Ble mobbet av stefar i barndommen. Henger i..

[AnonymBruker]

Mamma fant seg ny mann når jeg var 11. Hadde også en bror som da var 9. Etter hvert fikk mamma barn med den nye mannen og han var en helt annen opplevelse enn oss. 
Både jeg og broren min ble mobbet på skolen, litt yngre inni oss enn våres jevnaldrende. Jeg har levd hele livet livet anspent og ikke helt klart å like meg selv. Måtte oppsøke dps på nytt og fikk aspergerdiagnose. 
Jeg var egentlig redd for å få den, men den forklarer i det minste litt. Men jeg sliter fremdeles å akspetere den, for alt stefaren min sa i barndommen går i oppfyllelse. Han sa at jeg kom til å være uten fast jobb og ikke hadde fått familie når jeg var 30 heller. Nå er jeg 30.. 

Når jeg var barn så sa jeg noe om at mamma endelig fikk et barn som klarte seg bra på skolen. Som hun ikke måtte bekymre seg så over om klarte seg eller hadde det bra. Så sa kjæresten hennes «men han kommer fra meg, det er faren deres som er skyld i deres problemer og hvis det er Asperger så er det ingen medisiner dessverre». En annen gang startet han ved frokostbordet med å si «dumt at du går glipp av hele livet på grunn av sykdommen. Moren din kaller det bare utfordringer, men hun vil vil ikke innse realiteten at du har en livsvarig sykdom»
Har i tillegg ei halvsøster som jeg møtte 1 gang i livet. Vi fikk kontakt over nett for mange år siden. Hun har ikke hatt kontakt med pappa. Hun skrev bare til meg at hun er sint på han, og at «han gikk bare rundt og laget masse barn for så å tenke at de ble mammas oppgave» . 

Anonymkode: 97f83...ec9

[AnonymBruker]

På 11.12.2020 den 11.53, AnonymBruker skrev:

Mamma fant seg ny mann når jeg var 11. Hadde også en bror som da var 9. Etter hvert fikk mamma barn med den nye mannen og han var en helt annen opplevelse enn oss. 
Både jeg og broren min ble mobbet på skolen, litt yngre inni oss enn våres jevnaldrende. Jeg har levd hele livet livet anspent og ikke helt klart å like meg selv. Måtte oppsøke dps på nytt og fikk aspergerdiagnose. 
Jeg var egentlig redd for å få den, men den forklarer i det minste litt. Men jeg sliter fremdeles å akspetere den, for alt stefaren min sa i barndommen går i oppfyllelse. Han sa at jeg kom til å være uten fast jobb og ikke hadde fått familie når jeg var 30 heller. Nå er jeg 30.. 

Når jeg var barn så sa jeg noe om at mamma endelig fikk et barn som klarte seg bra på skolen. Som hun ikke måtte bekymre seg så over om klarte seg eller hadde det bra. Så sa kjæresten hennes «men han kommer fra meg, det er faren deres som er skyld i deres problemer og hvis det er Asperger så er det ingen medisiner dessverre». En annen gang startet han ved frokostbordet med å si «dumt at du går glipp av hele livet på grunn av sykdommen. Moren din kaller det bare utfordringer, men hun vil vil ikke innse realiteten at du har en livsvarig sykdom»
Har i tillegg ei halvsøster som jeg møtte 1 gang i livet. Vi fikk kontakt over nett for mange år siden. Hun har ikke hatt kontakt med pappa. Hun skrev bare til meg at hun er sint på han, og at «han gikk bare rundt og laget masse barn for så å tenke at de ble mammas oppgave» . 

Anonymkode: 97f83...ec9

Han høres ut som en idiot. Han hadde ingen rett til å si sånne ting til deg. Håper du klarer å heve deg over det og tenke at det er han som har problemer som rakker ned på et barn. Hva så om du ikke har fast jobb enda? Hva så om du ikke har familie enda? Det er ikke for sent. Å ha Aspergers trenger ikke bare være negativt. Mange med Aspergers har ressurser som de kan bruke. Håper du klarer å se at du er bra nok som du er og ikke tenke så mye på hva du ikke har fått til. Jeg er helt sikker på at du har dine ting som du er god på. Det har alle. 

Anonymkode: 0d249...e9e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han høres ut som en idiot. Han hadde ingen rett til å si sånne ting til deg. Håper du klarer å heve deg over det og tenke at det er han som har problemer som rakker ned på et barn. Hva så om du ikke har fast jobb enda? Hva så om du ikke har familie enda? Det er ikke for sent. Å ha Aspergers trenger ikke bare være negativt. Mange med Aspergers har ressurser som de kan bruke. Håper du klarer å se at du er bra nok som du er og ikke tenke så mye på hva du ikke har fått til. Jeg er helt sikker på at du har dine ting som du er god på. Det har alle. 

Anonymkode: 0d249...e9e

Takk. Ja jeg har klart mer den siste tiden nå. Men jeg vet hva jeg vil, men på samme tid ikke. 

Anonymkode: 97f83...ec9

[AnonymBruker]

For en kjip fyr, jeg fatter ikke hvorfor moren din ikke heiv han på dør og fikk flere barn med han? Jeg kommer aldri til å akseptere at en mann snakker sånn til mine framtidige barn. 

Jeg sliter med det samme som deg og har fått samme dritt slengt etter meg, fikk ikke diagnosen før voksen alder, men både foreldrene mine og alle andre så jo at noe var galt og hadde en hel oppvekst med nedpsyking og terror. Hvorfor er ikke vi like mye verdt å elske som alle andre med like mye skavanker og feil? 
Jeg fikk høre at jeg aldri ville klare ditten og datten, men gjorde det. Også folk som sa at ingen vil noensinne ha barn med meg og de ungene blir stygge og skada. Får håpe det ikke stemmer. Kjærlighetslivet går ikke bra og alle andre ser ut til å finne seg en mann å leve med alle er plutselig gravide i 2020. Jeg blir sjeldent sjekket opp og sjeldent bedt med ut på date fordi ingen menn er interesserte i meg uten å skjønne hvorfor.

Anonymkode: 14982...a36