Uro

[AnonymBruker]

Jeg greier aldri å føle ordentlig ro og det tærer på neg. Jeg er også impulsiv og jeg må gjøre ting for å føle at jeg lever. Jeg kjeder meg også lett og synes at mye i livet er det samme hele tiden og det gjør meg likegyldig og frustrert.  Det er mye som er spennende og gøy å gjøre, men jeg greier ikke å begrense det til å gjøre en ting for det blir for ensformig eller så blir jeg sliten før jeg får begynt. 

Er det flere som har det på samme måten og som kan si meg hvorfor jeg er sånn?

Anonymkode: 3b334...641

[kupton]

ADHD?

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

ADHD?

Takk Kupton. Etter å ha søkt opp symptomer på ADHD så stemmer det godt! Det er bare litt rart for jeg er voksen og har aldri forstått at jeg kan ha ADHD. Jeg faller fort ut når jeg må konsentrere meg og jeg glemmer lett siden jeg har så mange tanker i hodet samtidig. Er det vanlig å ha mye energi en dag eller to for så å falle tilbake til det vanlige igjen? Jeg har også dårlig selvtillitt og jeg blir fort bråsint og før skadet jeg meg selv. Er det også typiske symptomer på ADHD? Jeg føler meg også noen ganger tappet for energi enda jeg ikke har gjort noe og det kan ta noen dager før det går over. Det er ikke somatisk  siden blodprøvene er fine. Kan det også komme av ADHD? Kan fastlegen min skrive ut medisin for ADHD hvis det er nødvendig? Det ble mange spørsmål. Jeg ble litt nysgjerrig på dette med ADHD nå og kanskje er det også hjelp å få!

Anonymkode: 3b334...641

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk Kupton. Etter å ha søkt opp symptomer på ADHD så stemmer det godt! Det er bare litt rart for jeg er voksen og har aldri forstått at jeg kan ha ADHD. Jeg faller fort ut når jeg må konsentrere meg og jeg glemmer lett siden jeg har så mange tanker i hodet samtidig. Er det vanlig å ha mye energi en dag eller to for så å falle tilbake til det vanlige igjen? Jeg har også dårlig selvtillitt og jeg blir fort bråsint og før skadet jeg meg selv. Er det også typiske symptomer på ADHD? Jeg føler meg også noen ganger tappet for energi enda jeg ikke har gjort noe og det kan ta noen dager før det går over. Det er ikke somatisk  siden blodprøvene er fine. Kan det også komme av ADHD? Kan fastlegen min skrive ut medisin for ADHD hvis det er nødvendig? Det ble mange spørsmål. Jeg ble litt nysgjerrig på dette med ADHD nå og kanskje er det også hjelp å få!

Anonymkode: 3b334...641

Ta kontakt med fastlegen.  Han kan nok ikke uten videre skrive ut medisiner mot ADHD, men han kan henvise deg til utredning.

[kupton]

Mistanken er styrket etter ditt andre innlegg. Be fastlegen henvise deg til utredning. Du vil ikke få medisiner før du har en sikker diagnose.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, kupton skrev:

Mistanken er styrket etter ditt andre innlegg. Be fastlegen henvise deg til utredning. Du vil ikke få medisiner før du har en sikker diagnose.

Kan symptomene mine ligne på en eller flere andre psykiske sykdommer også? Jeg håper at jeg kan få medisiner som kan få bort uroen min uavhengig av om det er ADHD eller noe annet som forårsaker det. Hvis det er ADHD, kan medisiner for det fjerne all uro og tankekjør, gjøre meg mer oppmerksom og fokusert, gi meg bedre selvtillit, gjøre meg mindre sint og  mindre mpulsiv? Det hadde i så fall endret hverdagen min. Kan ADHD-medisiner gi alvorlige bivirkninger eller er de ikke så sterke?

Anonymkode: 3b334...641

[kupton]

Ja, medisiner kan hjelpe deg med alt dette. Foreløpig synes jeg ADHD skal utredes. Først om det er negativt bør en tenke på andre diagnoser. Medisinene gir ikke alvorlige bivirkninger. Men det finnes flere ulike medisiner, og ofte må en bruke litt tid på å finne den beste for deg.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Ja, medisiner kan hjelpe deg med alt dette. Foreløpig synes jeg ADHD skal utredes. Først om det er negativt bør en tenke på andre diagnoser. Medisinene gir ikke alvorlige bivirkninger. Men det finnes flere ulike medisiner, og ofte må en bruke litt tid på å finne den beste for deg.

Jeg håper at jeg får rask utredning for det hadde vært utrolig deilig å få hjelp for alt det jeg sliter med. Hvor lang tid tar en utredning? Jeg har dårlig hukommelse når det gjelder enkelte ting så jeg er litt redd for at jeg ikke kan svare på alt eller svarer feil på grunn av det. Kan jeg bli feildiagnostisert hvis det skjer? Jeg er voksen, men symptomene har vært konstante så lenge jeg kan huske. Er det ikke sånn at man skal bli bedre jo eldre man blir? Det er i så fall ikke tilfelle for meg. 

Anonymkode: 3b334...641

[UtakknemligDiva]

Hei, jeg har det som deg. Ditt innlegg kunne vært mitt. 
ER DETTE EN EPIDEMI FOLKENS?! ser it som jeg faktisk er ganske normal. Når jeg leser her isåfall. 
Jeg også føler mye i livet er det samme hele tiden. Uansett hva jeg gjør så er det feil/teit. 
Jeg må også gjøre ting for å føle at jeg lever, men når det er ferdig så blir jeg litt «hva nå?». 
Jeg fikk diagnose ADD. Altså ADHD uten å være hyper. 
På en annen side så lurer jeg på hvordan det er mening at vi skal være? Hvordan skal vi føle oss? 
Skal vi bare være avslappet uten å gjøre noe spesielt og tenke at livet er fint? Men det virker da som at alle har angst også, når jeg snakker med bekjente eller hører noe om dem. «Hun bruker angstmedisiner». 
Jeg savner tiden da jeg hadde mer grunn til å gå ut. Det før medisiner, og da ble jeg veldig irritert av å være mye rundt mennesker. Var alltid så deilig å få være hjemme alene. Men nå er det omvendt. Jeg bet ikke om dette kan være medisinen. Men å være blandt folk/jobbe/rekke ting er som å leve, å være alene er grusomt. Være alene med tankene.. 

 

bruker adhd medisin jeg da. Uroen forsvinner ikke heeelt hos alle. Den forsvant hos meg første tiden men så har det sakte men sikkert kommet tilbake, men på en annen måte. Før var jeg rotete og irriterte meg over andre folk. Nå har jeg blitt super ryddig og irriterer meg heller over flekker, søl..alt som forstyrrer planer. 
 

Det Aduvanzen (medisinen) hjelper meg mest med nå er å ikke ha så forbanna kort lunte. Jeg tåler støy bedre, klarer å filtrere ut irriterende lyder (folk som ALDRI slutter å prate). Jeg har faktisk sagt «hold kjeft» til noen som snakker og snakker, overdøver alt og alle. Merkelig nok er det få eller ingen som sier imot vedkommende, og bare ler med eller sier ingenting. Mens jeg blir sint nok til å si slik som «kunne du ikke bare fått korona så du mistet stemmen?!» 

Slike ting klarer jeg la være på medisiner. Dessverre kan det fort komme tilbake på kvelden og hvis jeg ikke spiser nok. 

Endret 26. desember 2020 av 90tallsbarn

[AnonymBruker]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Hei, jeg har det som deg. Ditt innlegg kunne vært mitt. 
ER DETTE EN EPIDEMI FOLKENS?! ser it som jeg faktisk er ganske normal. Når jeg leser her isåfall. 
Jeg også føler mye i livet er det samme hele tiden. Uansett hva jeg gjør så er det feil/teit. 
Jeg må også gjøre ting for å føle at jeg lever, men når det er ferdig så blir jeg litt «hva nå?». 
Jeg fikk diagnose ADD. Altså ADHD uten å være hyper. 
På en annen side så lurer jeg på hvordan det er mening at vi skal være? Hvordan skal vi føle oss? 
Skal vi bare være avslappet uten å gjøre noe spesielt og tenke at livet er fint? Men det virker da som at alle har angst også, når jeg snakker med bekjente eller hører noe om dem. «Hun bruker angstmedisiner». 
Jeg savner tiden da jeg hadde mer grunn til å gå ut. Det før medisiner, og da ble jeg veldig irritert av å være mye rundt mennesker. Var alltid så deilig å få være hjemme alene. Men nå er det omvendt. Jeg bet ikke om dette kan være medisinen. Men å være blandt folk/jobbe/rekke ting er som å leve, å være alene er grusomt. Være alene med tankene.. 

 

bruker adhd medisin jeg da. Uroen forsvinner ikke heeelt hos alle. Den forsvant hos meg første tiden men så har det sakte men sikkert kommet tilbake, men på en annen måte. Før var jeg rotete og irriterte meg over andre folk. Nå har jeg blitt super ryddig og irriterer meg heller over flekker, søl..alt som forstyrrer planer. 
 

Det Aduvanzen (medisinen) hjelper meg mest med nå er å ikke ha så forbanna kort lunte. Jeg tåler støy bedre, klarer å filtrere ut irriterende lyder (folk som ALDRI slutter å prate). Jeg har faktisk sagt «hold kjeft» til noen som snakker og snakker, overdøver alt og alle. Merkelig nok er det få eller ingen som sier imot vedkommende, og bare ler med eller sier ingenting. Mens jeg blir sint nok til å si slik som «kunne du ikke bare fått korona så du mistet stemmen?!» 

Slike ting klarer jeg la være på medisiner. Dessverre kan det fort komme tilbake på kvelden og hvis jeg ikke spiser nok. 

Det er interessant å høre om dine symptomer og hva som har forandret seg etter at du begynte med medisiner. Jeg har også veldig kort lunte og jeg har lett for å miste besinnelsen hvis jeg må vente i kø, vente på noen osv. Jeg blir også frustrert av for mange lyder og folk og derfor har jeg behov for tid for meg selv ellers blir jeg bare sint, grinete og stresset. Jeg har også ganske ekstreme humørsvingninger i blant. Hvis det er noe du gjenkjenner, har det blitt bedre med medisiner? Har du ro til å lese en bok? Jeg begynner og lese og etter et par sider gir jeg opp for det går rett og slett for sakte for meg. Ellers ødelegger jeg en del for meg selv siden jeg er så impulsiv som jeg er. 

Skriv gjerne mer om din erfaring med ADD. Jeg prøver å forstå meg selv bedre og jeg blir mer og mer overbevist om at jeg har ADHD eller ADD jo mer jeg lærer. Pussig det, jeg har i så fall hatt det så lenge jeg kan huske uten at jeg har visst hva det har vært.

Anonymkode: 3b334...641

[UtakknemligDiva]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Skriv gjerne mer om din erfaring med ADD. Jeg prøver å forstå meg selv bedre og jeg blir mer og mer overbevist om at jeg har ADHD eller ADD jo mer jeg lærer. Pussig det, jeg har i så fall hatt det så lenge jeg kan huske uten at jeg har visst hva det har vært.

Anonymkode: 3b334...641

Som vanlig blir nok dette veldig langt. Men jeg kan jo svare. Jeg har Asperger og Dystymi i tillegg. Veldig mild Asperger, men jeg tenker veldig svart-hvitt, vansker med å se mellomtingen. Så svar som «kanskje» er det verste jeg hører 😛 jeg er litt sånn «ja eller nei» og «alt eller ingenting» person, noe som er typisk for Asperger. Han som utredet meg for Asberger sa jeg burde få ADD diagnose i tillegg da medisiner muligens kunne hjelpe. 
Jeg fikk den. Den var også mistenkt allerede da jeg tok en generell test. 
 

Det har forandret seg med alderen. Da jeg var barn hadde jeg dårlig selvfølelse fordi jeg alltid var sist med å gjøre ferdig lekser. Jeg hatet gruppearbeid fordi de andre ble ofte frustrerte over at jeg ikke forstod eller fulgte med hele tiden. Jeg hadde også lett for å slurve. Jeg var den jenta i klassen med mest rotete pult hele tiden. Og det fikk meg til å føle meg som en gutt. Guttene hadde gjerne rotete pult, men alle jentene hadde det så ordentlig og koselig. Det er ikke før i år, en alder av 29 at jeg har klart å holde orden!! 
Som barn var jeg også den mest fysisk aktive i familien i forhold til økt tilgang til TV, Nintendo, PlayStation og det der. Mens de andre måtte tvinges ut av foreldre, hadde jeg behov for å løpe, klatre. Har også vært plaget av at folk klagde på at jeg løp i stedet for å gå. Var liksom ikke folkeskikk å løpe alle steder. En skulle gå normalt 😖😴

Uansett, ting har liksom forandret seg mye. Vi får skudd av og på dårlige og negative egenskaper ettersom samfunnet legger til rette. Så har vi alderen.

Ang medisin så er det ikke alltid den virker slik den gjør i starten. Ritalin var det jeg startet med, og den første dagen virket den intenst. Satte meg ned og kjente etter, og var skuffa fordi den ikke virket. Men da 15 min hadde gått bare MÅTTE jeg gjøre noe. Så ble hele hjemmet ryddet, ryddig som et klart hotellrom. Uke 2 helt borte. Ingen følelser i det hele tatt. Ikke trist, ikke glad, ikke motivert, ikke bekymret. Jeg dusjet og beholdt hygienen, men sluttet å trene, spise fordi jeg ble borte innvendig. Økte dose i uke 3 og jeg ble mer normal, men konsentrasjonen var ikke som ønsket. Det bare holdt humøret stabilt. Men det ble økt enda en gang jeg var til slutt på 60. Den virket så forskjellig gang etter gang. Jeg kunne bli nervøs, glad eller merke ingenting. Så gikk eg over på Aduvanz og de 3 første ukene var som en evig opptur. Jeg var engasjert, jeg kunne henge med i samtaler uten å falle ut. Hele dagen, og ble akkurat trett nok til å sovne. I august startet jeg på 50mg, nå er jeg på 70 og skal trappe ned om 2 uker. 70 er unødvendig, så 50 er nok det beste. 
Jeg har ikke lenger dette veldig gode humøret HELE dagen, men 1 time etter inntak senker det seg en ro over meg. 
Dessverre kommer den ekstra uroen fra 2 t etter der. Det er da jeg blir følsom på ting jeg ikke var på før. Dette er gjerne folk som snakker uten å stoppe, slipper ikke andre til, alltid skal ha ordet, flekker på bord og gulv, vasker mer. Kan ikke sette meg ned for da føler jeg angst og uro. Jeg MÅ gjøre noe. 
Enkelt forklart, skal jeg være uten medisin i det hele tatt vil jeg være sint og negativ hele dagen. På medisin får jeg fred noen timer, for så å føle litt på slike små ting jeg  ikke ser til vanlig. Men det MÅ ikke være slik. I tillegg må jeg spise ekstra. Den ødelegger matlysten totalt! Så det jeg gjør er å gjøre klar mat til frokost kvelden før, hive i meg dette etter jeg svelger pilla, steke et egg eller 2, spise en gresk yoghurt etter eller en tallerken med grøt, i tillegg til å hive på en banan. Grunnen til at jeg spiser så mye er at man fort blir underernært av dette. Munnen tørker, du føler deg forstyrret av at magen skriker etter mat (ja, sult er en annen ting som blir forbanna irriterrnde. Du selv har ikke lyst på mat, men kroppen begynner å lage ubehag som kulde, kort lunte om den ikke får) så man må ha tilgjengelig noe lettspiselig. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Som vanlig blir nok dette veldig langt. Men jeg kan jo svare. Jeg har Asperger og Dystymi i tillegg. Veldig mild Asperger, men jeg tenker veldig svart-hvitt, vansker med å se mellomtingen. Så svar som «kanskje» er det verste jeg hører 😛 jeg er litt sånn «ja eller nei» og «alt eller ingenting» person, noe som er typisk for Asperger. Han som utredet meg for Asberger sa jeg burde få ADD diagnose i tillegg da medisiner muligens kunne hjelpe. 
Jeg fikk den. Den var også mistenkt allerede da jeg tok en generell test. 
 

Det har forandret seg med alderen. Da jeg var barn hadde jeg dårlig selvfølelse fordi jeg alltid var sist med å gjøre ferdig lekser. Jeg hatet gruppearbeid fordi de andre ble ofte frustrerte over at jeg ikke forstod eller fulgte med hele tiden. Jeg hadde også lett for å slurve. Jeg var den jenta i klassen med mest rotete pult hele tiden. Og det fikk meg til å føle meg som en gutt. Guttene hadde gjerne rotete pult, men alle jentene hadde det så ordentlig og koselig. Det er ikke før i år, en alder av 29 at jeg har klart å holde orden!! 
Som barn var jeg også den mest fysisk aktive i familien i forhold til økt tilgang til TV, Nintendo, PlayStation og det der. Mens de andre måtte tvinges ut av foreldre, hadde jeg behov for å løpe, klatre. Har også vært plaget av at folk klagde på at jeg løp i stedet for å gå. Var liksom ikke folkeskikk å løpe alle steder. En skulle gå normalt 😖😴

Uansett, ting har liksom forandret seg mye. Vi får skudd av og på dårlige og negative egenskaper ettersom samfunnet legger til rette. Så har vi alderen.

Ang medisin så er det ikke alltid den virker slik den gjør i starten. Ritalin var det jeg startet med, og den første dagen virket den intenst. Satte meg ned og kjente etter, og var skuffa fordi den ikke virket. Men da 15 min hadde gått bare MÅTTE jeg gjøre noe. Så ble hele hjemmet ryddet, ryddig som et klart hotellrom. Uke 2 helt borte. Ingen følelser i det hele tatt. Ikke trist, ikke glad, ikke motivert, ikke bekymret. Jeg dusjet og beholdt hygienen, men sluttet å trene, spise fordi jeg ble borte innvendig. Økte dose i uke 3 og jeg ble mer normal, men konsentrasjonen var ikke som ønsket. Det bare holdt humøret stabilt. Men det ble økt enda en gang jeg var til slutt på 60. Den virket så forskjellig gang etter gang. Jeg kunne bli nervøs, glad eller merke ingenting. Så gikk eg over på Aduvanz og de 3 første ukene var som en evig opptur. Jeg var engasjert, jeg kunne henge med i samtaler uten å falle ut. Hele dagen, og ble akkurat trett nok til å sovne. I august startet jeg på 50mg, nå er jeg på 70 og skal trappe ned om 2 uker. 70 er unødvendig, så 50 er nok det beste. 
Jeg har ikke lenger dette veldig gode humøret HELE dagen, men 1 time etter inntak senker det seg en ro over meg. 
Dessverre kommer den ekstra uroen fra 2 t etter der. Det er da jeg blir følsom på ting jeg ikke var på før. Dette er gjerne folk som snakker uten å stoppe, slipper ikke andre til, alltid skal ha ordet, flekker på bord og gulv, vasker mer. Kan ikke sette meg ned for da føler jeg angst og uro. Jeg MÅ gjøre noe. 
Enkelt forklart, skal jeg være uten medisin i det hele tatt vil jeg være sint og negativ hele dagen. På medisin får jeg fred noen timer, for så å føle litt på slike små ting jeg  ikke ser til vanlig. Men det MÅ ikke være slik. I tillegg må jeg spise ekstra. Den ødelegger matlysten totalt! Så det jeg gjør er å gjøre klar mat til frokost kvelden før, hive i meg dette etter jeg svelger pilla, steke et egg eller 2, spise en gresk yoghurt etter eller en tallerken med grøt, i tillegg til å hive på en banan. Grunnen til at jeg spiser så mye er at man fort blir underernært av dette. Munnen tørker, du føler deg forstyrret av at magen skriker etter mat (ja, sult er en annen ting som blir forbanna irriterrnde. Du selv har ikke lyst på mat, men kroppen begynner å lage ubehag som kulde, kort lunte om den ikke får) så man må ha tilgjengelig noe lettspiselig. 

Tusen takk for at du orker å svare så utfyllende og langt.Det må ha vært slitsomt for deg å ha både ADD og lett Aspergers. Jeg var også litt gutteaktig av meg, likte å klatre, sløyd, leke tøffe gutteaktiviteter osv. Jeg greide ikke å gå rolig og måtte enten hoppe i vei og være først ellers ble jeg helt på gråten. Jeg har også alltid likt TV-spill og spilte sammen med guttene. Jeg har også dummet meg ut ved at jeg ikke har forstått oppgaver på skolen fordi jeg ikke har fått med meg oppgaven og bare vil være først ferdig. Sliter også med å opprettholde stabile relasjoner til andre fordi jeg blir for sliten og sint.  Medisiner virker forskjellig på folk så det er en utfordring, men jeg forstår at du ikke klarer deg uten. Jeg er spent på om jeg får diagnose og medisiner og på virkningen. Alder ja, skulle tro at ting blir bedre med alderen, men ikke hos meg. Det er som det alltid har vært. 

Anonymkode: 3b334...641

[kupton]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper at jeg får rask utredning for det hadde vært utrolig deilig å få hjelp for alt det jeg sliter med. Hvor lang tid tar en utredning? Jeg har dårlig hukommelse når det gjelder enkelte ting så jeg er litt redd for at jeg ikke kan svare på alt eller svarer feil på grunn av det. Kan jeg bli feildiagnostisert hvis det skjer? Jeg er voksen, men symptomene har vært konstante så lenge jeg kan huske. Er det ikke sånn at man skal bli bedre jo eldre man blir? Det er i så fall ikke tilfelle for meg. 

Anonymkode: 3b334...641

Utredning kan ta svært ulik tid alt etter hvor og hos hvem du utredes. Ved klare tilfeller, bør det kunne gjøres på ca 3 konsultasjoner.  Med mindre du svarer helt i tåka, er det svært sjelden diagnosen blir feil. Det er vanligvis slik at symptomet hyperaktivitet blir bedre med årene, men ikke de andre symptomene.

I utredningen vil en gjerne snakke med en voksen som kjente deg da du var liten - forelder, lærer, førskolelærer. Kan du stille med en slik?

[UtakknemligDiva]

2 timer siden, kupton skrev:

Utredning kan ta svært ulik tid alt etter hvor og hos hvem du utredes. Ved klare tilfeller, bør det kunne gjøres på ca 3 konsultasjoner.  Med mindre du svarer helt i tåka, er det svært sjelden diagnosen blir feil. Det er vanligvis slik at symptomet hyperaktivitet blir bedre med årene, men ikke de andre symptomene.

I utredningen vil en gjerne snakke med en voksen som kjente deg da du var liten - forelder, lærer, førskolelærer. Kan du stille med en slik?

Stemmer. 
Vil også råde Ts til å bestille time hos noe privat for å ta denne grunnleggende testen dersom hun har dårlig tid. Jeg betalte litt over 2000,- og slapp da å gjøre dette hos dps. Der vil hun få mistenkte diagnoser skrevet ned. Så får dps papirene. 
Tok meg hele over 1 år å få Asperger diagnose, men ADD tok bare et par mnd. 
Husk det er også ferier i systemet der, noe som er en irritasjonsfaktor. Jeg kom isåfall ofte på timer rett før ferie «svar vil komme en stund etter ferien» 😛 

[AnonymBruker]

6 timer siden, kupton skrev:

Utredning kan ta svært ulik tid alt etter hvor og hos hvem du utredes. Ved klare tilfeller, bør det kunne gjøres på ca 3 konsultasjoner.  Med mindre du svarer helt i tåka, er det svært sjelden diagnosen blir feil. Det er vanligvis slik at symptomet hyperaktivitet blir bedre med årene, men ikke de andre symptomene.

I utredningen vil en gjerne snakke med en voksen som kjente deg da du var liten - forelder, lærer, førskolelærer. Kan du stille med en slik?

Er det så stor forskjell i kompetansenivå siden det kan ta så ulik tid å få utredning eller hva kommer det av?  Jeg har ikke så mye hyperaktivitet, men jeg er rastløs og har mye energi i beina. Er det med beina kjent? Jeg har foreldre som kan svare. På skolen var jeg en stille og unnvikende jente så det er vel litt rart hbis jeg har ADHD?

Anonymkode: 3b334...641

[AnonymBruker]

4 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Stemmer. 
Vil også råde Ts til å bestille time hos noe privat for å ta denne grunnleggende testen dersom hun har dårlig tid. Jeg betalte litt over 2000,- og slapp da å gjøre dette hos dps. Der vil hun få mistenkte diagnoser skrevet ned. Så får dps papirene. 
Tok meg hele over 1 år å få Asperger diagnose, men ADD tok bare et par mnd. 
Husk det er også ferier i systemet der, noe som er en irritasjonsfaktor. Jeg kom isåfall ofte på timer rett før ferie «svar vil komme en stund etter ferien» 😛 

Takk for tipset 90tallsbarn. Det koster en god del ser jeg. Får i så fall spare og håpe at jeg ikke trenger mange timer.

Anonymkode: 3b334...641

[UtakknemligDiva]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tipset 90tallsbarn. Det koster en god del ser jeg. Får i så fall spare og håpe at jeg ikke trenger mange timer.

Anonymkode: 3b334...641

2000 for 1 time. Det var denne generelle testen, jeg tok den med en gang slik at jeg slapp vente på dps. 

[Soletti]

Jeg kjenner meg igjen i alt dette men det har aldri vert tema å sjekke ut adhd, derimot har jeg uvpf.

[AnonymBruker]

1 time siden, Soletti skrev:

Jeg kjenner meg igjen i alt dette men det har aldri vert tema å sjekke ut adhd, derimot har jeg uvpf.

Da burde du kanskje uttredes for ADHD også? Det er vanlig å ha pf komorbid med andre psykiske lidelser.

Anonymkode: 3b334...641