Hva kunne ha skjedd?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg ellers skal skrive dette, men har litt lyst til å snakke om noe som skjedde med meg en dag som var veldig merkelig. I ettertanke virket det som om en liten løgn kanskje kan ha reddet livet mitt? Men det kan være at jeg overdriver.

I vinter (husker ikke om det var før eller etter jul), så bestemte jeg meg for å gå en kveldstur. Jeg er en 22 år gammel kvinne på dette tidspunktet. Jeg følte meg relativt trygg der jeg gikk i gågata. Det var en kald fredagskveld, nærmere midnatt. Politiet hadde parkert bilen i nærområdet for å holde øye med folk som kom ut av barene i områdene rundt. Gågata var relativt greit opplyst, utenom et par områder. Det var da jeg kom til de delene av gågata som ikke var opplyst. Jeg kunne lett se folk bak meg, men folk kunne ikke se meg da det var alt for mørkt her. Jeg gikk i mine helt egne tanker. Jeg så der var noen folk som kom i motgående retning og tenkte fpr meg selv at de muligens skulle på enten mcdonalds som lå bak meg, eller et av barene bak meg. Disse tankene var noe av det som gjorde at jeg ble enda mer satt ut da disse to, vilt fremmede mennene, kunne fint ha vært mellom 35-45 år gammel, stoppet meg. Han ene gjorde ikke annet enn å stå der og se på telefonen sin. Den andre begynte å snakke til meg som om han kjente meg. Jeg husker ikke direkte hva som ble sagt, men det var noe lignende typ: «hei, åssn går det? Så hyggelig å treffe deg. Lenge siden sist.» det ringte ingen varsellamper enda da jeg har en tendens til å glemme fjes rimelig lett. Jeg har ganske vage minner denne kvelden, men husker lett at på ett tidspunkt ga denne vilt, fremmed personen meg en lang klem og begynte og spørre meg hva slags planer jeg hadde for kvelden, og hvor jeg var på vei.  Da innså jeg at, for det første, befinner jeg meg nå på ett sted hvor det er så dårlig belyst at folk, selv om de er rett nedi gata, ikke har mulighet til å se meg. Det andre jeg også innså da var at han andre stod rett bak meg, og dermed hadde jeg egentlig ikke mulighet til a backe ut om disse folkene skulle vise seg å være shady? Dette kunne fort bare være meg som var litt overdramatisk der og da, men jeg hadde en litt uggen følelse angående dette. Det var jo tross alt midt på natta. 
Da han spurte hvor jeg var på vei, endte jeg opp med å lyve og si at jeg var på vei til en kompis. Jeg husker ikke hva mer han sa, men de dro sin vei etterhvert og jeg fortsatte turen min. Langs turen tenkte jeg over at de var litt merkelige, men det var det. Jeg tenkte egnetlig ikke noe mer over situasjonen etter at jeg kom hjem. Jeg slo meg til ro med at de muligens bare tok feil person. I senere ettertanke føler jeg historien kanskje muligens ville ha endt annerledes om det ikke var for at jeg sa at jeg var på vei til kompisen min da han spurte. Dette kan som sagt bare ha vært meg som er litt ogerdramatisk, men nå, som jeg tenker over det begynner varsellampene å lyse når jeg innser at dette skjedde på ett sted der, til tross for folk og politi lengre ned i gata, det var så mørkt at ingen kunne se meg on noe skulle skje. Dette var midt i gågata, og det var ikke gatelys akkurat der. Jeg liker fortsatt å tro at det rett og slett bare var ølbriller på spill fra deres side, men hva tenker dere? Har dere opplevd lignende?

Anonymkode: b468b...a37

[Eva Sofie]

Tja, vanskelig å si. Historien kunne kanskje ha endt annerledes om du sa at du var på vei hjem. Er det det du mener?

[AnonymBruker]

Dette fikk meg til å tenke på en hendelse da jeg omtrent var på din alder. Jeg studerte i Oslo og var på vei hjem med bussen. Det var på den tida jeg var veldig idealistisk og ønsket innvandrere så velkommen. På bussen satt det en mann med utenlandsk bakgrunn, og vi fikk øyekontakt. Jeg smilte til ham og han smilte tilbake. Vi vekslet flere blikk og smil gjennom hele bussturen. Jeg hadde ingen baktanker med det, jeg ville bare være hyggelig og få ham til å føle seg sett og oppleve vennlighet. Til min overraskelse går han av på det busstoppet jeg går av, og vi slår følge videre. Han sier han bor i nærheten og spør om jeg vil være med ham hjem. Naiv som jeg var, så sier jeg ja. Vel hjemme i leiligheten hans smekket døra bak oss og da først begynner de første tankene å komme om at dette kanskje var dumt av meg. Han tilbyr noe å drikke, men jeg sier nei takk. Tenkte at han kanskje ville ha puttet noe oppi glasset som ville ha fått meg til å bli trøtt og likegyldig. Så setter han seg ved siden av meg og legger nesten armen rundt meg. Jeg ser på shortsen hans at det begynner å bevege seg der. Da får jeg litt panikk og tenker at han tror at jeg vil ha sex med ham. Jeg reiser meg og sier at jeg må gå, og heldigvis får jeg lov til det. 

Jeg har mange ganger tenkt i ettertid at jeg var veldig heldig som ikke ble voldtatt. 

Anonymkode: e4b4b...8ab