Kjærlighetssorg

[Detgårvelbra]

Hei

Ønsker å høre om andre sine erfaringer og tanker. Jeg er 32 år og har hatt en kjæreste i 1.5 år som er 36. Vi har hatt et veldig fint forhold med mye humor, flørt, godt samarbeid, god sex, felles venner og felles fremtidsplaner (trodde jeg). Han har hele tiden snakket framtidsrettet med meg og vi skulle flytte fra min leilighet (som vi bodde i sammen nå) til nytt hus. Vi snakket om barn uten å ha bestemt akkurat når vi skulle ha barn. Jeg tok opp med han at jeg lurte på om vi kunne snakke om når jeg skulle slutte på p-piller. 

Plutselig fortalte han at han følte seg utbrent, mulig deprimert. Han sa han hadde det ikke bra og det "ballet på seg" slik at han i løpet av to uker med gråt og fortvilelse gjorde det slutt for meg og sa at han ikke hadde nok følelser for oss som par til å kunne klare å satse. Han gråt som sagt ustoppelig og ba om trøst, sa at han var så glad i meg, sa at han kom til å savne meg, sa at jeg var den beste. Jeg fikk ikke til å gråte fordi jeg ble så satt ut av det hele så følte meg bare apatisk. 

Nå har han sendt et par meldinger der han forteller at han ikke kunne fortsette fordi han ikke klarte å satse men at han er så glad i meg. Jeg klarer ikke å legge fra meg håpet om at han skal angre og at det handlet mer om forpliktelsesangst enn om meg.. :( Men jeg vet ikke hva dere andre tenker om dette og om noen kan kjenne seg igjen i det samme - enten fra min eller hans side?

Takker for innspill eller refleksjoner

Kvinne32 

[Lillemus]

11 minutter siden, Detgårvelbra skrev:

Jeg klarer ikke å legge fra meg håpet om at han skal angre og at det handlet mer om forpliktelsesangst enn om meg.. Men jeg vet ikke hva dere andre tenker om dette og om noen kan kjenne seg igjen i det samme - enten fra min eller hans side?

Takker for innspill eller refleksjoner

Kvinne32 

Jeg er kanskje kynisk når jeg sier at det der er vel ikke heeeelt uvanlig når det gjelder en del menn? Det å virkelig binde seg med huslån, barn og stasjonsvogn er så skummelt at de bakker helt ut. Men for all del - det kan jo hende at han har vært litt "falsk" tidligere og har håpet at de store følelsene skulle dukke opp og så har de uteblitt? Det er jo bare han som har svaret på dette.

[Detgårvelbra]

8 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg er kanskje kynisk når jeg sier at det der er vel ikke heeeelt uvanlig når det gjelder en del menn? Det å virkelig binde seg med huslån, barn og stasjonsvogn er så skummelt at de bakker helt ut. Men for all del - det kan jo hende at han har vært litt "falsk" tidligere og har håpet at de store følelsene skulle dukke opp og så har de uteblitt? Det er jo bare han som har svaret på dette.

Okei, skjønner hva du mener. Synes bare det var så rart at han ikke har gitt uttrykk for at noe var galt før Så føler meg så veldig forlatt. Tar ikke kontakt med han men ønsker å gjøre det hele tiden. 

[Grendel]

Jeg synes det er litt spesielt at han gråter masse og forventer trøst samtidig som han dumper deg. Jeg lurer på om dette er et utslag av hans personlighet, eller om det har noe med utbrenthet eller depresjon å gjøre.

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre for din del enn å akseptere at det er slutt. Hvis dette er et utslag av at han er utbrent så får det bli opp til ham å komme tilbake. Det kan hende det er som @Lillemus sier at han får panikk når ting blir alvorlig. Man bør jo også være ganske sikker før man får barn.

Dilemmaet er at man aldri kan bli 100% sikker på noen ting. Man må kaste seg ut ting hvis ikke livet bare skal fare forbi.

[Nicklusheletida]

Jeg er enig med første avsnittet til Grendel. Den gråtescenen der får  varsellampene til å lyse lang vei. 

Mulig jeg er rask til å dømme , men jeg har hørt for mange historier fra venninner og tenker : Hold deg laaaangt unna ustabile menn. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er enig med første avsnittet til Grendel. Den gråtescenen der får  varsellampene til å lyse lang vei. 

Mulig jeg er rask til å dømme , men jeg har hørt for mange historier fra venninner og tenker : Hold deg laaaangt unna ustabile menn. 

Det passer veldig dårlig her på forum å råde folk til å holde seg unna depressive mennesker. 

Det kan høres ut som mannen er inne i en dyp depresjon og finner ikke veien ut.  Det kan virke som han er lei av alt og vet ikke hvordan han skal komme seg videre.

Anonymkode: 91ebe...079

[cilie]

På 12.10.2020 den 14.29, Detgårvelbra skrev:

Men jeg vet ikke hva dere andre tenker om dette og om noen kan kjenne seg igjen i det samme - enten fra min eller hans side?

Når det gjelder kjærlighetssorg så er - uansett hvor håpløst det høre ut som nå - tid din beste venn. «Tiden leger alle sår.» En klisje, men plutselig kommer en dag hvor du går videre. 
 

Det fins ingen fasit på din eks, men det er et kjent fenomen at det for mange er vanskelig å gi slipp. Det kan resultere i vingling og «en fot i begge leire.» Altså at han kan ønske å gå videre, men at han ikke klarer/vil gi helt slipp på deg og.
 

Jeg tror din beste mulighet hva angår både å komme deg videre og mtp om du vil ha han tilbake, er å sette tydelige grenser/ krav til han. 

[Detgårvelbra]

5 timer siden, cilie skrev:

Når det gjelder kjærlighetssorg så er - uansett hvor håpløst det høre ut som nå - tid din beste venn. «Tiden leger alle sår.» En klisje, men plutselig kommer en dag hvor du går videre. 
 

Det fins ingen fasit på din eks, men det er et kjent fenomen at det for mange er vanskelig å gi slipp. Det kan resultere i vingling og «en fot i begge leire.» Altså at han kan ønske å gå videre, men at han ikke klarer/vil gi helt slipp på deg og.
 

Jeg tror din beste mulighet hva angår både å komme deg videre og mtp om du vil ha han tilbake, er å sette tydelige grenser/ krav til han. 

Tusen takk for råd. Jeg har veldig lite impulsivitet i meg så det er ikke sånn at jeg plutselig tar kontakt eller gjør noe rart.. Så jeg prøver mitt beste på å komme meg videre samtidig som jeg veldig ofte tenker på hvordan han har det. Og lurer på om jeg burde støttet han mer på en eller annen måte siden han virket så fortvilet. Men ingen fasit  

[Detgårvelbra]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det passer veldig dårlig her på forum å råde folk til å holde seg unna depressive mennesker. 

Det kan høres ut som mannen er inne i en dyp depresjon og finner ikke veien ut.  Det kan virke som han er lei av alt og vet ikke hvordan han skal komme seg videre.

Anonymkode: 91ebe...079

Takk for det, AnonymBruker. Jeg er redd han har det veldig vanskelig og at jeg burde gjort annerledes. Kanskje støttet han mer. Samtidig har han valgt meg bort så jeg vet at det ikke er min oppgave. Tungt og vanskelig å akseptere  

[Detgårvelbra]

På 13.10.2020 den 8.38, Grendel skrev:

Jeg synes det er litt spesielt at han gråter masse og forventer trøst samtidig som han dumper deg. Jeg lurer på om dette er et utslag av hans personlighet, eller om det har noe med utbrenthet eller depresjon å gjøre.

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre for din del enn å akseptere at det er slutt. Hvis dette er et utslag av at han er utbrent så får det bli opp til ham å komme tilbake. Det kan hende det er som @Lillemus sier at han får panikk når ting blir alvorlig. Man bør jo også være ganske sikker før man får barn.

Dilemmaet er at man aldri kan bli 100% sikker på noen ting. Man må kaste seg ut ting hvis ikke livet bare skal fare forbi.

Takk for svaret og innspillet ditt. Jeg forsøker å akseptere at det er slutt og tar ikke kontakt med han. Jeg håper han kommer tilbake selv om det sikkert ikke er sannsynlig. 

Tenker som deg at man aldri kan være 100% sikker på noe og at det er noe og at det såklart er skummelt å stifte familie og sånt. Men dersom han tenker det er bedre å stikke fra det enn å hoppe i det så er det kanskje best på sikt at jeg fikk vite det. Men utrolig tungt å ta innover seg den realiteten.