For følsom for behandling?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg er for følsom for behandling? Noen ganger føler jeg den gjør mer skade enn nytte. Jeg tror det er mye fordi jeg legger mest merke til det negative og er lett krenkbar. Behandleren er jo ikke der for å sy puter under armene på meg og ikke gi ærlig tilbakemeldinger.  Jeg vet at jeg egentlig bør være takknemlig over at behandler kommer med ærlige tilbakemeldinger. Jeg føler at jeg bare opptar plass i behandlingen nå, selv om jeg har noe fremgang. Føler også at behandler irriterer seg over meg og jeg vet ikke om dette bare er mine negative tanker, eller om det er reelt. Jeg sliter med at jeg har mange aspekter ved personligheten min jeg skammer meg over. Noen ganger føler jeg skammen styrer meg. Og jeg hadde helt ærlig forstått om behandleren min hadde kjent et hat mot meg og sett på meg med forakt.. Er det noen som har det samme problemet og vet hvordan man kan unngå å la sånne ting ødelegge humøret? Eller er det kanskje sånn at hvis det man hører gjør virkelig vondt at behandlingen har noe for seg? 
 

Anonymkode: bda4a...4a8

[Gondor]

Jeg har gått til samme psykolog på og av i over 10 år. Det gjør fremdeles vondt når han sier noe som virkelig treffer og jeg blir utfordret. Da kan jeg gå og grunne på det i mange dager. Jeg har ofte lurt på om han egentlig liker meg og jeg spør ham ofte om jeg ikke kjeder ham. Når vi går i terapi er vi i en sårbar posisjon. Vi avslører ting som vi skammer oss over, hva vi er redd for og alle de merkelige tankene vi har. Når man er følsom blir det ekstra vanskelig, men det å være følsom er en fin ting også. Tenk på hvor nært vi føler livet på godt og vondt!

Jeg foreslår at du forteller alt dette til behandleren din. Jeg ville også være bevisst på hva det er du vil ta opp fra gang til gang. Forbered deg godt! Slutt i hvert fall ikke på toppen av en vond følelse!

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om jeg er for følsom for behandling? Noen ganger føler jeg den gjør mer skade enn nytte. Jeg tror det er mye fordi jeg legger mest merke til det negative og er lett krenkbar. Behandleren er jo ikke der for å sy puter under armene på meg og ikke gi ærlig tilbakemeldinger.  Jeg vet at jeg egentlig bør være takknemlig over at behandler kommer med ærlige tilbakemeldinger. Jeg føler at jeg bare opptar plass i behandlingen nå, selv om jeg har noe fremgang. Føler også at behandler irriterer seg over meg og jeg vet ikke om dette bare er mine negative tanker, eller om det er reelt. Jeg sliter med at jeg har mange aspekter ved personligheten min jeg skammer meg over. Noen ganger føler jeg skammen styrer meg. Og jeg hadde helt ærlig forstått om behandleren min hadde kjent et hat mot meg og sett på meg med forakt.. Er det noen som har det samme problemet og vet hvordan man kan unngå å la sånne ting ødelegge humøret? Eller er det kanskje sånn at hvis det man hører gjør virkelig vondt at behandlingen har noe for seg? 
 

Anonymkode: bda4a...4a8

Hadde jeg følt det som du føler hvis jeg var i behandling så hadde jeg sluttet. Virker som behandlingen blir et av problemene. Ofte kan man jobbe selv med sine svakheter. Du er jo klar over at du er lett krenkbar feks, Du vet det, så prøv å gjør noe med det. 

Anonymkode: 5fbc6...da5

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om jeg er for følsom for behandling? Noen ganger føler jeg den gjør mer skade enn nytte. Jeg tror det er mye fordi jeg legger mest merke til det negative og er lett krenkbar. Behandleren er jo ikke der for å sy puter under armene på meg og ikke gi ærlig tilbakemeldinger.  Jeg vet at jeg egentlig bør være takknemlig over at behandler kommer med ærlige tilbakemeldinger. Jeg føler at jeg bare opptar plass i behandlingen nå, selv om jeg har noe fremgang. Føler også at behandler irriterer seg over meg og jeg vet ikke om dette bare er mine negative tanker, eller om det er reelt. Jeg sliter med at jeg har mange aspekter ved personligheten min jeg skammer meg over. Noen ganger føler jeg skammen styrer meg. Og jeg hadde helt ærlig forstått om behandleren min hadde kjent et hat mot meg og sett på meg med forakt.. Er det noen som har det samme problemet og vet hvordan man kan unngå å la sånne ting ødelegge humøret? Eller er det kanskje sånn at hvis det man hører gjør virkelig vondt at behandlingen har noe for seg? 
 

Anonymkode: bda4a...4a8

Poenget er vel ikke om du er for følsom, men hva du og din behandler kan gjøre med det for å håndtere livet ditt litt bedre. 

Anonymkode: b96f6...56c

[AnonymBruker]

Det første når jeg tenkte på da jeg så overskriften, var traumer. Handler det om at behandlingen vekker noe sårt og tidligere ubehandlet hos deg? 

Jeg har to erfaringer med behandlere som var veldig direkte og rett på sak. Den første var også optimistisk og frisinnet i sin ærlighet. Den andre var nokså uhøflig, typen som sikkert kunne sagt "Du ser ut som et fleskeberg i den kjolen!" . Den førstnevnte fortsatte jeg i terapi hos så lenge det var mulig, den andre orket jeg ikke å fortsette lenge hos. Med førstnevnte behandler kunne det gjøre vondt når vi kom inn på et vondt emne(han lot meg ikke nødvendigvis vike unna dem), men jeg følte meg aldri krenket. 

Hvor lenge har du gått i behandling? Har du noen tanker om hva som er målet med behandlingen? Hva tenker behandleren din om målet?

Ut fra denne formuleringen, "Jeg sliter med at jeg har mange aspekter ved personligheten min jeg skammer meg over. Noen ganger føler jeg skammen styrer meg. Og jeg hadde helt ærlig forstått om behandleren min hadde kjent et hat mot meg og sett på meg med forakt.. " tenker jeg at du er veldig følsom, har kanskje et lavt selvbilde? Stemmer det? 

Det er ikke riktig at man skal slutte i terapi så fort det blir vondt. Noen ganger kan nettopp det som gjør vondt være viktig å jobbe med. Men samtidig er det ikke alle behandlere som vet å møte pasientene sine på en god måte, Dersom man føler seg overkjørt hver eneste time, er det kanskje ikke riktig å fortsette med dette opplegget, denne behandleren.

Føler du deg sett, hørt, tatt på alvor? Har det vært slik hele tiden du har vært til behandling, eller er det en midlertidig "dipp"? 
  

Anonymkode: 8eca2...f48

[AnonymBruker]

22 timer siden, Gondor skrev:

Jeg har gått til samme psykolog på og av i over 10 år. Det gjør fremdeles vondt når han sier noe som virkelig treffer og jeg blir utfordret. Da kan jeg gå og grunne på det i mange dager. Jeg har ofte lurt på om han egentlig liker meg og jeg spør ham ofte om jeg ikke kjeder ham. Når vi går i terapi er vi i en sårbar posisjon. Vi avslører ting som vi skammer oss over, hva vi er redd for og alle de merkelige tankene vi har. Når man er følsom blir det ekstra vanskelig, men det å være følsom er en fin ting også. Tenk på hvor nært vi føler livet på godt og vondt!

Jeg foreslår at du forteller alt dette til behandleren din. Jeg ville også være bevisst på hva det er du vil ta opp fra gang til gang. Forbered deg godt! Slutt i hvert fall ikke på toppen av en vond følelse!

Ts
Takk for et fint svar. Det fikk meg til å tenke litt.. Det er jo noe med det du skriver at man er i en sårbar posisjon når man er i behandling og i alle fall jeg har en tendens til å overtolke ting. Jeg tror ikke jeg skal slutte i behandling bare fordi det er vondt akkurat nå. Jeg har faktisk hatt mer fremgang med den type behandling jeg går til nå enn tidligere. Ja. Det kan være en fin ting å være følsom også! 

Anonymkode: bda4a...4a8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:Det første når jeg tenkte på da jeg så overskriften, var traumer. Handler det om at behandlingen vekker noe sårt og tidligere ubehandlet hos deg? 

Jeg har to erfaringer med behandlere som var veldig direkte og rett på sak. Den første var også optimistisk og frisinnet i sin ærlighet. Den andre var nokså uhøflig, typen som sikkert kunne sagt "Du ser ut som et fleskeberg i den kjolen!" . Den førstnevnte fortsatte jeg i terapi hos så lenge det var mulig, den andre orket jeg ikke å fortsette lenge hos. Med førstnevnte behandler kunne det gjøre vondt når vi kom inn på et vondt emne(han lot meg ikke nødvendigvis vike unna dem), men jeg følte meg aldri krenket. 

Hvor lenge har du gått i behandling? Har du noen tanker om hva som er målet med behandlingen? Hva tenker behandleren din om målet?

Ut fra denne formuleringen, "Jeg sliter med at jeg har mange aspekter ved personligheten min jeg skammer meg over. Noen ganger føler jeg skammen styrer meg. Og jeg hadde helt ærlig forstått om behandleren min hadde kjent et hat mot meg og sett på meg med forakt.. " tenker jeg at du er veldig følsom, har kanskje et lavt selvbilde? Stemmer det? 

Det er ikke riktig at man skal slutte i terapi så fort det blir vondt. Noen ganger kan nettopp det som gjør vondt være viktig å jobbe med. Men samtidig er det ikke alle behandlere som vet å møte pasientene sine på en god måte, Dersom man føler seg overkjørt hver eneste time, er det kanskje ikke riktig å fortsette med dette opplegget, denne behandleren.

Føler du deg sett, hørt, tatt på alvor? Har det vært slik hele tiden du har vært til behandling, eller er det en midlertidig "dipp"? 
  Anonymkode: 8eca2...f48

Takk for at du tok deg tid til å svare. 
Oi. Behandler nr 2 hørtes ikke særlig flink ut.. 😕 Godt du sluttet hos den behandleren. Og godt å høre at du har positiv erfaring med behandling også.

Jeg har nok ikke vært flink nok til å sette meg mål og er nok veldig vinglete:/ 

Jeg har opplevd en form for omsorgsvikt tidligere. Ingen vold. Vet ikke om det kan kalles et traume. Jeg føler meg ikke alltid sett og hørt og tatt på alvor i behandling, men det tror jeg ligger mye hos meg selv. At jeg ikke helt tar meg selv og livet mitt på alvor. Jeg har ikke noen særlig god selvfølelse. Jeg føler meg møtt og tatt på alvor i noen timer, så jeg tror det ligger mye hos meg og hvilke følelser jeg har ovenfor meg selv. Jeg kan ofte føle behandler er nedlatende uten at jeg tror personen egentlig er det. Jeg ser jo ned på meg selv, så hvorfor skulle ikke andre gjøre det. Tror det er der det ligger og så tror jeg at jeg ikke skal ta noen avgjørelse på dette når jeg føler meg ustabil i humøret. 

Anonymkode: bda4a...4a8

[AnonymBruker]

3 timer siden, merida skrev:

Jeg har en behandler som gir meg ærlige tilbakemeldinger på både godt og vondt. De gode når jeg har gjort noe bra eller oppnådd endring eller fremgang - de vonde når det er noe ved meg eller min tankemåte som må korrigeres eller endres og som jeg kan reagere negativt på/gå i forsvar. 

Jeg ser på dette som omsorg og god behandling. Min behandler bryr seg om sine pasienter og vil oss vel. Slike behandlere ønsker at vi skal komme oss videre, og da kan de ikke bare dulle med oss. De må ta tak i det vi står fast i.

Sønnen min gikk til en behandler som ikke brydde seg på samme måte - hun bare dullet med han og utfordret han aldri. Nå går han til en psykolog som utfordrer han, og det er først nå han opplever endring. 

Det er slik frosken er mot meg her inne også - hun tør å være ærllg mot meg selv om hun vet at jeg kan reagere. Det kan ikke alltid være så lett å gi slike tilbakemeldinger heller, men hun gjør det, og det er fordi jeg vet hun bryr seg om meg og vil meg vel. 

Jeg håper du klarer å tenke litt sånn du også. Utnytt timene, bruk behandleren din for det det er verdt til å få ærlige tilbakemeldinger på deg selv og å få veiledning sånn at du kommer styrket ut av alt. 

Ts

Takk for svaret ditt. 
Jeg tror du har helt rett i det du skriver. Det er ikke en behandlers jobb å bare dulle med mennesker og jeg vet at jeg trenger litt press. Og så lenge det er omsorg og godt ment, er det jo en god ting at behandler sier i fra. Da vet man jo også litt hvor man har behandleren. Og det føles jo litt trygt. 

Anonymkode: bda4a...4a8

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er vel ikke om du er for følsom, men hva du og din behandler kan gjøre med det for å håndtere livet ditt litt bedre. 

Anonymkode: b96f6...56c

Takk for et nyttig svar.  

Anonymkode: bda4a...4a8

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor du er i behandling i utgangspunktet, og om du har gått der lenge? Er det på DPS? Har du noen diagnoser? Bare nysgjerrig.

Anonymkode: 6516b...ef2