Gå til innhold

Hvorfor får de fleste det til, mens en mindre del av oss bare må se på og være ulykkelige?


Anbefalte innlegg

Da snakker jeg om parforhold, barn, lykkelige familielivet med alt på stell. Jeg ønsker meg så sårt en flott og god mann som jeg kan starte en familie og framtid med, men finner bare menn som vil useriøse ting. Mens jeg ser graviditeter og ekteskap stiftes hyppig i 2020😢 er utrolig vondt å våkne alene hver dag uten at noen er glade i en, ikke trenger en og uten en voksende mage. Skjønner ikke hvorfor folk aldri har ønsket å ha meg i livet sitt og ikke tar meg alvorlig? Jeg har prøvd i tre år med flere menn, men ender alltid i skuffelse. 

Anonymkode: cbeb8...b3c

Fortsetter under...

UtakknemligDiva

Vær glad du er uten dette. Skal vedde på at de er kanskje lykkelige nå men så starter krangingen, avhengigheten. For ikke å snakke om alt rotet de skal komme hjem til etter jobb. 

Voksende mage er da ingenting å missunne. Deretter følger syting over strekkmerker, får ikke tilbake den stramme kroppen og kanskje en mann som er utro med ei yngre etter hvert. 
 

Så blir man skilt og så må ene tilbake til en kjipere levestandard...

Noen får det til, tror jeg, ved å utfordre tanken om at en er for syk til det. Noen. Sier ikke det gjelder alle. Er nok vanskelig å skifte holdning. Det tror jeg. Men kanskje prøve ut en liten ting man i utgangspunktet tenker man er for syk for.

Anonymkode: 4e5a2...91a

UtakknemligDiva
1 time siden, AnonymBruker skrev:

For at alt skal jevne seg ut. Noen får alt, noen får ikke noe. Sånn er livet.

Anonymkode: 7e59a...910

Men hva er å «få»? Er man liksom så heldig om man får barn?? Barn kan by på helvetes mye utfordringer også, i tillegg er det ikke mulig å angre når du har fått det. 
På toppen av alt kanskje en utro partner som bare forlater seg, så skal man klare å følge opp dette barnet da. 
Å få barn er da ikke «å få»? 
 

Eller , hjelper det å være rik om du er så feit at ingen klær er fine på deg? Er å ha penger «å få»? 
 

Jeg anser meg ikke som noen vinner selv, men jeg tror nok mange ville byttet med meg. Jeg har energi, god helse, aldri syk, bra utseende, trenger ikke telle kalorier. Og har begynt å innse at mye av det kjipe jeg har opplevd som feks mobbing osv er hjernevask/hersketeknikk for at jeg ikke skal bli bedre enn dem. Så her er det bare å ta frem narsissisten og feie andre ned. 

4 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Vær glad du er uten dette. Skal vedde på at de er kanskje lykkelige nå men så starter krangingen, avhengigheten. For ikke å snakke om alt rotet de skal komme hjem til etter jobb. 

Voksende mage er da ingenting å missunne. Deretter følger syting over strekkmerker, får ikke tilbake den stramme kroppen og kanskje en mann som er utro med ei yngre etter hvert. 
 

Så blir man skilt og så må ene tilbake til en kjipere levestandard...

Og du er like positiv som alltid ser jeg... Du er jo singel uten mann og barn - er du lykkelig da? Etter det du sier her burde du være det. Og jeg burde være ulykkelig. Noe jeg definitivt ikke er.

Annonse

UtakknemligDiva
1 time siden, Lillemus skrev:

Og du er like positiv som alltid ser jeg... Du er jo singel uten mann og barn - er du lykkelig da? Etter det du sier her burde du være det. Og jeg burde være ulykkelig. Noe jeg definitivt ikke er.

Jeg ville vise Ts hva hun evt «går glipp» av. Sier ikke at alle som får kjæreste og barn ender opp slik. 
Jeg hadde ikke vært lykkelig med kjæreste slik jeg er nå. Jeg er ikke engang i kjærestemodus og så kjenner jeg folk som sier at de har det bedre alene og triste enn sammen med noen og likevel er ensom i forholdet. 

Nicklusheletida
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da snakker jeg om parforhold, barn, lykkelige familielivet med alt på stell. Jeg ønsker meg så sårt en flott og god mann som jeg kan starte en familie og framtid med, men finner bare menn som vil useriøse ting. Mens jeg ser graviditeter og ekteskap stiftes hyppig i 2020😢 er utrolig vondt å våkne alene hver dag uten at noen er glade i en, ikke trenger en og uten en voksende mage. Skjønner ikke hvorfor folk aldri har ønsket å ha meg i livet sitt og ikke tar meg alvorlig? Jeg har prøvd i tre år med flere menn, men ender alltid i skuffelse. 

Anonymkode: cbeb8...b3c

Det har ikke kommet av seg selv. Jeg jobbet for det og jobber med å vedlikeholde det jeg har. Jeg tar vare på gode relasjoner og dropper de dårlige.

Jeg velger å se livet litt slik som et gammeldags dataspill fra 90-tallet. Man valgte eller fikk valgt en karakter som hadde et «skillset» og så fikk man legge opp måten man spilte spillet ut fra hva den kunne og ikke kunne.

Jeg tror det er sånn med mennesker også. Omtrent alle er gode på noe og dårlige på noe annet. Derimot ser jeg veldig ofte at mange ønsker seg at de var gode i noe de er dårlige i, fordi de har en opplevelse av at de som er gode i akkurat det har et så mye bedre liv enn andre. Hvis en bohem skal bruke livet sitt på å klage over lite penger, blir det miserabelt. Kan han dyrke kunst og annet som er gratis, blir det mye bedre.

Til alle dere som skriver denne typen tråder. Bruk julen på å tenke ut hva dere er gode til, og søk lykken med å nyte godt av deres unike egenskaper, i stedet for å lete etter et helt annet liv. Fisken kan ikke ødelegge livet sitt ved å ønske at han kunne fly. Han kan likevel ha et bedre liv enn fuglen.

UtakknemligDiva
27 minutter siden, ISW skrev:

Jeg velger å se livet litt slik som et gammeldags dataspill fra 90-tallet. Man valgte eller fikk valgt en karakter som hadde et «skillset» og så fikk man legge opp måten man spilte spillet ut fra hva den kunne og ikke kunne.

Jeg tror det er sånn med mennesker også. Omtrent alle er gode på noe og dårlige på noe annet. Derimot ser jeg veldig ofte at mange ønsker seg at de var gode i noe de er dårlige i, fordi de har en opplevelse av at de som er gode i akkurat det har et så mye bedre liv enn andre. Hvis en bohem skal bruke livet sitt på å klage over lite penger, blir det miserabelt. Kan han dyrke kunst og annet som er gratis, blir det mye bedre.

Til alle dere som skriver denne typen tråder. Bruk julen på å tenke ut hva dere er gode til, og søk lykken med å nyte godt av deres unike egenskaper, i stedet for å lete etter et helt annet liv. Fisken kan ikke ødelegge livet sitt ved å ønske at han kunne fly. Han kan likevel ha et bedre liv enn fuglen.

Men så har du de av oss som faktisk var gode i noe, men noe annet ved oss ødelegger det. Jeg er feks ei folk tydeligvis tror veldig bra om før de kjenner meg. Jeg har rene og Ok/velstelte klær, jeg er sprek og har stram kropp, utseendet er Ok, jeg smiler og hilser. Men så er jeg milevis unna det folk først trodde så trekker de seg. Jeg gir tydeligvis et slags bilde av at jeg er ambisiøs. Men så er jeg ei som slet på skolen, uten høyere utdannelse, har ikke mange venner og vet liksom ikke hva jeg vil med livet. Så, hva gjør du når du drømmer om noe som faktisk er realistisk, men så har du denne forbanna usosiale personligheten som er helt motsatt?! Det er dette som har ødelagt hele tiden. At jeg er for stille og tom innvendig, finner ikke noe å si til folk. Får dessverre heller ikke så lett interesse for andre. Jeg har ikke karisma. 
 

Så hva gjør vi som ikke klaffer med måten vi er skapt? Og hva feiler det oss tilbaketrukne? Skulle ønske jeg var mer slik fri og opptatt, men ender alltid opp ledig og uten planer. Da går jeg hjemme og får angst. Eneste jeg gjør ellers er å ut å løpe og gå tur. Men er dette alt i livet? Gikk fra å være drømmende til å jobbe mot målene, så så det lovende ut, men så gang på gang så ender jeg slik det har vært hele tiden. Jeg blir ikke favoritt nokk til å ønskes tilbake. det er litt som å være den som alltid får en melding etter å ha vært på jobbintervju «vi valgte ikke deg denne gangen» «vi har hatt mange gode kandidater og valget ble ikke lett. Vi valgte å gå videre med andre denne gangen». Mens vennene dine er av de som går videre. Så er det noen andre som heller ikke gikk videre men disse klarer det neste gang eller neste gang igjen. Så er du selv den som ALDRI blir valgt. Like lite planer hver gang. Ikke rart man ikke vil treffe folk lenger. Folk spør «hva skal du?» «planer for høsten?» «hvordan går det ?» meg: «nei det samme som 4 år siden...søker jobber, går turer» 

UtakknemligDiva
1 time siden, ISW skrev:

Jeg velger å se livet litt slik som et gammeldags dataspill fra 90-tallet. Man valgte eller fikk valgt en karakter som hadde et «skillset» og så fikk man legge opp måten man spilte spillet ut fra hva den kunne og ikke kunne.

Jeg tror det er sånn med mennesker også. Omtrent alle er gode på noe og dårlige på noe annet. Derimot ser jeg veldig ofte at mange ønsker seg at de var gode i noe de er dårlige i, fordi de har en opplevelse av at de som er gode i akkurat det har et så mye bedre liv enn andre. Hvis en bohem skal bruke livet sitt på å klage over lite penger, blir det miserabelt. Kan han dyrke kunst og annet som er gratis, blir det mye bedre.

Til alle dere som skriver denne typen tråder. Bruk julen på å tenke ut hva dere er gode til, og søk lykken med å nyte godt av deres unike egenskaper, i stedet for å lete etter et helt annet liv. Fisken kan ikke ødelegge livet sitt ved å ønske at han kunne fly. Han kan likevel ha et bedre liv enn fuglen.

Så hva gjør man når man ikke vil ha egenskapene sine? Når man har BARE egenskaper man ikke vil ha? Hvor kommer egenskaper fra? Jævla gener? Årstid man er født? Er så sint på hjernen min som bare ville være usosial og får sosial angst.... og tar til meg kritikk. Skulle heller ønske jeg var mer slik falsk for da hadde jeg nådd frem. Men har slik jævla sympati mamma, som alltid tenker seg om og trår forsiktig. Prøver liksom å slette alt hun har lært meg men vet ikke hvor jeg finner ny lærdom

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Så hva gjør man når man ikke vil ha egenskapene sine? Når man har BARE egenskaper man ikke vil ha? Hvor kommer egenskaper fra? Jævla gener? Årstid man er født? Er så sint på hjernen min som bare ville være usosial og får sosial angst.... og tar til meg kritikk. Skulle heller ønske jeg var mer slik falsk for da hadde jeg nådd frem. Men har slik jævla sympati mamma, som alltid tenker seg om og trår forsiktig. Prøver liksom å slette alt hun har lært meg men vet ikke hvor jeg finner ny lærdom

Men det er jo sånn jeg sier at du ikke må tenke, sånn at det bare er dritt med deg. Det er jo ikke det! Du kan sikkert masse, hvis du ikke bare fokuserer på det du ikke kan.

Jeg kan ikke løpe fortere enn 12-13 km/t. Det kan jeg velge å fokusere på og lage et helvete av, eller så kan jeg drite i det og fokusere på noe jeg er god på! 

UtakknemligDiva
4 minutter siden, ISW skrev:

Men det er jo sånn jeg sier at du ikke må tenke, sånn at det bare er dritt med deg. Det er jo ikke det! Du kan sikkert masse, hvis du ikke bare fokuserer på det du ikke kan.

Jeg kan ikke løpe fortere enn 12-13 km/t. Det kan jeg velge å fokusere på og lage et helvete av, eller så kan jeg drite i det og fokusere på noe jeg er god på! 

Jeg er god på alt som er kjedelig, uinteressant for de fleste. Jeg er god på analysering. Sortering. Tenke. 
Jeg er ikke god på å ta ordet, interesse meg for alt, være sosial, skuespill og sang, danse. Dette er det jeg vil være god på. Men kan bare slike kjedelige ting

Annonse

9 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg er god på alt som er kjedelig, uinteressant for de fleste. Jeg er god på analysering. Sortering. Tenke. 
Jeg er ikke god på å ta ordet, interesse meg for alt, være sosial, skuespill og sang, danse. Dette er det jeg vil være god på. Men kan bare slike kjedelige ting

Men det du snakker om her er jo helt vanlig for alle innadvendte mennesker. Du er altså innadvendt og vil være utadvendt. Det blir du nok ikke. Men veldig mange innadvendte mennesker fungerer jo godt! 😊

Akkurat nå, ISW skrev:

Men det du snakker om her er jo helt vanlig for alle innadvendte mennesker. Du er altså innadvendt og vil være utadvendt. Det blir du nok ikke. Men veldig mange innadvendte mennesker fungerer jo godt! 😊

Ikke autistene.

Anonymkode: 7e59a...910

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke autistene.

Anonymkode: 7e59a...910

Jeg er så lei det argumentet. Jeg er autist, derfor legitimerer jeg ovenfor meg selv at jeg bare skal henfalle til dyster doling, null sosialt liv, null livskvalitet og at livet bare blir å vente på døden. 

Det er nesten så jeg har lyst til å be folk stryke det ordet fra ordforrådet sitt. Jeg skal leve mitt liv uansett og gjøre det beste ut av det, bør man heller tenke. Uavhengig av diagnose. 

UtakknemligDiva
8 minutter siden, ISW skrev:

Men det du snakker om her er jo helt vanlig for alle innadvendte mennesker. Du er altså innadvendt og vil være utadvendt. Det blir du nok ikke. Men veldig mange innadvendte mennesker fungerer jo godt! 😊

Hvorfor i helvete er jeg skapt innadvendt?! Hvor går det galt i utviklingen?? Jævla dritt hjerne!! Jeg er skapt så feil som man kan få i samfunnet. Eneste jeg fikk er en frisk kropp, totalt ubrukelig ellers. 

13 minutter siden, ISW skrev:

Jeg er så lei det argumentet. Jeg er autist, derfor legitimerer jeg ovenfor meg selv at jeg bare skal henfalle til dyster doling, null sosialt liv, null livskvalitet og at livet bare blir å vente på døden. 

Det er sånn det er, selv om du ikke forstr det. Om man har autisme, er innadvent med en dårlig personlighet, ikke har familie, kjøreste, venner, jobb, faller utenfor i alle sosiale situadjoner, er trygda, dagene er eviglange uten meningsfylt innhold, er det ikke rart en ønsker å slippe. 

Anonymkode: 7e59a...910

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sånn det er, selv om du ikke forstr det. Om man har autisme, er innadvent med en dårlig personlighet, ikke har familie, kjøreste, venner, jobb, faller utenfor i alle sosiale situadjoner, er trygda, dagene er eviglange uten meningsfylt innhold, er det ikke rart en ønsker å slippe. 

Anonymkode: 7e59a...910

Jeg kjenner tilfeldigvis flere autister. Dessuten ble jeg vurdert for diagnosen selv, men jeg er visst bare en helt ordinær nerd. 

Der jeg er helt enig i (også fra egen erfaring) at dette gjør et sosialt liv mer komplisert, synes jeg denne holdningen er altfor passiv. Står det «spedalsk» i panna di så alle skygger unna? Eller kan det være lurt å gjøre som meg, innse at jeg var en idiot som barn men den eneste som kan fikse det er meg selv og komme seg ut av offerrollen? 

Ditt neste svar til meg blir at det er lettere sagt enn gjort. Klart det er det, men det er ikke umulig. 

UtakknemligDiva
44 minutter siden, ISW skrev:

Men det du snakker om her er jo helt vanlig for alle innadvendte mennesker. Du er altså innadvendt og vil være utadvendt. Det blir du nok ikke. Men veldig mange innadvendte mennesker fungerer jo godt! 😊

Jepp, bare rævva egenskaper. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...