Hva som skjer.

[RamonaK]

Barnevernet er fortsatt bestemt på å flytte barna i fosterhjem. Så det eneste jeg kan gjøre er å vente på at saken kommer opp for fylkesnemnda. Barnevernet har ikke engang fremmet saken, så det virker som om dette kan ta tid. Ventingen er uutholdelig. Jeg savner de så utrolig mye. Det gjør så utrolig vondt. Klarer nesten ikke være hjemme fordi alt der minner meg om dem.

Jeg har også fått ny psykiater. De mente jeg trenger mer oppfølging så de har overført meg til ROP. Jeg har ingen kjemi med hn nye, synes hn er vanskelig å prate med. Men det er vel kanskje likeså godt ettersom mesteparten blir rapportert til barnevernet. Jeg har det helt forferdelig men er redd for å være ærlig siden det er viktig at jeg fremstår så normal som mulig hvis jeg skal få tilbake barna. 

Jeg kjenner jeg er veldig deprimert å har begynt å ta medisiner sånn at jeg sover så mye som mulig. Vet jo at dette ikke er bra , men dagene er så vonde. Prøver å fylle dagene  , men ingenting gir meg glede lenger.

[stjernestøv]

9 minutter siden, RamonaK skrev:

Barnevernet er fortsatt bestemt på å flytte barna i fosterhjem. Så det eneste jeg kan gjøre er å vente på at saken kommer opp for fylkesnemnda. Barnevernet har ikke engang fremmet saken, så det virker som om dette kan ta tid. Ventingen er uutholdelig. Jeg savner de så utrolig mye. Det gjør så utrolig vondt. Klarer nesten ikke være hjemme fordi alt der minner meg om dem.

Jeg har også fått ny psykiater. De mente jeg trenger mer oppfølging så de har overført meg til ROP. Jeg har ingen kjemi med hn nye, synes hn er vanskelig å prate med. Men det er vel kanskje likeså godt ettersom mesteparten blir rapportert til barnevernet. Jeg har det helt forferdelig men er redd for å være ærlig siden det er viktig at jeg fremstår så normal som mulig hvis jeg skal få tilbake barna. 

Jeg kjenner jeg er veldig deprimert å har begynt å ta medisiner sånn at jeg sover så mye som mulig. Vet jo at dette ikke er bra , men dagene er så vonde. Prøver å fylle dagene  , men ingenting gir meg glede lenger.

Det var trist å lese at du har det så vondt  Er ikke imponert over BV oppi alt dette, de virker hensynsløse og trege med alt. 

Og synd du ikke har kjemi med psykiateren, den er jo der for deg og for å hjelpe deg. 

Sender deg en god klem ❤️ 

[RamonaK]

22 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det var trist å lese at du har det så vondt  Er ikke imponert over BV oppi alt dette, de virker hensynsløse og trege med alt. 

Og synd du ikke har kjemi med psykiateren, den er jo der for deg og for å hjelpe deg. 

Sender deg en god klem ❤️ 

Føler barnevernet har bare overkjørt meg. Føler meg hjelpeløs.

Ja det er litt synd, men synes uansett det er vanskelig å være ærlig, siden barnevernet får vite så mye.

Takk❤️

[Fru2020]

1 time siden, RamonaK skrev:

. Jeg har det helt forferdelig men er redd for å være ærlig siden det er viktig at jeg fremstår så normal som mulig hvis jeg skal få tilbake barna. 

Jeg har lett på hvordan det går med deg. Trist at livet er så vanskelig for deg. Det høres for meg ut som en bra ting med oppfølging fra ROP. Håper du får en bedre kjemi med personalet derfra.

Når det gjelder barnevernet så ville jeg gjerne kommentere sitatet ovenfor. Jeg tenker at ting er akkurat motsatt av det du sier. At det er viktig at du er så ærlig som mulig slik at du kan bli bedre å få ungene dine tilbake igjen. Det hjelper ikke barna dine at du fremstår frisk nok, men ikke er det. Det eneste som hjelper dem er at du gjør alt du kan for å bli frisk nok. Det er i mange tilfeller nødvendig å fokusere bare på det å bli frisk og ikke måtte ta vare på andre enn seg selv, selv om man da må kjenne på det vonde savnet etter barna. Jeg "mistet" nærmere to år av min sønns oppvekst (han var hos faren hele tiden) og det gjør vondt å tenke på. Samtidig så måtte det til for å få bedring.

Jeg har sagt det til deg før og gjentar igjen; ikke vær så opptatt av å fremstå som frisk, vær opptatt av å bli frisk.

Krysser fingrene for deg.

[frosken]

1 time siden, RamonaK skrev:

Barnevernet er fortsatt bestemt på å flytte barna i fosterhjem. Så det eneste jeg kan gjøre er å vente på at saken kommer opp for fylkesnemnda. Barnevernet har ikke engang fremmet saken, så det virker som om dette kan ta tid. Ventingen er uutholdelig. Jeg savner de så utrolig mye. Det gjør så utrolig vondt. Klarer nesten ikke være hjemme fordi alt der minner meg om dem.

Jeg har også fått ny psykiater. De mente jeg trenger mer oppfølging så de har overført meg til ROP. Jeg har ingen kjemi med hn nye, synes hn er vanskelig å prate med. Men det er vel kanskje likeså godt ettersom mesteparten blir rapportert til barnevernet. Jeg har det helt forferdelig men er redd for å være ærlig siden det er viktig at jeg fremstår så normal som mulig hvis jeg skal få tilbake barna. 

Jeg kjenner jeg er veldig deprimert å har begynt å ta medisiner sånn at jeg sover så mye som mulig. Vet jo at dette ikke er bra , men dagene er så vonde. Prøver å fylle dagene  , men ingenting gir meg glede lenger.

Det er leit å høre at du har det så vondt. Dessverre er det nettopp det du skriver ovenfor, som gjør at du sannsynligvis ikke har godt nok omsorgsevne for tiden. Dersom du ikke klarer å tenke på konsekvensene av det du gjør i øyeblikket, så er det vanskelig å se for seg at du har tilstrekkelig kontroll på eget liv til at det er forenelig med å ha omsorg for barn. 

Jeg synes det er bra at du er overført til ROP, da kan du få helhetlig hjelp. Det at du føler dårlig kjemi med behandler, er noe du kan snakke med ham om. 

[stjernestøv]

56 minutter siden, RamonaK skrev:

Føler barnevernet har bare overkjørt meg. Føler meg hjelpeløs.

Ja det er litt synd, men synes uansett det er vanskelig å være ærlig, siden barnevernet får vite så mye.

Takk❤️

Forstår at du føler deg hjelpeløs, det hadde jeg også gjort. Og jeg gjorde det, følte at de styrte hele livet våres. Var hele tiden redd de skulle ta barna fra oss, og det har de gjort hos deg. Det er jo en stor sorg det og et nederlag, jeg hadde tatt det veldig tungt og forstår at du gjør det nå. 

Så forstår jeg ikke at psykiatrien skal rapportere til BV, det gjorde ikke den psykiatrien jeg gikk til. De var der for å hjelpe meg og hadde taushetsplikt, BV kontaktet dem flere ganger uten hell. Så jeg kunne stole på dem, det var godt å ha noen å stole på midt oppi alt. Hadde BV fått vite alt vi snakket om hadde nok ikke jeg vært noe åpen heller. 

[Glitter]

Skjønner det er skikkelig vondt for deg. Mine unger hadde nok også vært i fosterhjem hvis de ikke hadde hatt faren. Med mindre det hadde gitt meg et slags ekstra gir for å bli bedre, men tror egentlig ikke det. Barnevernet er involvert her også. Da de kom inn i bildet i høst ble det plutselig bestemt at jeg måtte ha samvær under tilsyn av min far. Selv om hele behandlingsteamet rundt meg og BV tidligere har sett at jeg er skikket til å vurdere når jeg er i form til å ha de og ikke...

Det er jo verre for deg som kanskje mister de til fosterhjem, men jeg kan likevel relatere. Det er skikkelig vondt og mine har ikke bodd hos meg på fire år kommende onsdag...Har mistet så mye tid og er fortsatt så paralyserende dårlig. Klarer å mobilisere energi og mamma-modus under samvær, men hadde nok ikke hatt sjans til å ha de boende. 

[RamonaK]

1 time siden, Fru2020 skrev:

Jeg har lett på hvordan det går med deg. Trist at livet er så vanskelig for deg. Det høres for meg ut som en bra ting med oppfølging fra ROP. Håper du får en bedre kjemi med personalet derfra.

Når det gjelder barnevernet så ville jeg gjerne kommentere sitatet ovenfor. Jeg tenker at ting er akkurat motsatt av det du sier. At det er viktig at du er så ærlig som mulig slik at du kan bli bedre å få ungene dine tilbake igjen. Det hjelper ikke barna dine at du fremstår frisk nok, men ikke er det. Det eneste som hjelper dem er at du gjør alt du kan for å bli frisk nok. Det er i mange tilfeller nødvendig å fokusere bare på det å bli frisk og ikke måtte ta vare på andre enn seg selv, selv om man da må kjenne på det vonde savnet etter barna. Jeg "mistet" nærmere to år av min sønns oppvekst (han var hos faren hele tiden) og det gjør vondt å tenke på. Samtidig så måtte det til for å få bedring.

Jeg har sagt det til deg før og gjentar igjen; ikke vær så opptatt av å fremstå som frisk, vær opptatt av å bli frisk.

Krysser fingrene for deg.

Takk. Og jeg vet du har rett, men morsinstinktet mitt sier at jeg må kjempe med alt jeg har. 

[RamonaK]

1 time siden, frosken skrev:

Det er leit å høre at du har det så vondt. Dessverre er det nettopp det du skriver ovenfor, som gjør at du sannsynligvis ikke har godt nok omsorgsevne for tiden. Dersom du ikke klarer å tenke på konsekvensene av det du gjør i øyeblikket, så er det vanskelig å se for seg at du har tilstrekkelig kontroll på eget liv til at det er forenelig med å ha omsorg for barn. 

Jeg synes det er bra at du er overført til ROP, da kan du få helhetlig hjelp. Det at du føler dårlig kjemi med behandler, er noe du kan snakke med ham om. 

Ja. Men jeg tror hovedgrunnen til depresjon og angsten er dette med barna. Jeg får liksom aldri noen pause, det er der hele tiden. Ja får håpe det blir bedre hjelp, har begynt full utredning på nytt så får se hva som kommer ut av det.

[RamonaK]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Forstår at du føler deg hjelpeløs, det hadde jeg også gjort. Og jeg gjorde det, følte at de styrte hele livet våres. Var hele tiden redd de skulle ta barna fra oss, og det har de gjort hos deg. Det er jo en stor sorg det og et nederlag, jeg hadde tatt det veldig tungt og forstår at du gjør det nå. 

Så forstår jeg ikke at psykiatrien skal rapportere til BV, det gjorde ikke den psykiatrien jeg gikk til. De var der for å hjelpe meg og hadde taushetsplikt, BV kontaktet dem flere ganger uten hell. Så jeg kunne stole på dem, det var godt å ha noen å stole på midt oppi alt. Hadde BV fått vite alt vi snakket om hadde nok ikke jeg vært noe åpen heller. 

Barnevernet sendte en forespørsel til psykiater ang meg, og hn svarte tilbake i et langt brev. Det brevet var trist lesning og er veldig negativt for meg. Det gjør det jo vanskelig å være trygg på psykiateren.

[stjernestøv]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Barnevernet sendte en forespørsel til psykiater ang meg, og hn svarte tilbake i et langt brev. Det brevet var trist lesning og er veldig negativt for meg. Det gjør det jo vanskelig å være trygg på psykiateren.

Ja det gjør det nok, syns du burde få ha en trygg havn der du kunne være åpen om alt. Psykiateren er jo der for å hjelpe DEG! Dårlig gjort. 

[RamonaK]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja det gjør det nok, syns du burde få ha en trygg havn der du kunne være åpen om alt. Psykiateren er jo der for å hjelpe DEG! Dårlig gjort. 

Ja det føles som et massivt overtramp.

[stjernestøv]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Ja det føles som et massivt overtramp.

Det er forståelig. 

[RamonaK]

@Glitter ja , man blir bare overkjørt av barnevernet. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, RamonaK skrev:

@Glitter ja , man blir bare overkjørt av barnevernet. 

Men er ikke det en overdrivelse å si at man bare blir overkjørt? De gjør vel det de gjør for en grunn? Kanskje du føler deg overkjørt, men kanskje det er sånn det må være for at barna dine skal ha det best mulig? Skjønner at det må være helt jævlig å miste barna sine, men når det ikke motiverer deg til å gjøre noen endringer så er du kanskje for syk til å ha de? At det tar tid før saken kommer opp kan jo kanskje være en fordel for deg fordi da får du mer tid til å fokusere på din egen tilfriskning før et endelig vedtak fattes. Barna har det best hvis de kan være hos foreldre som er friske nok til å ta seg av de! Og du kan være det, med hjelp! Jeg er sikker på at du klarer å snu dette, gjøre noen endringer og vise at barna kan være hos deg! 

Anonymkode: 36fec...b68

[frosken]

6 timer siden, RamonaK skrev:

Ja. Men jeg tror hovedgrunnen til depresjon og angsten er dette med barna. Jeg får liksom aldri noen pause, det er der hele tiden. Ja får håpe det blir bedre hjelp, har begynt full utredning på nytt så får se hva som kommer ut av det.

Jeg håper at du etterhvert vil oppleve ROP som et bra opplegg.  Du er forståelig nok sikkert fortvilet over det med barna. Men barna bodde fortsatt hos deg da du begynte å skrive her på dol, så det er ikke barnevernet som har skapt dine psykiske vansker.  Kommer du deg på arbeidspraksisen for tiden?

[frosken]

6 timer siden, RamonaK skrev:

Barnevernet sendte en forespørsel til psykiater ang meg, og hn svarte tilbake i et langt brev. Det brevet var trist lesning og er veldig negativt for meg. Det gjør det jo vanskelig å være trygg på psykiateren.

Tenker du at det psykiateren skrev ikke var sant? Det hadde vel behandlingsmessig vært en fordel om det ikke var din behandler som skulle skrive slike uttalelser, men når de først skal skrive det, så må de jo skrive det de selv oppfatter som korrekt. 

[RamonaK]

10 timer siden, frosken skrev:

Jeg håper at du etterhvert vil oppleve ROP som et bra opplegg.  Du er forståelig nok sikkert fortvilet over det med barna. Men barna bodde fortsatt hos deg da du begynte å skrive her på dol, så det er ikke barnevernet som har skapt dine psykiske vansker.  Kommer du deg på arbeidspraksisen for tiden?

Ja jeg håper virkelig rop kan være til hjelp. Jeg tenker ikke sånn at barnevernet er grunnen helhetlig, men det med barna er årsaken til at jeg har det som jeg har det nå. Jeg tvinger meg selv til å gå på arbeidspraksis, har til og med spurt om å få en halv dag ekstra. 

Jeg tenker ikke at det hun skrev ikke var sant. Men jeg må innrømme at jeg synes det var litt svart malt. Det er det at det er min private informasjon som blir delt som plager meg. Sitter igjen med et inntrykk av at jeg må passe på hva jeg sier. Det er jo viss type opplysninger jeg ikke vil at skal få noe lenger enn psykiaterens kontor.

[RamonaK]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er ikke det en overdrivelse å si at man bare blir overkjørt? De gjør vel det de gjør for en grunn? Kanskje du føler deg overkjørt, men kanskje det er sånn det må være for at barna dine skal ha det best mulig? Skjønner at det må være helt jævlig å miste barna sine, men når det ikke motiverer deg til å gjøre noen endringer så er du kanskje for syk til å ha de? At det tar tid før saken kommer opp kan jo kanskje være en fordel for deg fordi da får du mer tid til å fokusere på din egen tilfriskning før et endelig vedtak fattes. Barna har det best hvis de kan være hos foreldre som er friske nok til å ta seg av de! Og du kan være det, med hjelp! Jeg er sikker på at du klarer å snu dette, gjøre noen endringer og vise at barna kan være hos deg! 

Anonymkode: 36fec...b68

Jeg føler meg ihvertfall ganske overkjørt. Jeg har gjort en god del endringer, og er sikker på å ha barna nå hadde godt veldig bra. Føler min nåværende sinnsstemning er på grunn av denne saken med fylkes nemda. Men du har nok rett i at hvis det tar litt tid gagner det meg, og gir meg bedre tid til å bli frisk.