Hvorfor kan jeg ikke bare fungere?

[UtakknemligDiva]

Det virker som kroppen og psyken min husker det vonde bedre enn det gode. Og så tåler jeg ikke å være motivert og lykkelig, for det er som om det matter ut noe i hodet mitt. Jeg bare mister all mening. «Hvorfor alt strevet? Skal da dø en gang likevel». Men så kommer motivasjonen tilbake. Og da ser ting lovende ut igjen og alle problemer er glemt. Men så skjer en ting og jeg faller ned igjen. Avslag etter jobbintervju feks. Da tror jeg at ting er håpløst igjen og «jeg blir gående her slik resten av livet. Så nå er ingenting spennende før jeg dør»
Jeg har vært på generell diagnosjekk og bipolar er ikke mistenkt. Jeg føler heller ikke jeg er bipolar, det er noe annet og vi må ikke psykeliggjøre alt bare fordi vi ar trekk  

[Glitter]

Det er helt normalt å huske det negative lettere enn det positive. Å gjøre det motsatte er virkelig en treningssak. 

[UtakknemligDiva]

5 minutter siden, Glitter skrev:

Det er helt normalt å huske det negative lettere enn det positive. Å gjøre det motsatte er virkelig en treningssak. 

Ja men det er jo synd at jeg skal miste alt positive og bli for syk for drømmene mine fordi jeg husker bare negative? Skal negative erfaringer stå i veien? 

[Glitter]

13 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja men det er jo synd at jeg skal miste alt positive og bli for syk for drømmene mine fordi jeg husker bare negative? Skal negative erfaringer stå i veien? 

Nei i en drømmesituasjon skulle aldri negative erfaringer stått i veien, men det er ikke alltid slik det er. Det går an å komme seg rundt likevel, men det krever jo at man jobber med seg selv. Hvis en ikke klarer det alene så kan en klare det med hjelp. Mens noen ting vil bare alltid stå i veien, og da må man finne en måte å leve med det på. Uansett hvor vanskelig det er. 

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, Glitter skrev:

Nei i en drømmesituasjon skulle aldri negative erfaringer stått i veien, men det er ikke alltid slik det er. Det går an å komme seg rundt likevel, men det krever jo at man jobber med seg selv. Hvis en ikke klarer det alene så kan en klare det med hjelp. Mens noen ting vil bare alltid stå i veien, og da må man finne en måte å leve med det på. Uansett hvor vanskelig det er. 

Dårlig selvtillit må være mitt hinder. Men det kommer av noe. Eller er noen av oss bare født med dårlig selvtillit? Selv om jeg er mer obs på meg selv og hvordan jeg er mot andre så merker jeg at underbevisstheten fremdeles ligger etter. Jeg har lært i mange år at jeg er sisteprio. 

[Glitter]

4 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Dårlig selvtillit må være mitt hinder. Men det kommer av noe. Eller er noen av oss bare født med dårlig selvtillit? Selv om jeg er mer obs på meg selv og hvordan jeg er mot andre så merker jeg at underbevisstheten fremdeles ligger etter. Jeg har lært i mange år at jeg er sisteprio. 

Noen er født med en ekstra sårbarhet for feks dårlig selvtillit og å utvikle psykiske lidelser. Også blir vi som personer også formet av våre omgivelser og opplevelser i livet. 

[UtakknemligDiva]

25 minutter siden, Glitter skrev:

Noen er født med en ekstra sårbarhet for feks dårlig selvtillit og å utvikle psykiske lidelser. Også blir vi som personer også formet av våre omgivelser og opplevelser i livet. 

Så svakt å bli formet. Synd jeg ikke er født storbyjente med litt mer ambisisøs familie. Er heller slik bygdefamilie der alle gjør det samme

[Glitter]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Så svakt å bli formet. Synd jeg ikke er født storbyjente med litt mer ambisisøs familie. Er heller slik bygdefamilie der alle gjør det samme

_Alle_ blir formet gjennom oppvekst og livet videre. Både positivt og negativt. 

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, Glitter skrev:

_Alle_ blir formet gjennom oppvekst og livet videre. Både positivt og negativt. 

Ja, og jeg har tydeligvis en litt forsiktig familie. Derfor irritert mye mot mamma nå. Hun kunne hatt mer karisma, ambisjoner og selvsikkerhet. I stedet gjelder realisme og ta ting alvorlig, ingenting i livet er en spøk liksom. Kjedelig

[Sol1973]

5 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Ja, og jeg har tydeligvis en litt forsiktig familie. Derfor irritert mye mot mamma nå. Hun kunne hatt mer karisma, ambisjoner og selvsikkerhet. I stedet gjelder realisme og ta ting alvorlig, ingenting i livet er en spøk liksom. Kjedelig

Synes du prater dårlig om din egen mor. Hun har gjort mye for deg. 

[UtakknemligDiva]

13 timer siden, Sol1973 skrev:

Synes du prater dårlig om din egen mor. Hun har gjort mye for deg. 

Ja, men mødre blir oftest forsvart også. Hun har gjort mye bra ja, men jeg føler jeg er likevel har feil familie og oppdragelse. Vi er liksom aldri «der det skjer».