Den følelsen igjen! Når du gikk fra å føle en mening med livet, til å være ingen

[UtakknemligDiva]

Det kjennes bare så forbanna tomt. Jeg sporet av livet mitt. Jeg føler jeg gikk fra å ha en mening, til å kanskje bare ta smulene. Ta plassene som andre ikke vil ha. Andre er heldige å ha interessene for lønnsomme jobber. Andre igjen klarer å sette seg inn i ting hvis det kreves. Slike ting jeg hadde blitt deprimert av. Jeg hadde blitt deprimert om jeg måtte utdanne meg til sykepleier. Men det er folk som klarer å gjøre slike ting tydeligvis, for å bedre muliughet for jobb, men disse har gjerne familie eller noe annet som motiverer dem. Jeg har liksom ingenting. Familien klaffer jeg ikke med når det kommer til behov og livssyn. Har ingen andre venner i nærområdet nå og har blitt glemt av de som jeg følte var venner før.. Fordi de har gamle venner og blir kjent med nye mer interessante mennesker. Jeg skjønner jo at jeg blir litt lite stiumerende, for jeg har liksom aldri nye planer.
Så hva skal jeg liksom? Jeg får en klaustrofobisk følelse fordi jeg føler det ikke finnes noe for meg, og kanskje når jeg er 50 så "finner" jeg meg selv, men det er så forbanna kjedelig å vente til du har halvert livet også. Jeg VET hva jeg vil i livet, men jeg er helt sikker på at dørene lukket seg bare for at jeg ikke skal føle meg lykkelig. Føler meg så talentløs som ikke bare klarer å bryte dem opp selv. Gidder ikke ta hensyn til hva jeg skal i livet, for jeg får bare dritt uansett, så da kaster jeg fra meg det jeg har fått. Jeg er ikke engang sikker på at det er aspergersen som ødelegger, men kanskje at vi er født med såkalte energier. Altså hele identiteten vår... årstall og dato, hvilke foreldre vi har, hvor vi vokser opp, ting som går igjen i livene osv.. 

[UtakknemligDiva]

Ja... jeg føler høydepunktet i livet er over. Nå går alt nedover!  det jeg sørger over er at det var liksom ikke noen mening med det som skjedde... at jeg forelsket meg var heller ikke noen mening. Tilbake til det kjedelige nå... selv om det spennende varte bare 2 år! Nå må jeg innse at jeg er mer som de som mobbet meg. Æsj.. jeg prøver å legge det fra meg, men dessverre har jeg den troen at vi har samme energi på mange måter som de som er der vi kommer fra.. 

Er det ingen andre her? Som har følt at de kræsjer med personligheten ?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja... jeg føler høydepunktet i livet er over. Nå går alt nedover!  det jeg sørger over er at det var liksom ikke noen mening med det som skjedde... at jeg forelsket meg var heller ikke noen mening. Tilbake til det kjedelige nå... selv om det spennende varte bare 2 år! Nå må jeg innse at jeg er mer som de som mobbet meg. Æsj.. jeg prøver å legge det fra meg, men dessverre har jeg den troen at vi har samme energi på mange måter som de som er der vi kommer fra.. 

Er det ingen andre her? Som har følt at de kræsjer med personligheten ?

Hvordan er det mulig å kræsje med personligheten?

Anonymkode: af9e5...e43

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å kræsje med personligheten?

Anonymkode: af9e5...e43

Nei det? Jeg vil ikke tro på dette, men jeg tror på det. Du er en inni hjertet, men så har du den du vil være. Det kan jo være aspergersen som stenger for den jeg vil være da.. ikke vet jeg.

Men jeg mistet bare all mening med livet! Høydepunktet kom brått, jeg var ikke forberedt. Så var det liksom over også. Men så måtte jeg også tilbake og innse at jeg er som de som var med og mobbet meg bl.a. Jeg siktet rett og slett for høyt. Jeg har nå de vonde minnene igjen. Vet jeg er på samme nivå som de verste på mange måter, eller DEN verste. Vi har samme nivå i utdannelse. Jeg vare er så irritert på meg selv fordi jeg ikke klarte meg.. må tilbake på nivået som det er selvfølgelig at en Asperger må. 
Jeg ville til Tyrkia og bli sammen med fyren. Jeg kan jo ikke vite om vi hadde vært sammen nå, men jeg fikk ikke prøvd meg på området  fordi jeg innerst inne er like fornuftig som mamma da? Har i ettertid bare håpet at jeg skal komme ut for det samme, og den gangen skal hun ikke få legge seg oppi kjærlighetslivet mitt.