Jente som ikke har det godt

[AnonymBruker]

Min datter har ei venninne som ikke har det godt. Hun er 17 år og bor i fosterhjem, har gjort det i et par år. Hun trives ikke, selv om hun nok har der mye bedre enn da hun bodde hos den ene foreldren. I det siste har hun begynt å kutte seg.

Hva kan vi gjøre? Er fastlegen et sted å begynne? 

Anonymkode: 1d275...425

[frosken]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har ei venninne som ikke har det godt. Hun er 17 år og bor i fosterhjem, har gjort det i et par år. Hun trives ikke, selv om hun nok har der mye bedre enn da hun bodde hos den ene foreldren. I det siste har hun begynt å kutte seg.

Hva kan vi gjøre? Er fastlegen et sted å begynne? 

Anonymkode: 1d275...425

Jeg ville ha oppfordret henne til å snakke med sine fosterforeldre om dette. Hvis hun ikke ønsker det, så har hun en tilsynsfører hun også kan be om hjelp fra. Både helsesykepleier og fastlege er et bra startsted for unge som strever. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, frosken skrev:

Jeg ville ha oppfordret henne til å snakke med sine fosterforeldre om dette. Hvis hun ikke ønsker det, så har hun en tilsynsfører hun også kan be om hjelp fra. Både helsesykepleier og fastlege er et bra startsted for unge som strever. 

Hun har snakket med fosterforeldrene, men opplever at hun ikke blir tatt på alvor. Hva mener du med tilsynsfører? Er det en i barnevernet? Jeg foreslo til min datter at hun skulle anbefale samtale med fastlegen , så det ville hun gjøre.  Kan jeg evt være med henne dit hvis hun vil? Hun er her av og til, men jeg har aldri snakket alvorlig/dypt med henne.

Når jenta sender bilde av sin arm med ferske kutt, så er vel det et rop om hjelp?

Anonymkode: 1d275...425

[AnonymBruker]

Det første jeg ville gjort var å informere fosterforeldrene om at hun kutter seg. Det er ikke sikkert de vet det siden det er lett å skjule. Veldig viktig at de får vite det og at de tar det videre med lege og andre i helsevesenet.

Anonymkode: ae006...850

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det første jeg ville gjort var å informere fosterforeldrene om at hun kutter seg. Det er ikke sikkert de vet det siden det er lett å skjule. Veldig viktig at de får vite det og at de tar det videre med lege og andre i helsevesenet.

Anonymkode: ae006...850

De vet det om det. De reagerte ganske likegyldige til det, ifølge min datter... Jeg har hilst på fosterforeldrene, i fjor et par ganger, men kjenner dem ikke .

Anonymkode: 1d275...425

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har snakket med fosterforeldrene, men opplever at hun ikke blir tatt på alvor. Hva mener du med tilsynsfører? Er det en i barnevernet? Jeg foreslo til min datter at hun skulle anbefale samtale med fastlegen , så det ville hun gjøre.  Kan jeg evt være med henne dit hvis hun vil? Hun er her av og til, men jeg har aldri snakket alvorlig/dypt med henne.

Når jenta sender bilde av sin arm med ferske kutt, så er vel det et rop om hjelp?

Anonymkode: 1d275...425

Du kan følge henne hvis du får lov av fosterforeldrene. Hun er jo ikke myndig og de har ansvaret.

Anonymkode: ae006...850

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun har snakket med fosterforeldrene, men opplever at hun ikke blir tatt på alvor. Hva mener du med tilsynsfører? Er det en i barnevernet? Jeg foreslo til min datter at hun skulle anbefale samtale med fastlegen , så det ville hun gjøre.  Kan jeg evt være med henne dit hvis hun vil? Hun er her av og til, men jeg har aldri snakket alvorlig/dypt med henne.

Når jenta sender bilde av sin arm med ferske kutt, så er vel det et rop om hjelp?

Anonymkode: 1d275...425

Som frosken sier, så ville jeg holdt en knapp på helsesykepleier (tidligere helsesøster) i videregående skole. Min erfaring er at de kjenner bedre til/har mer erfaring med slike problemstillinger, enn fastlegen har. De jobber i tverrfaglige team og har god kontakt med hjelpeapparatet rundt.

Har selv god erfaring med helsesøster hjelpen jeg fikk da jeg slet med spiseforstyrrelser i tenårene. Fastlegene er travle. Får hun tid der for denne problemstillingen, kan dere risikere det ikke blir fulgt opp like bra, som i den forebyggende helsetjenesten. 

Anonymkode: da3c2...535

[påskelilje]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan følge henne hvis du får lov av fosterforeldrene. Hun er jo ikke myndig og de har ansvaret.

Anonymkode: ae006...850

Er det ikke slik at når de er over 16 kan de gå til legen uten at foreldre/foresatte er informert?

Endret 15. desember 2020 av påskelilje

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som frosken sier, så ville jeg holdt en knapp på helsesykepleier (tidligere helsesøster) i videregående skole. Min erfaring er at de kjenner bedre til/har mer erfaring med slike problemstillinger, enn fastlegen har. De jobber i tverrfaglige team og har god kontakt med hjelpeapparatet rundt.

Har selv god erfaring med helsesøster hjelpen jeg fikk da jeg slet med spiseforstyrrelser i tenårene. Fastlegene er travle. Får hun tid der for denne problemstillingen, kan dere risikere det ikke blir fulgt opp like bra, som i den forebyggende helsetjenesten. 

Anonymkode: da3c2...535

Skal undersøke om hun har snakket med helsesykepleier på skolen

 Takk!

Anonymkode: 1d275...425

[AnonymBruker]

Akkurat nå, påskelilje skrev:

Men når de er over 16 kan de gå til legen⁹ uten at foreldre/foresatte er informert,  trodde jeg?

Godt mulig, men tror kanskje lege reagerer på at en annen person som ikke er omsorgssperson er med. Da kan jo hvem som helst ta ansvar for et barn. Vil tro at fosterforeldre ikke har det greit med at en annen person er med med mindre det er avklart på forhånd.

Anonymkode: ae006...850

[frosken]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har snakket med fosterforeldrene, men opplever at hun ikke blir tatt på alvor. Hva mener du med tilsynsfører? Er det en i barnevernet? Jeg foreslo til min datter at hun skulle anbefale samtale med fastlegen , så det ville hun gjøre.  Kan jeg evt være med henne dit hvis hun vil? Hun er her av og til, men jeg har aldri snakket alvorlig/dypt med henne.

Når jenta sender bilde av sin arm med ferske kutt, så er vel det et rop om hjelp?

Anonymkode: 1d275...425

Det er mange måter å ta en ung jentes selvskading på alvor - og en måte kan være nettopp å ikke gjøre for mye ut av det. Jeg mener hun bør hjelpes til å kommunisere med sine fosterforeldre og evt. tilsynsfører (personen som skal følge henne opp i fosterhjemmet) eller annen person fra barnevernet.  Et annet alternativ vil være at hun snakker med helsesykepleier på skolen sin. Jeg synes ikke du skal bli med henne til fastlegen. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Det er mange måter å ta en ung jentes selvskading på alvor - og en måte kan være nettopp å ikke gjøre for mye ut av det. Jeg mener hun bør hjelpes til å kommunisere med sine fosterforeldre og evt. tilsynsfører (personen som skal følge henne opp i fosterhjemmet) eller annen person fra barnevernet.  Et annet alternativ vil være at hun snakker med helsesykepleier på skolen sin. Jeg synes ikke du skal bli med henne til fastlegen. 

Takk for svar, frosk!

Anonymkode: 1d275...425

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke informert fosterforeldrene uten at jeg kjente dem godt fra før. Kan oppleves som svik, om denne venninna til datteren din delte problemene sine med henne i fortrolighet. Jeg ville heller bakket henne opp til å kontakte helsesøster. Evt tilby henne å bli med første gangen om hun opplever det vanskelig. Det er vanlig at ungdom ønsker å ha med seg noen de stoler på i sånne situasjoner. Ikke minst for hun følelsen av at noen oppriktig bryr seg om henne og er der for henne.

Anonymkode: da3c2...535

[cilie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som frosken sier, så ville jeg holdt en knapp på helsesykepleier (tidligere helsesøster) i videregående skole. Min erfaring er at de kjenner bedre til/har mer erfaring med slike problemstillinger, enn fastlegen har. De jobber i tverrfaglige team og har god kontakt med hjelpeapparatet rundt.

Har selv god erfaring med helsesøster hjelpen jeg fikk da jeg slet med spiseforstyrrelser i tenårene. Fastlegene er travle. Får hun tid der for denne problemstillingen, kan dere risikere det ikke blir fulgt opp like bra, som i den forebyggende helsetjenesten. 

Anonymkode: da3c2...535

Helt enig. 

[frosken]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Når jenta sender bilde av sin arm med ferske kutt, så er vel det et rop om hjelp?

Anonymkode: 1d275...425

Det å sende slike bilder, er vel  først og fremt tegn på et sterkt behov for å kommunisere sin smerte til andre. Da er det mest til hjelp om hun kommuniserer med de som evt. kan hjelpe henne, enten fosterforeldrene eller barnevernet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt mulig, men tror kanskje lege reagerer på at en annen person som ikke er omsorgssperson er med. Da kan jo hvem som helst ta ansvar for et barn. Vil tro at fosterforeldre ikke har det greit med at en annen person er med med mindre det er avklart på forhånd.

Anonymkode: ae006...850

Godt poeng.

Jenta har prøvd å si i fra før, men opplever at det sladres og snitches uten at det blir noen endring. 

Jeg har så vondt av henne. Det var ille da hun bodde hos en forelder som ikke kunne ta vare på henne, men det er jo trist at hun ikke har det bra nå heller. Samtidig må jeg jo si at jeg vet jo ikke helt konkret hva som er galt, om deler av dette kan tilskrives "vanlig " ungdomsopprør med "håpløse foresatte "...

Anonymkode: 1d275...425

[frosken]

7 minutter siden, påskelilje skrev:

Er det ikke slik at når de er over 16 kan de gå til legen uten at foreldre/foresatte er informert?

Jo, hun kan oppsøke lege selv uten at foresatte blir informert ( i det aller fleste tilfeller). Men nettopp det at hun bor i fosterhjem, gjør at jeg mener det er grunn til å tro at hun er best tjent med å formidle hvordan hun har det til dem. Det kan fort blir mange ivrige og velmenende hjelpere som snarere bidrar til mer selvskading enn det motsatte. 

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng.

Jenta har prøvd å si i fra før, men opplever at det sladres og snitches uten at det blir noen endring. 

Jeg har så vondt av henne. Det var ille da hun bodde hos en forelder som ikke kunne ta vare på henne, men det er jo trist at hun ikke har det bra nå heller. Samtidig må jeg jo si at jeg vet jo ikke helt konkret hva som er galt, om deler av dette kan tilskrives "vanlig " ungdomsopprør med "håpløse foresatte "...

Anonymkode: 1d275...425

Du kan melde din bekymring til barnevernet dersom du ikke vil si noe til fosterforeldrene.  Barnevernet har fortsatt ansvar for jenta selv om hun er plassert i fosterhjem. At hun ikke synes hun har det bra nå heller, trenger ikke være tegn på at det er noe galt med fosterhjemmet, - det kan like gjerne være at hennes bakgrunn gjør at hun kommer til å streve mer enn de fleste gjennom ungdomsår og tidlig voksenliv. 

Endret 15. desember 2020 av frosken

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng.

Jenta har prøvd å si i fra før, men opplever at det sladres og snitches uten at det blir noen endring. 

Jeg har så vondt av henne. Det var ille da hun bodde hos en forelder som ikke kunne ta vare på henne, men det er jo trist at hun ikke har det bra nå heller. Samtidig må jeg jo si at jeg vet jo ikke helt konkret hva som er galt, om deler av dette kan tilskrives "vanlig " ungdomsopprør med "håpløse foresatte "...

Anonymkode: 1d275...425

Forstår at du bare vil henne godt. Det du kan bli er en trygg voksenperson for henne. Men jeg ville tatt opp bekymringen med fosterforeldre hvis det lar seg gjøre. Nå hører jo du bare saken fra en side. Men du kan jo snakke med henne og si hun kan alltid komme til deg og at du kan stille opp så lenge forsterforeldrene godtar det. Hun forstår sikkert at de må prates med hvis du involverer deg.

Anonymkode: ae006...850

[AnonymBruker]

5 minutter siden, frosken skrev:

Du kan melde din bekymring til barnevernet dersom du ikke vil si noe til fosterforeldrene.  Barnevernet har fortsatt ansvar for jenta selv om hun er plassert i fosterhjem. At hun ikke synes hun har det bra nå heller, trenger ikke være tegn på at det er noe galt med fosterhjemmet, - det kan like gjerne være at hennes bakgrunn gjør at hun kommer til å streve mer enn de fleste gjennom ungdomsår og tidlig voksenliv. 

Akkurat det hadde jeg tenkt å nevne også, men tenkte at det beste hadde vært å finne ut av det uten at bv konkret får melding om dette. Ihvertfall i første omgang. Først ville jeg tatt kontakt med fosterforeldrene. Som nevnt til ts så har hun bare hørt hennes side av saken.

Anonymkode: ae006...850