"Midtpunkts nevrotiker"

[Gjest Morten Midtpunkt]

Tittelen på dette innlegget er et forsøk på å beskrive mitt problem meget kortfattet. Her kommer en liten fordypning:

Jeg, en herremann på noe over 30, sitter i en ledende posisjon i en bedrift med mange sterke ledere og personligheter. Har barn og samboer og har hva jeg selv vet, ingen psykiske lidelser eller sterke innslag av nevrotiske problemer. Føler meg relativt oppegående både sosialt og mentalt. Følsom, men ganske sterk. Leken og barnslig. Reflekterende og klok :-). MEN ingen er feilfrie…

I min posisjon i arbeidslivet, sliter jeg med angst og til dels depresjoner når ledelsen innkaller til møte. Ofte må JEG henvende meg til en forsamling med opp til 10 eller flere mennesker. Da sliter jeg fryktelig…noen triks har jeg lært meg. Drikk kaffe eller vann når man får ordet. Men det hjelper så lite når jeg pines minutter før en eller annen sier navnet mitt og det er min tur. Jeg stotrer litt og merker at ansiktsfargen endrer seg dramatisk fra blek til temmelig rød. Varmen stiger også betraktelig. Før de ”verste” møte innkallelsene, har jeg dårlig søvn natten før. Enkelt forklart, jeg liker dårlig å være midtpunktet i en forsamling. Men det er et lite men her: er det mennesker jeg føler jeg enten kjenner veldig godt eller mennesker som jeg har et lite ”overtak” på, dvs. personer som jeg kommuniserer godt med og kanskje ikke gir meg de samme kritiske vibrasjonene som enkelte betydelige selvtillits porsjonerte sjeler gir, er jeg straks snakkesalig, selvsikker og velformulerende i mine ytringer.

Problemene begynte allerede på ungdomskolen. Barneskolen gikk som en drøm, men et eller annet skjedde på veien. Gymnaset var grusomt. Konsentrasjonsevnen blir betydelig svekket når man må konsentrere seg mer om angsten mot en henvendelse og ”100” øyne rettet mot seg. De samme problemene gjentar seg i arbeidslivet.

Årsaken til min henvendelse nå, er at jeg har oppdaget at jeg faktisk kan bli syk etter en dag med møter og nerver før møtene. Dette er selvfølgelig min personlige diagnose, men etter 4-5 ganger med feber og hodepine etter ”midtpunkts angst”, føler jeg at det er en kobling her.

Dette begynner jeg å bli lei av. Så vil nok mange svare/gi råd med stikkord som selvtillit, ta seg sammen, mental trening og bla, bla, bla….jeg er kanskje slapp og sløv som ikke kaster meg over kursing og trenings opplegg, dersom det finnes noe sånt. Men det jeg kunne tenke meg i første omgang, er et eller annet medikament som gav med en beroligende effekt. Som gjorde meg avslappet og litt ”no care” i forhold til mine møte oppdrag. Finnes det noe slikt? Lykkepillen, Sobril, valium eller lignende? Har de noen effekt på slike problemer? Jeg har ingen intensjoner om å gjøre meg avhengig, men jeg trenger noe(les: piller) for å kommer i gang med egen mental trening!! Og please, jeg trenger et medikament råd!! :-))

Hilsen midtpunkts-frustrert-medikament-søkende-halv-nevrotiker.(eller hel nevrotiker, stryk det som passer…)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kjenner godt til det du skriver, men løsningen er neppe piller. Har prøvd det selv, hjelper en stund men blir verre på sikt.

Det er nok prestasjonsangst eller sosial fobi, tror nok mer på terapi. Piller er en enkel og kortvarig løsning. Og flere av de sortene du nevner er vanedannende, slik at man etter hvert må ta flere og flere piller. Det blir litt som å ta febernedsettende når man har lungebetennelse, det tar feberen men ikke lungebetennelsen.

Det finnes sjelden kjappe og enkle løsninger, søk profesjonell hjelp før det tuller enda mer på seg. Snakker av dyrekjøpt erfaring. Jeg trodde også jeg enkelt skulle løse det med piller, men der tok jeg feil.

Derimot kan nok piller ta en topp i en overgangsperiode, men på sikt bør de kombineres med terapi. Jeg har som deg også en ledene stilling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har nok en mild form for sosial fobi.

LIdelsen deles i en mildere og mer avgrenset "prestasjonstype", og en generalisert type hvor symptomene er tilstede i de fleste sosiale sammenhenger.

Det beste medikamentet for deg er Seroxat. Det gir ikke avhengighet.

Prøv 20 mg i 3-4 mnd og evaluer så effekten.

Er den god, fortsett.

Er det ingen effekt, slutt.

[Gjest Morten Midtpunkt]

Du har nok en mild form for sosial fobi.

LIdelsen deles i en mildere og mer avgrenset "prestasjonstype", og en generalisert type hvor symptomene er tilstede i de fleste sosiale sammenhenger.

Det beste medikamentet for deg er Seroxat. Det gir ikke avhengighet.

Prøv 20 mg i 3-4 mnd og evaluer så effekten.

Er den god, fortsett.

Er det ingen effekt, slutt.

Tusen takk for gode svar, både fra anonym og Dahl.

Har da bare et spørsmål til slutt:

Bør jeg konfrontere min fastlege for å få utskrevet medikamentet eller må jeg oppsøke en psykiater?

På forhånd takk!

mvh

[Gjest Odda]

Du har nok en mild form for sosial fobi.

LIdelsen deles i en mildere og mer avgrenset "prestasjonstype", og en generalisert type hvor symptomene er tilstede i de fleste sosiale sammenhenger.

Det beste medikamentet for deg er Seroxat. Det gir ikke avhengighet.

Prøv 20 mg i 3-4 mnd og evaluer så effekten.

Er den god, fortsett.

Er det ingen effekt, slutt.

Jeg skrev visst et nytt innleg selv om det var ment som et svar her, så jeg poster på nytt

NHD skrev:

"Det beste medikamentet for deg er Seroxat. Det gir ikke avhengighet."

Men legen min ville ikke gi meg Seroxat fordi det skulle være så vanskelig å slutte med. Er ikke vanskelig å slutte med det samme som avhengighet? Så nå går jeg på Fluoxetin i steden. Er den liksom lettere å slutte med? Og fungerer egentlig Seroxat bedre på sosial fobi? (Jeg gikk på Cipramil for norn år siden, og den var enkel å slutte med, for jeg hadde hverken virkning eller bivirkning og så ikke hensikten med å gå på dem. Jeg antar Fluoxetinen vil være vanskeligere å slutte med fordi jeg faktisk føler den virker... men...)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Tusen takk for gode svar, både fra anonym og Dahl.

Har da bare et spørsmål til slutt:

Bør jeg konfrontere min fastlege for å få utskrevet medikamentet eller må jeg oppsøke en psykiater?

På forhånd takk!

mvh

Du får disse pillene som NHD snakket om hos din primærlege, trenger ikke å være psykiater for å skrive ut disse. Vær obs på at du sikkert vil komme til å bli litt trøtt av dem de første dagene, dette gir seg etterhvert. Lykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for gode svar, både fra anonym og Dahl.

Har da bare et spørsmål til slutt:

Bør jeg konfrontere min fastlege for å få utskrevet medikamentet eller må jeg oppsøke en psykiater?

På forhånd takk!

mvh

Fastlegen din kan skrive resept. Du trenger ikke oppsøke en psykiater.

Hvorvidt du skal konfrontere han, vet jeg ikke. Konsultere han må du i hvert fall gjøre.