Hvorfor får noen masse hjelp mens andre ingenting?

[AnonymBruker]

3 timer siden, cathlin skrev:

Du står fritt til å konkludere akkurat som du vil. Kos deg med det, kjære❤️

Når du forteller meg at du ikke har en lang utdanning i psykiatrien, så kan vi jo det.

Hvis du mener noe annet så er du hjertelig velkommen til å fortelle det på en saklig måte som ikke inneholder hersketeknikker.

Men nå som du ikke gjør dette, så vil jeg igjen konkludere at du ikke har denne kompetansen. 

Du er på underforumet psykiatri, de aller fleste her har enten vært pasient selv, har pårørende eller har utdannelse/jobb innen dette. Mange har gjerne erfaring med alle tre. 

Jeg har selv lang erfaring innen psykiatri som pasient, jeg har jobbet som miljøterapeut i psykiatrien og jeg har et søsken som slet med alvorlig psykiske lidelser så lenge hun levde. Så jeg har erfart mye gjennom mitt liv selv om jeg har noen år igjen av 30 årene, men jeg vil aldri påsta at jeg vet bedre enn en pensjonert psykiater hvordan gangen er i hvem som får hjelp etter hvilket kriterier. 

Å hevde at man vet bedre enn mennesker med lang utdannelse og lang erfaring blir for meg veldig søkt. Men det er jo ofte de som har minst erfaring som hevder at de vet best. 

Anonymkode: d6d08...86b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det jo snakk om hva de ser på når de avgjør hvem som får hjelp. Og det tror jeg så absolutt en psykiater kan uttale seg om bedre enn de som ikke jobber i psykiatrien... 

Jeg har selv jobbet som miljøterapeut i psykiatrien og har også vært pasient i perioder siden jeg var tenåring.

Anonymkode: d6d08...86b

Og jeg svarte ut fra kommentaren din som kunne tolkes som en generell mening. 

Anonymkode: 16c87...c1f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg svarte ut fra kommentaren din som kunne tolkes som en generell mening. 

Anonymkode: 16c87...c1f

Den var jo skrevet i denne tråden som handler om nettopp det. Og jeg siterte en annen bruker. 

Anonymkode: d6d08...86b

[ISW]

Min far har et enormt høyt symptomtrykk men får absolutt ingen hjelp bortsett fra hos fastlegen. Det var tre timer utredning hos spesialist for tre år siden, hos en spesialist som knapt kunne norsk. Budskapet derfra var «Do ikke bruke antipsykotika. Det være fy fy» Så virker det som konsensus er at han nok dør snart likevel, så det er ingen vits i å hjelpe. 
 

Det han er tilbudt er søknad om hjemmesykepleie, hvor søknaden har stoppet opp i kommunen, og som ikke er nevneverdig vits i uansett. Det han og omgivelsene trenger er å få behandlet psykosen. Demens kan jo ikke behandles men psykosen kan behandles. Men ingenting er aktuelt. Ikke ny henvisning eller innleggelse en periode. Jeg blir litt bitter på helsevesenet. 

Endret 19. september 2020 av ISW

[stjernestøv]

7 minutter siden, ISW skrev:

Min far har et enormt høyt symptomtrykk men får absolutt ingen hjelp bortsett fra hos fastlegen. Det var tre timer utredning hos spesialist for tre år siden, hos en spesialist som knapt kunne norsk. Budskapet derfra var «Do ikke bruke antipsykotika. Det være fy fy» Så virker det som konsensus er at han nok dør snart likevel, så det er ingen vits i å hjelpe. 
 

Det han er tilbudt er søknad om hjemmesykepleie, hvor søknaden har stoppet opp i kommunen, og som ikke er nevneverdig vits i uansett. Det han og omgivelsene trenger er å få behandlet psykosen. Demens kan jo ikke behandles men psykosen kan behandles. Men ingenting er aktuelt. Ikke ny henvisning eller innleggelse en periode. Jeg blir litt bitter på helsevesenet. 

Det var merkelig, det er mange med demens som har psykotiske symptomer som bør behandles. Min sønn jobber på en demens omsorgsbolig og mange der får ap. 

[Worrisome Plenty]

Min ene besteforelder gikk også med demens med psykotiske trekk i mange år før hun endte opp på sykehjem. Hun ble skikkelig slem, og paranoid. Til slutt ble det tvangsinnleggelse, og så sykehjem, men det tok år. Sykehjemmet ble en seigpining, det  gikk det raskt nedover med  henne da hun havnet der. Men det ville nok gått slik uansett.

Demens er ikke noe å spøke med.

[AnonymBruker]

3 timer siden, ISW skrev:

Min far har et enormt høyt symptomtrykk men får absolutt ingen hjelp bortsett fra hos fastlegen. Det var tre timer utredning hos spesialist for tre år siden, hos en spesialist som knapt kunne norsk. Budskapet derfra var «Do ikke bruke antipsykotika. Det være fy fy» Så virker det som konsensus er at han nok dør snart likevel, så det er ingen vits i å hjelpe. 
 

Det han er tilbudt er søknad om hjemmesykepleie, hvor søknaden har stoppet opp i kommunen, og som ikke er nevneverdig vits i uansett. Det han og omgivelsene trenger er å få behandlet psykosen. Demens kan jo ikke behandles men psykosen kan behandles. Men ingenting er aktuelt. Ikke ny henvisning eller innleggelse en periode. Jeg blir litt bitter på helsevesenet. 

Det er dessverre sånn mange steder at eldre pasienter ikke blir tatt helt alvorlig. Kanskje skyldes det som du sier en dårlig holdning om at "de snart skal dø allikevel". Veldig diskriminerende og inhumant. 

Nå vet ikke jeg hvor gammel faren din er, men jeg tror blant annet at pasienter over 80 ikke får den hjelpen de burde ha hatt. Cellegift er feks noe de ikke får innvilget om de har kreft, mener jeg å ha hørt. 

Men hva om du gikk privat med faren din i stedet for offentlig? 

Anonymkode: 6d7a3...ffd

[cathlin]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du forteller meg at du ikke har en lang utdanning i psykiatrien, så kan vi jo det.

Hvis du mener noe annet så er du hjertelig velkommen til å fortelle det på en saklig måte som ikke inneholder hersketeknikker.

Men nå som du ikke gjør dette, så vil jeg igjen konkludere at du ikke har denne kompetansen. 

Du er på underforumet psykiatri, de aller fleste her har enten vært pasient selv, har pårørende eller har utdannelse/jobb innen dette. Mange har gjerne erfaring med alle tre. 

Jeg har selv lang erfaring innen psykiatri som pasient, jeg har jobbet som miljøterapeut i psykiatrien og jeg har et søsken som slet med alvorlig psykiske lidelser så lenge hun levde. Så jeg har erfart mye gjennom mitt liv selv om jeg har noen år igjen av 30 årene, men jeg vil aldri påsta at jeg vet bedre enn en pensjonert psykiater hvordan gangen er i hvem som får hjelp etter hvilket kriterier. 

Å hevde at man vet bedre enn mennesker med lang utdannelse og lang erfaring blir for meg veldig søkt. Men det er jo ofte de som har minst erfaring som hevder at de vet best. 

Anonymkode: d6d08...86b

Høres ut som du har mye erfaring med sykdom. Leit å høre om ditt søsken. Regner med søskenet var glad for å ha deg i livet.

Ble nysgjerrig på hvorfor du aldri vil påstå at du vet bedre enn en pensjonert psykiater. Vet at det i mange kulturer er mer vanlig enn i den norske å i større grad «se opp til» de eldre. Det syns jeg på mange måter er vel og bra. Jeg setter stor på eldre mennesker i min omgangskrets.

Jeg har vært miljøterapeut i ulike bransjer. En stund siden jeg var innom den innerste delen av psykiatrien, men forstår at kontroll over ytringsfrihet og dominans fremdeles står sterkt. 

[AnonymBruker]

Føler man må være veldig verbal for å få hjelp i psykiatrien. Var først hos en privatpraktiserende psykolog og fortalte akkurat hvordan jeg hadde det, men han klarte ikke å forstå seg på meg. Hadde det svært vondt psykisk og klarte ikke helt sette ord på hvordan jeg hadde det så ble sendt hjem, men kom tilbake igjen dit etter 1 år hvor jeg fortalte mer og dermed fikk jeg time på DPS etter 1 uke og også en schizofreni diagnose. Fikk da også innleggelse.

Anonymkode: 70821...072

[usikker]

Hvor lang tid tar det å få hjelp?

Har i dag tatt sovemedisin for å døyve angsten...deilig å slippe redselen i noen timer.

Skal til psykiater i mrg, og må be om mer hjelp. Kanskje dps? Men det er vel lang ventetid..     Når er det akutt nok liksom? 
Hva skjer på en dagavdeling? Er man overlatt til seg selv for det meste? 
 

[kupton]

26 minutter siden, usikker skrev:

Hva skjer på en dagavdeling? Er man overlatt til seg selv for det meste? 

På en dagavdeling er det aktiv behandling storparten av tiden, kun avbrutt av noe sosialt samvær og måltider.

[stjernestøv]

26 minutter siden, usikker skrev:

Hvor lang tid tar det å få hjelp?

Har i dag tatt sovemedisin for å døyve angsten...deilig å slippe redselen i noen timer.

Skal til psykiater i mrg, og må be om mer hjelp. Kanskje dps? Men det er vel lang ventetid..     Når er det akutt nok liksom? 
Hva skjer på en dagavdeling? Er man overlatt til seg selv for det meste? 
 

Jeg fikk alltid komme inn dagen etter samtale med dps døgnpost, så tror det går fort. Tror sånn som du sliter er akutt nok. Du får en miljøarbeider som du kan henvende deg til å snakke med, du kan også snakke med de andre på jobb når ikke hen er der. Så var det arbeidsstue etter frokost, og man kan gå tur med miljøarbeider. 

[Glitter]

43 minutter siden, usikker skrev:

Hvor lang tid tar det å få hjelp?

Har i dag tatt sovemedisin for å døyve angsten...deilig å slippe redselen i noen timer.

Skal til psykiater i mrg, og må be om mer hjelp. Kanskje dps? Men det er vel lang ventetid..     Når er det akutt nok liksom? 
Hva skjer på en dagavdeling? Er man overlatt til seg selv for det meste? 
 

Det varierer hvor lang ventetid det er. Her jeg bor er det akuttpost som gjelder når det ikke kan vente. Ellers ble jeg henvist til innleggelse på DPS i mai og skal legges inn om en uke. Lengre ventetid enn til vanlig pga corona da. Vanligvis var det visst 8 uker. Men i mellomtiden har jeg vært akittinnlagt noen ganger. Så får vi se hva disse ukene på DPS vil føre til. 

Endret 21. september 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

29 minutter siden, kupton skrev:

På en dagavdeling er det aktiv behandling storparten av tiden, kun avbrutt av noe sosialt samvær og måltider.

Men hvis disse gjentatte intensive behandlingene på døgnpost viser seg å ikke funke? Siden så mange må bli reinnlagt gang på gang, mener jeg? Da er det vel noe med opplegget som ikke fungerer? 

Anonymkode: 6d7a3...ffd

[Glitter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis disse gjentatte intensive behandlingene på døgnpost viser seg å ikke funke? Siden så mange må bli reinnlagt gang på gang, mener jeg? Da er det vel noe med opplegget som ikke fungerer? 

Anonymkode: 6d7a3...ffd

Noen er syk på en slik måte at man må se på oppholdene som en slags rehabilitering eller boost for å bygge seg opp slik at de på ny kan fungere hjemme en stund. Og at uten disse innleggelsene så ville de vært langt dårligere eller til og med kanskje ikke klart å være i livet. Altså vil jeg si at opplegget fungerer. Og det har jeg jo egenerfaring med. 

Endret 21. september 2020 av Glitter

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis disse gjentatte intensive behandlingene på døgnpost viser seg å ikke funke? Siden så mange må bli reinnlagt gang på gang, mener jeg? Da er det vel noe med opplegget som ikke fungerer? 

Anonymkode: 6d7a3...ffd

Det har nok mer å gjøre med at mange ikke vil slippe sin gamle måte å tenke og handle på.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kupton skrev:

Det har nok mer å gjøre med at mange ikke vil slippe sin gamle måte å tenke og handle på.

Om det bare var viljen det sto på... 

Anonymkode: 33c76...852

[kupton]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det bare var viljen det sto på... 

Anonymkode: 33c76...852

Den må i hvert fall være til stede i stort monn.

[usikker]

1 time siden, kupton skrev:

Den må i hvert fall være til stede i stort monn.

Kanskje med hjelp av medisiner også? 
Jeg håper en dag at jeg skal treffe på en medisin som tar vekk angsten. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Det har nok mer å gjøre med at mange ikke vil slippe sin gamle måte å tenke og handle på.

Tenkte meg det ja. Hvorfor skal disse få lov til å bruke samfunnets og statens ressurser på den måten? Er ikke det misbruk av velferdsgodene? Er det riktig å bruke penger på folk som ikke vil gjøre sin del for å bli bedre? 

Samme problemstilling gjelder forsåvidt også i somatikken hvor man behandler folk med selvforskyldte sykdommer om igjen og om igjen fordi de ikke ønsker å endre livsstil. F.eks kols-pasienter som ikke ønsker å stumpe røyken, eller sykelig overvektige som ikke ønsker å spise sunnere og mosjonere mer for å få bukt med diabetes type 2. 

Anonymkode: 6d7a3...ffd