Gå til innhold

Dere som lykkes i livet


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Spørs hva du mener med lykkes? Jeg har ikke selv lykkes med det man normalt vil kalle er vellykket liv. Men en ting har jeg lykkes med og det er at jeg fikk en datter som nå er 7 år. Hun er det mest fantastiske som har hendt meg, så jeg føler virkelig jeg har lykkes når det kommer til henne. Kunne ikke levd et sekund uten henne og hun er blitt en så vakker, omsorgsfull, veldig følsom og fantasifull person. Kan liksom ikke alltid forstå at hun er min🥰 Men det finnes jo de som har det pluss god jobb, hus og hytte😄 Er vel ingen hemmeligheter ute og går, bare tilfeldigheter og hvordan man har hatt det fra barn til voksen.

Anonymkode: 4f477...3af

Nicklusheletida
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Familie, venner, har jobb og tjener egne penger, og generelt har et meningsfylt liv?

Anonymkode: fcaf5...f73

Hvis det er dette du mener med å lykkes, da har jeg lykkes. 

Du spør : Hvorfor dere det til ? 

Jeg tror det handler om flaks. Det er flaks at jeg ble født med god helse. 

Annonse

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Familie, venner, har jobb og tjener egne penger, og generelt har et meningsfylt liv?

Anonymkode: fcaf5...f73

Jeg tror det er en blanding av flaks, oppvekstforhold, genetikk, interesse for å lære nye ting og mulighet/vilje til endring av planer.

Jeg var ikke populær på barneskolen, men flink faglig, og innrettet meg tålig greit i nederste del av klassehierarkiet. Det sosiale ble bedre på ungdomsskolen og enda bedre på vgs. Jeg hadde foreldre som fulgte meg tett opp både med skolearbeid og hobbyer, selv om de bodde hver for seg. Vi har hatt lite sykdom i familien, og der kommer vel flaksen inn.

Jeg hadde ikke så konkrete planer for livet da jeg flyttet hjemmefra. Livet ble liksom til mens jeg levde det, og da jeg som 20-åring fikk meg kjæreste der jeg studerte, kjente vi begge to at vi ønsket å dele livet sammen. Jeg stortrivdes som student, selv om vi to kanskje var litt for mye for oss selv og litt for lite sammen med de andre (sett i ettertid). Ante ikke hva jeg skulle jobbe som mens jeg studerte, men da det nærmet seg levering av masteren, oppdaget jeg flere spennende jobber. Jeg var max heldig å få meg jobb når jeg var ferdig, og det gikk fint å bytte jobb de få gangene jeg har gjort det. Jeg har en mann som er forsiktig økonomisk, og jeg hadde nok sløst litt mer med pengene dersom han ikke hadde vært slik han er. Vi er forsiktige i forbruk, selv om vi har forholdsvis trygge jobber begge to.

Når det gjelder venner, så har jeg gått aktivt inn for å pleie vennskapene med de som betyr mest for meg. Det går ikke av seg selv. Jeg har hele tiden mens barna var små passet på at jeg alltid hadde noe som var MITT, av aktiviteter og interesser, slik at jeg ikke bare var mor og kone 😄 

Jeg opplever livet mitt som meningsfylt. Jeg er likevel fullt klar over hvor fort ting kan snu, ved ulykker, sykdommer, at en tar hverandre for gitt eller lar seg oppsluke av andre ting enn familie/venner/ektefelle.

På 17.12.2020 den 16.03, påskelilje skrev:

Jeg tror det er en blanding av flaks, oppvekstforhold, genetikk, interesse for å lære nye ting og mulighet/vilje til endring av planer.

Jeg var ikke populær på barneskolen, men flink faglig, og innrettet meg tålig greit i nederste del av klassehierarkiet. Det sosiale ble bedre på ungdomsskolen og enda bedre på vgs. Jeg hadde foreldre som fulgte meg tett opp både med skolearbeid og hobbyer, selv om de bodde hver for seg. Vi har hatt lite sykdom i familien, og der kommer vel flaksen inn.

Jeg hadde ikke så konkrete planer for livet da jeg flyttet hjemmefra. Livet ble liksom til mens jeg levde det, og da jeg som 20-åring fikk meg kjæreste der jeg studerte, kjente vi begge to at vi ønsket å dele livet sammen. Jeg stortrivdes som student, selv om vi to kanskje var litt for mye for oss selv og litt for lite sammen med de andre (sett i ettertid). Ante ikke hva jeg skulle jobbe som mens jeg studerte, men da det nærmet seg levering av masteren, oppdaget jeg flere spennende jobber. Jeg var max heldig å få meg jobb når jeg var ferdig, og det gikk fint å bytte jobb de få gangene jeg har gjort det. Jeg har en mann som er forsiktig økonomisk, og jeg hadde nok sløst litt mer med pengene dersom han ikke hadde vært slik han er. Vi er forsiktige i forbruk, selv om vi har forholdsvis trygge jobber begge to.

Når det gjelder venner, så har jeg gått aktivt inn for å pleie vennskapene med de som betyr mest for meg. Det går ikke av seg selv. Jeg har hele tiden mens barna var små passet på at jeg alltid hadde noe som var MITT, av aktiviteter og interesser, slik at jeg ikke bare var mor og kone 😄 

Jeg opplever livet mitt som meningsfylt. Jeg er likevel fullt klar over hvor fort ting kan snu, ved ulykker, sykdommer, at en tar hverandre for gitt eller lar seg oppsluke av andre ting enn familie/venner/ektefelle.

Hvorfor sitter du å beskylder folk for å ha lite motivasjon og evne til å lære og at bare fordi man pleier vennskap aktivt så er det nøkkelen for å beholde de?

Vet dere hva? Jeg er en sterk, smart, pen og ressurssterk dame, det har mange sagt også. Men jeg har ingen venner, mannfolka er ikke interesserte i meg som kjæreste, en å dele livet med og de er også forsiktige når de har sex med meg så jeg ikke skal bli gravid. Jeg har ikke jobb eller utdanning, fordi jeg ikke klarer uansett hvor mye jeg vil og jeg skal straffes økonomisk og relasjonsmessig på alle plan bare fordi jeg har en viss sykdom og jeg har ikke hatt muligheten til å opparbeide meg nok rettigheter. Jeg er uansett avhengig av andre for å være lykkelig og noen må ta vare på meg. Jeg kommer til å dø ensom, jeg har ikke råd til å bo et større og bedre sted, jeg har så vidt råd til mat og det nødvendigste. Og ingen bryr seg om meg annet når de vil HA noe fra meg.

Når det kommer til de FLESTE kvinnfolk, så kan de være stygge i utseendet, feite, beinrangel, rar og dårlig personlighet og oppførsel, være dumme som brød og ustabile og fake. Men så lenge de er sensuelle eller spiller «slutty» og «billig» kortet riktig så har de alle slags mannfolk(de kjekkeste til og med fin kropp og ansikt) etter seg som bikkjer, de blir uforsiktige og gjør de gravide, gifter seg med de, gjør ALT for disse damene, skrur på bilene deres og skryter av de på facebook etc. urettferdig!! Mens vi som er ekte skjønnheter med god personlighet, men er deprimerte, ikke spiller på sex og kkke er fake blir ignorert eller brukt av dårlige mannfolk. Vi forsvinner i jobbsammenheng også. Jeg skjønner bare ikke hva som går av folk og mannfolk!

Anonymkode: e9490...216

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sitter du å beskylder folk for å ha lite motivasjon og evne til å lære og at bare fordi man pleier vennskap aktivt så er det nøkkelen for å beholde de?

Vet dere hva? Jeg er en sterk, smart, pen og ressurssterk dame, det har mange sagt også. Men jeg har ingen venner, mannfolka er ikke interesserte i meg som kjæreste, en å dele livet med og de er også forsiktige når de har sex med meg så jeg ikke skal bli gravid. Jeg har ikke jobb eller utdanning, fordi jeg ikke klarer uansett hvor mye jeg vil og jeg skal straffes økonomisk og relasjonsmessig på alle plan bare fordi jeg har en viss sykdom og jeg har ikke hatt muligheten til å opparbeide meg nok rettigheter. Jeg er uansett avhengig av andre for å være lykkelig og noen må ta vare på meg. Jeg kommer til å dø ensom, jeg har ikke råd til å bo et større og bedre sted, jeg har så vidt råd til mat og det nødvendigste. Og ingen bryr seg om meg annet når de vil HA noe fra meg.

Når det kommer til de FLESTE kvinnfolk, så kan de være stygge i utseendet, feite, beinrangel, rar og dårlig personlighet og oppførsel, være dumme som brød og ustabile og fake. Men så lenge de er sensuelle eller spiller «slutty» og «billig» kortet riktig så har de alle slags mannfolk(de kjekkeste til og med fin kropp og ansikt) etter seg som bikkjer, de blir uforsiktige og gjør de gravide, gifter seg med de, gjør ALT for disse damene, skrur på bilene deres og skryter av de på facebook etc. urettferdig!! Mens vi som er ekte skjønnheter med god personlighet, men er deprimerte, ikke spiller på sex og kkke er fake blir ignorert eller brukt av dårlige mannfolk. Vi forsvinner i jobbsammenheng også. Jeg skjønner bare ikke hva som går av folk og mannfolk!

Anonymkode: e9490...216

Det er veldig leit du har det sånn, men de holdningene til andre kvinner og menn er ikke akkurat positivt. Mener du liksom at disse "mindre pene" har mindre rett til kjæreste og jobb enn deg og andre "pene med god personlighet"? Du har nok blitt bitter pga sånn som du har det, men det er noe du bør prøve å jobbe med før det spiser deg opp innvendig. Dessuten kan det skinne igjennom til andre hvordan du tenker om folk. 

Endret av Glitter
På 16.12.2020 den 1.17, AnonymBruker skrev:

Hva er hemmeligheten? Hvorfor får dere det til?

hilsen deprimert ensom uføretrygdet

Anonymkode: 711be...9e7

Være fake, slutty, hensynsløs og spille på sex hvis du er dame. Er bare sånn man får jobb, mannfolk, venninner og alt annet av goder og tjenester man skulle ønske. Jeg vokste opp i troen om at hvis man var seg selv, jobbet med seg selv, var opptatt av personlig utvikling, var flink til å lære, være ydmyk, åpen, godt hjerte for alle, være pen og vakker etc skulle føre en på gode steder i livet og oppnå anerkjennelse, men der tok jeg meget feil. Og mange mannfolk har fortalt meg oppigjennom at sånne unge damer som meg kommer bare noen vei hvis de spiller på sex og flørt i jobbsammenheng og med mannfolk. Det har jeg erfart selv også. Synd jeg bare er for redd og for dårlig på å spille på sex og være billig, det er ikke min stil. Men som kvinne kommer man ikke langt med evner og en god håndhilsen. 

Anonymkode: e9490...216

På 17.12.2020 den 16.03, påskelilje skrev:

Jeg tror det er en blanding av flaks, oppvekstforhold, genetikk, interesse for å lære nye ting og mulighet/vilje til endring av planer.

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sitter du å beskylder folk for å ha lite motivasjon og evne til å lære og at bare fordi man pleier vennskap aktivt så er det nøkkelen for å beholde de?

Hvordan klarer du å tolke det første sitatet som en beskyldning? Resten av innlegget er bare en beskrivelse av hva hun selv har gjort, uten påstander om enkle årsakssammenhenger.

Du er den eneste i tråden som kommer med grove generaliseringer. Disse er såpass drøye at de nesten blir komiske:

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Være fake, slutty, hensynsløs og spille på sex hvis du er dame. Er bare sånn man får jobb, mannfolk, venninner og alt annet av goder og tjenester man skulle ønske.

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til de FLESTE kvinnfolk, så kan de være stygge i utseendet, feite, beinrangel, rar og dårlig personlighet og oppførsel, være dumme som brød og ustabile og fake. Men så lenge de er sensuelle eller spiller «slutty» og «billig» kortet riktig så har de alle slags mannfolk(de kjekkeste til og med fin kropp og ansikt) etter seg som bikkjer, de blir uforsiktige og gjør de gravide, gifter seg med de, gjør ALT for disse damene, skrur på bilene deres og skryter av de på facebook etc. urettferdig!! Mens vi som er ekte skjønnheter med god personlighet, men er deprimerte, ikke spiller på sex og kkke er fake blir ignorert eller brukt av dårlige mannfolk. Vi forsvinner i jobbsammenheng også.

 

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Være fake, slutty, hensynsløs og spille på sex hvis du er dame. Er bare sånn man får jobb, mannfolk, venninner og alt annet av goder og tjenester man skulle ønske. Jeg vokste opp i troen om at hvis man var seg selv, jobbet med seg selv, var opptatt av personlig utvikling, var flink til å lære, være ydmyk, åpen, godt hjerte for alle, være pen og vakker etc skulle føre en på gode steder i livet og oppnå anerkjennelse, men der tok jeg meget feil. Og mange mannfolk har fortalt meg oppigjennom at sånne unge damer som meg kommer bare noen vei hvis de spiller på sex og flørt i jobbsammenheng og med mannfolk. Det har jeg erfart selv også. Synd jeg bare er for redd og for dårlig på å spille på sex og være billig, det er ikke min stil. Men som kvinne kommer man ikke langt med evner og en god håndhilsen. 

Anonymkode: e9490...216

Hva slags jobber ser du etter hvor man må flørte med sjefen? Glamourmodell? Politiker?

Det du skriver virker helt ukjent for meg. Jeg mener det ville vært et minus å være "slutty" på et jobbvintervju. Jeg ville vært skeptisk til å ansette en person som oppførte seg så underlig. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet dere hva? Jeg er en sterk, smart, pen og ressurssterk dame, det har mange sagt også.

Når det kommer til de FLESTE kvinnfolk, så kan de være stygge i utseendet, feite, beinrangel, rar og dårlig personlighet og oppførsel, være dumme som brød og ustabile og fake. Men så lenge de er sensuelle eller spiller «slutty» og «billig» kortet riktig så har de alle slags mannfolk(de kjekkeste til og med fin kropp og ansikt) etter seg som bikkjer, de blir uforsiktige og gjør de gravide, gifter seg med de, gjør ALT for disse damene, skrur på bilene deres og skryter av de på facebook etc. urettferdig!! Mens vi som er ekte skjønnheter med god personlighet, men er deprimerte, ikke spiller på sex og kkke er fake blir ignorert eller brukt av dårlige mannfolk. Vi forsvinner i jobbsammenheng også. Jeg skjønner bare ikke hva som går av folk og mannfolk!

Anonymkode: e9490...216

Du virker veldig høy på deg selv. Det er ganske usmakelig.

Anonymkode: fcaf5...f73

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...