Ikke noe psykisk oppfølging.

Endret 15. september 2020 av aa-k-j

[frosken]

På 14.9.2020 den 16.56, kupton skrev:

Diagnose er av betydning. Ikke minst hva  forskningen viser om hva som er virksomt for den aktuelle diagnose. 

I tillegg virker det som om det er store lokale forskjeller mht hvilke behandlingstilbud man velger å gi. Bare innad i Oslo finnes vesentlige forskjeller mht hva det enkelte DPS tilbyr samme pasientgruppe. Noen tilbyr planlagte behandlingsopphold på døgnpost der hvor det anses som hensiktsmessig , mens andre kun driver med ulike versjoner av brannslukning. 

 

[frosken]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så har du de som ikke lenger har noe tilbud. For «frisk» til å få hjelp og for « psyk» til å fungere normalt i samfunnet. Jeg bare eksisterer i en depressiv og håpløs tåke men akkurat nå ingen planer om å gjøre slutt på livet. Så da er det liksom greit forstår jeg. Jeg var motivert og håpefull i begynnelsen da jeg fikk hjelp. Jeg tok det som en selvfølge at jeg var verdt å redde. Hadde en naiv tillit til helsevesenet. Mye venting, lite plan og oppfølging i behandlingen. Så ble det etter noen mnd bare avsluttet uten noe bedring egentlig. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke er verdt å satse på?  Er jeg for gammel? Er jeg for lite interessant? Er diagnosen jeg har for vanlig og kjedelig?. Kanskje det rett og slett var det at jeg ikke lenger orket å rope om hjelp. Det vondeste er når man får høre at det er ens egen feil. «Man nyttiggjør seg ikke behandlingen». Kan det noen ganger også være travelhet, kapasitetmangel og dårlig kvalitet på behandlingen??. Føles litt ensomt å jobbe så hardt hver dag med å kjempe med angst, tvang og depresjon alene. Og jeg føler på skam over å ikke ha lykkes med å imøtekomme systemet slik de ville. Problemet er at da jeg ble psyk hadde jeg INGEN ANELSE om hvordan ting fungerte i psykiatrien. Og INGEN tok seg bryet meg å fortelle meg det heller. Først nå etterpå har jeg litt og litt forstått systemet. 

Anonymkode: 16c87...c1f

I slike tilfeller kan det være et godt valg å søke helprivat behandling en periode så sant man overhodet kan klare å finansiere det. 

[AnonymBruker]

Det kan jo skje at de som ønsker seg innleggelse trenger det mindre enn noen som ikke vil bli innlagt. Ikke alltid, nei. 

Anonymkode: 6dd78...671

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så har du de som ikke lenger har noe tilbud. For «frisk» til å få hjelp og for « psyk» til å fungere normalt i samfunnet. Jeg bare eksisterer i en depressiv og håpløs tåke men akkurat nå ingen planer om å gjøre slutt på livet. Så da er det liksom greit forstår jeg. Jeg var motivert og håpefull i begynnelsen da jeg fikk hjelp. Jeg tok det som en selvfølge at jeg var verdt å redde. Hadde en naiv tillit til helsevesenet. Mye venting, lite plan og oppfølging i behandlingen. Så ble det etter noen mnd bare avsluttet uten noe bedring egentlig. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke er verdt å satse på?  Er jeg for gammel? Er jeg for lite interessant? Er diagnosen jeg har for vanlig og kjedelig?. Kanskje det rett og slett var det at jeg ikke lenger orket å rope om hjelp. Det vondeste er når man får høre at det er ens egen feil. «Man nyttiggjør seg ikke behandlingen». Kan det noen ganger også være travelhet, kapasitetmangel og dårlig kvalitet på behandlingen??. Føles litt ensomt å jobbe så hardt hver dag med å kjempe med angst, tvang og depresjon alene. Og jeg føler på skam over å ikke ha lykkes med å imøtekomme systemet slik de ville. Problemet er at da jeg ble psyk hadde jeg INGEN ANELSE om hvordan ting fungerte i psykiatrien. Og INGEN tok seg bryet meg å fortelle meg det heller. Først nå etterpå har jeg litt og litt forstått systemet. 

Anonymkode: 16c87...c1f

Dette var noe jeg også kunne ha skrevet. Det er nok mange som opplever akkurat det samme.
Spesielt vondt å få høre at at det er ens egen feil. 

Anonymkode: ff7e1...672

[AnonymBruker]

På 15.9.2020 den 1.01, AnonymBruker skrev:

Dersom en person som får hjelp og blir bra, men blir reinnlagt ofte, hvordan kan man si at vedkommende nyttiggjør seg hjelpen? 

Kommer det av at personen kommer seg raskt under hver innleggelse?

Anonymkode: 4e4a5...26a

Kan du si noe om det?

Anonymkode: 4e4a5...26a

[kupton]

På 15.9.2020 den 1.01, AnonymBruker skrev:

Dersom en person som får hjelp og blir bra, men blir reinnlagt ofte, hvordan kan man si at vedkommende nyttiggjør seg hjelpen? 

Kommer det av at personen kommer seg raskt under hver innleggelse?

Anonymkode: 4e4a5...26a

Ofte er det nyttig å sammenligne med somatikken. En pasient får et alvorlig astmaanfall, blir innlagt, får korrekt behandling, blir bra igjen og skrevet ut. Neste år blir hen på nytt innlagt med lignende anfall. Tross det mener jeg bestemt at pasienten nyttiggjorde seg behandlingen.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Ofte er det nyttig å sammenligne med somatikken. En pasient får et alvorlig astmaanfall, blir innlagt, får korrekt behandling, blir bra igjen og skrevet ut. Neste år blir hen på nytt innlagt med lignende anfall. Tross det mener jeg bestemt at pasienten nyttiggjorde seg behandlingen.

Det er akkurat sånn det føles også og det betyr innmari mye å få den hjelpen der og da selv om en har gjentatte innleggelser.

Anonymkode: 4e4a5...26a

[AnonymBruker]

13 timer siden, frosken skrev:

I slike tilfeller kan det være et godt valg å søke helprivat behandling en periode så sant man overhodet kan klare å finansiere det. 

Det har jeg gjort, og det var et svært godt valg. Kostbart, men vel anvendte penger, om man har mulighet. 

Anonymkode: 33c76...852

[AnonymBruker]

På 14.9.2020 den 17.06, cathlin skrev:

Lev i troen 😄

Jeg tror han har litt mer innsikt i psykiatri enn du tror... 

Anonymkode: d6d08...86b

[cathlin]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror han har litt mer innsikt i psykiatri enn du tror... 

Anonymkode: d6d08...86b

Jeg tror jeg har litt mer innsikt i psykologi en du tror 🙂 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cathlin skrev:

Jeg tror jeg har litt mer innsikt i psykologi en du tror 🙂 

Jeg har ikke trodd noe om deg, jeg sier at han har mer erfaring enn du tror. 

Men du er kanskje psykiater du også... 

Anonymkode: d6d08...86b

[cathlin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke trodd noe om deg, jeg sier at han har mer erfaring enn du tror. 

Men du er kanskje psykiater du også... 

Anonymkode: d6d08...86b

Jeg er gudskjelov ikke psykiater. Da hadde jeg nok gått under for lengst. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, cathlin skrev:

Jeg er gudskjelov ikke psykiater. Da hadde jeg nok gått under for lengst. 

Nei, men da kan vi jo konkludere med at han vet mer enn deg. 

Anonymkode: d6d08...86b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men da kan vi jo konkludere med at han vet mer enn deg. 

Anonymkode: d6d08...86b

Psykiatere er også bare mennesker. Og det er mange ulike meninger blant fagfolk også. Jeg har vært både helsearbeider og pasient. Man ser helt forskjellig på ting ut fra to ulike ståsted. Min opplevelse som helsearbeider var overbevisende  på samme måte som min opplevelse som pasient. Det viktigste er å forstå begge sider. Og respektere at mye vet psykiateren best og andre ting vet pasienten kanskje litt bedre? 

Anonymkode: 16c87...c1f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatere er også bare mennesker. Og det er mange ulike meninger blant fagfolk også. Jeg har vært både helsearbeider og pasient. Man ser helt forskjellig på ting ut fra to ulike ståsted. Min opplevelse som helsearbeider var overbevisende  på samme måte som min opplevelse som pasient. Det viktigste er å forstå begge sider. Og respektere at mye vet psykiateren best og andre ting vet pasienten kanskje litt bedre? 

Anonymkode: 16c87...c1f

Nå var det jo snakk om hva de ser på når de avgjør hvem som får hjelp. Og det tror jeg så absolutt en psykiater kan uttale seg om bedre enn de som ikke jobber i psykiatrien... 

Jeg har selv jobbet som miljøterapeut i psykiatrien og har også vært pasient i perioder siden jeg var tenåring.

Anonymkode: d6d08...86b

[Glitter]

På 15.9.2020 den 17.17, AnonymBruker skrev:

For det store flertallet, nei. Men for noen drama-queens, helt klart ja. 

Anonymkode: 9e6cc...372

Selv om jeg er regelmessig innlagt så betyr det ikke at jeg synes det er så fryktelig stas. Skulle gjerne klart meg uten. Og innleggelsene er som oftest rolig ved at jeg drar til fastlegen eller legevakten. Ikke så ofte jeg blir tvunget under "dramatiske" forhold lenger. 

Endret 19. september 2020 av Glitter

[cathlin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men da kan vi jo konkludere med at han vet mer enn deg. 

Anonymkode: d6d08...86b

Du står fritt til å konkludere akkurat som du vil. Kos deg med det, kjære❤️