Er så redd for at jeg aldri skal få det til

[UtakknemligDiva]

Kal meg gjerne overtroisk, men jeg føler så på meg at vi er født med «kort» i livet. At hvis det (ikke) ligger i kortene vil det (ikke) skje uansett. Det er liksom noe som har gått igjen siden jeg var liten. Det har vært veldig slik «tilbake til det kjedelige gamle» og «holde seg til det gamle». Trenger ikke liste opp alt. Men det er dette som har gått i sirkler hele tiden! Jeg klaffer liksom ikke med familien i livssyn heller. De er så inngrodd i den kulturen der vi kommer fra, mens jeg vil liksom ikke komme fra der.. blir så jævla missunnelig når jeg hører foreldre snakke om sine barn på rundt min alder, at de driver å studerer i utlandet, at de har fått kjæreste i utlandet og nå skal flytte dit, men så går jeg uten å ha klart å bygge nettverk , og fremstår som ei slik kjedelig som bare går tilbake til det vante som de fleste av oss gjør. Irriterer meg også at det stort sett er de jeg gikk på skole med som følger med i sosiale medier... var liksom ingen mening med de utlandet 😕 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, 90tallsbarn skrev:

Kal meg gjerne overtroisk, men jeg føler så på meg at vi er født med «kort» i livet. At hvis det (ikke) ligger i kortene vil det (ikke) skje uansett. Det er liksom noe som har gått igjen siden jeg var liten. Det har vært veldig slik «tilbake til det kjedelige gamle» og «holde seg til det gamle». Trenger ikke liste opp alt. Men det er dette som har gått i sirkler hele tiden! Jeg klaffer liksom ikke med familien i livssyn heller. De er så inngrodd i den kulturen der vi kommer fra, mens jeg vil liksom ikke komme fra der.. blir så jævla missunnelig når jeg hører foreldre snakke om sine barn på rundt min alder, at de driver å studerer i utlandet, at de har fått kjæreste i utlandet og nå skal flytte dit, men så går jeg uten å ha klart å bygge nettverk , og fremstår som ei slik kjedelig som bare går tilbake til det vante som de fleste av oss gjør. Irriterer meg også at det stort sett er de jeg gikk på skole med som følger med i sosiale medier... var liksom ingen mening med de utlandet 😕 

Tror du livet er så festlig for alle andre? Det dreier seg om å tjene penger for å ha noe av leve av. Slik er voksenlivet.

Anonymkode: d7539...525

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror du livet er så festlig for alle andre? Det dreier seg om å tjene penger for å ha noe av leve av. Slik er voksenlivet.

Anonymkode: d7539...525

Det var ikke dette jeg mente! Tror ikke livet er festlig for alle andre hele tiden nei. Det var ikke pengene jeg siktet til! Men skal tilværelsen BARE være det her?! Bare gå rundt og være trist og misfornøyd?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Det var ikke dette jeg mente! Tror ikke livet er festlig for alle andre hele tiden nei. Det var ikke pengene jeg siktet til! Men skal tilværelsen BARE være det her?! Bare gå rundt og være trist og misfornøyd?

Det er vel fordi du er deprimert.

Anonymkode: d7539...525

[UtakknemligDiva]

Det virker helt gresk for meg å ha tro på meg selv. Hvordan føles det liksom? Hcordan føles det å mestre ting? Jeg har faktisk veldig sjelden gjort det. 

[Ekstra]

slettet

Endret 6. oktober 2020 av Ekstra

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er vel fordi du er deprimert.

Anonymkode: d7539...525

Men er meningen at jeg skal bli lykkelig med det jeg har her? Ikke sikte til utlandet i det hele tatt? Det er bare å glemme! Jeg vil ikke være som resten av familien. Jeg har ikke noe imot dem, jeg bare føler meg tvunget til å leve som dem siden jeg tydeligvis har samme kortene. Bare at forskjellen er at de trives i sin tilværelse, jeg mistrives

[Ekstra]

2 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men er meningen at jeg skal bli lykkelig med det jeg har her? Ikke sikte til utlandet i det hele tatt? Det er bare å glemme! Jeg vil ikke være som resten av familien. Jeg har ikke noe imot dem, jeg bare føler meg tvunget til å leve som dem siden jeg tydeligvis har samme kortene. Bare at forskjellen er at de trives i sin tilværelse, jeg mistrives

Har du noen å snakke med, en psykolog eller lignende? Jeg tror du ville ha nytte av det. En blir ikke lykkelig av å fokusere på alt som burde vært annerledes, og kanskje trenger du hjelp med tankemønsteret.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Det virker helt gresk for meg å ha tro på meg selv. Hvordan føles det liksom? Hcordan føles det å mestre ting? Jeg har faktisk veldig sjelden gjort det. 

Forsøk å stille deg selv spørsmålet - Hvordan kan du oppnå mestring tiltross for dine begrensninger?

Anonymkode: fd481...7f6

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forsøk å stille deg selv spørsmålet - Hvordan kan du oppnå mestring tiltross for dine begrensninger?

Anonymkode: fd481...7f6

Altså.... jeg føler ikke at jeg egentlig har Asperger, for når jeg leser om de på nett så ligner jeg ikke i det hele tatt. Jeg vet når det er min tur til å prate, jeg hilser og takker, jeg ser folk i øynene, jeg faker at jeg interesserer meg for andre. Før når jeg var barn var det mer fremtredende, for da klarte jeg ikke hilse til bekjente, jeg så vekk og hilste gjerne ikke tilbake når de hilste. Noe jeg ble kritisert for et par ganger, og dermed følte jeg enda mere press. Jeg forstod ikke når folk var ironiske, og den dag i dag synes jeg det er mega teit at folk har så behov for å tulle osv. Forbanna flaut å se på. 
Men i dag forstår jeg ironi. Det eneste problemet mitt er at jeg tenker svart-hvitt, jeg klarer ikke å se «alt det andre» for jeg blir låst til de ting som jeg vil mestre. Jeg kan slite med å BRUKE kroppsspråket, jeg forstår andre sitt. Jeg forstår også ansiktssuttrykk. Jeg har vært i arbeidslivet uten problemer. 
jeg vet ikke hvordan jeg skal vise at jeg liker noen og jeg analyserer veldig. 
 

Derfor irriterer det meg så jævlig at jeg ikke ser HVA som er problemet .

[UtakknemligDiva]

12 minutter siden, Ekstra skrev:

Har du noen å snakke med, en psykolog eller lignende? Jeg tror du ville ha nytte av det. En blir ikke lykkelig av å fokusere på alt som burde vært annerledes, og kanskje trenger du hjelp med tankemønsteret.

Psykisk helsearbeid, en samtalepartner. Skal møte en psykolog om ikke lenge. Jeg skal snart flytte og skal da til psykolog. Har legen av og til, men det går mest på medisiner. 
Nei man blir ikke lykkelig av å fokusere på alt som burdte vært annerledes, men hvordan kan man ikke bli bitter og deprimert, når dørene låser seg så fort du liker noe/liker livet? Jeg må tilbake til mistrivsel hele tiden og jo mer lykkelig jeg har vært jo verre blir nedturen og jo lenger varer dårlige perioder. Hadde jeg i 2016 visst hva de neste årene skulle bringe så hadde jeg faktisk tatt livet mitt. Men håpet har vært så stort, men kanskje jeg egentlig har for god tro på meg selv.. jeg har hatt mer å glede meg på enn jeg har visst også. Men jeg ser ikke fremtiden så da vet man jo ikke. Likevel har nedturene vart lenger og lenger men det kan hende at «skjebnen» straffer meg fordi jeg prøver å lure den/gjør ting som ikke ligger i kortene mine. 
 

men jeg gidder ikke ta livsoppgaven min dersom jeg ikke trives med den.

[AnonymBruker]

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Altså.... jeg føler ikke at jeg egentlig har Asperger, for når jeg leser om de på nett så ligner jeg ikke i det hele tatt. Jeg vet når det er min tur til å prate, jeg hilser og takker, jeg ser folk i øynene, jeg faker at jeg interesserer meg for andre. Før når jeg var barn var det mer fremtredende, for da klarte jeg ikke hilse til bekjente, jeg så vekk og hilste gjerne ikke tilbake når de hilste. Noe jeg ble kritisert for et par ganger, og dermed følte jeg enda mere press. Jeg forstod ikke når folk var ironiske, og den dag i dag synes jeg det er mega teit at folk har så behov for å tulle osv. Forbanna flaut å se på. 
Men i dag forstår jeg ironi. Det eneste problemet mitt er at jeg tenker svart-hvitt, jeg klarer ikke å se «alt det andre» for jeg blir låst til de ting som jeg vil mestre. Jeg kan slite med å BRUKE kroppsspråket, jeg forstår andre sitt.

Opplever det er mye viktigere å forstå korppsspråk enn å bruke det, så lenge du da er god på verbalt språk. 

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

 

jeg vet ikke hvordan jeg skal vise at jeg liker noen og jeg analyserer veldig. 

Hvorfor kan du ikke bare si til dem at du liker dem? 🙂 

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Derfor irriterer det meg så jævlig at jeg ikke ser HVA som er problemet .

Men hva er det egentlig som er utfordringene dine? Sånn helt konkret? Jeg prøver å forstå 🙂 

Anonymkode: fd481...7f6

[UtakknemligDiva]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplever det er mye viktigere å forstå korppsspråk enn å bruke det, så lenge du da er god på verbalt språk. 

Hvorfor kan du ikke bare si til dem at du liker dem? 🙂 

Men hva er det egentlig som er utfordringene dine? Sånn helt konkret? Jeg prøver å forstå 🙂 

Anonymkode: fd481...7f6

Svart hvit tenking. At når jeg er bestemt på noe så skal jeg. At jeg kanskje er litt urealistisk rett og slett. Det er vanskelig for meg å skille mellom realitet og ønsker/drømmer. Ikke psykotisk, det har jeg også vært testet for. Jeg har ikke vrangforestillinger. 
 

Det andre er at jeg alltid har følt meg mer umoden enn jevnaldrende. Siden jeg var barn, men har blitt verre jo eldre jeg blir. Jeg føler meg som en tenåring enda. Uansvarlig ift andre på min alder. Nå har ikke jeg noen betalingsanmerkninger og slik, på disse områdene er jeg flink. Men jeg kunne ikke tatt meg av barn feks. 
 

Bruke kroppsspråket og toneleiet.

 

Å forstå at andre tenker annerledes eller kan ha andre meninger. Blir ikke slik: «åh herregud hva er galt med deg? Som liker klær med blomster?!» altså jeg er glad ikke alle vil det samme. For da hadde det blitt kamp om ressursene. Men jeg klarer likevel ikke helt å forstå at andre kan synes noe annet er finere.. 

Jeg trenger å finne ting logisk. Feks, hvorfor legger ikke noen på seg mens andre blir overvektige bare de putter smør på brødskiva? 

 

Endret 6. oktober 2020 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

Jeg klarer virkelig ikke helt å like meg. Er det ikke et selvfølge at aspergere er innom nav? Og gjerne må ta restene fordi det irriterende nok er slik at irriterende vanlige klarer og interesserer seg for det samme