Trist kveld

[UtakknemligDiva]

Blir tristere og tristere for hvert nyttår. Jeg ser på gjenger samlet på fest. Folk har planer for det nye året og videre i livet. Jeg eier ikke retning lenger. Alt har misslykkes, og jeg har ikke igjen noe jeg vil gå for. Jeg har bodd hjemme og gått i behandling fordi jeg ville bli slik som jeg føler andre vil ha meg, men ser i ettertid at det var helt urealistisk. Eneste jeg har fått er diagnoser og litt medisiner. Jeg trodde jo på en måte jeg kunne gjøres til en annen. 
Jeg ser på fortiden at jeg ikke tok egne valg. Og har nå blitt et spøkelse. Jeg går ved siden av livet jeg har det andre stedet. Skulle liksom være fornuftig da, men endte opp med kjedelig miserabelt liv. Og har gjort det i 3 år nå. 
Jeg begynner å føle meg klar for å møte noen mine egne, er ikke så gøy at familien du voksTe  opp med er de du har. Men kanskje det ikke er så lett, mulig han i utlandet var den riktige. Men jeg tok han ikke, når man ikke er sterk nok til å stå for seg selv er man ikke klar for livets rett. Men jeg føler andre jenter er så sterke og velger fritt. Jeg må alltid se såååå alvorlig på alt, og ender sikkert som en slik «ikke gjør det» person. Livet skal alvorlig og kjedelig. Man skal ikke ha det gøy isåfall. Jeg er så sint på meg selv. Jeg kjenner jeg innerst inne ikke liker meg selv. Jeg tror ikke jeg vil klare det heller. Jeg gjør alt senere enn  andre. Hilsen  Aspergers hore ungen.

[AnonymBruker]

Du, snille deg! Kan du ikke la 2021 bli det året hvor du forsøker å endre tankegang? Du er ingen "Asperger horeunge", du er et verdifullt menneske! 

Anonymkode: 83d6b...f6f

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, snille deg! Kan du ikke la 2021 bli det året hvor du forsøker å endre tankegang? Du er ingen "Asperger horeunge", du er et verdifullt menneske! 

Anonymkode: 83d6b...f6f

Hjelper ikke. Jeg mistet noe jeg hadde muligheten til og det var fordi jeg føler det er kræsj i energien mellom de jeg vokste opp med og han. Ingen i min slekt har gjort noe i nærheten. Alle har levd veldig trygt. Men dette er noe JEG har lært. Det er ikke alltid riktig. Folk lærer så mye forskjellig, fra familie til familie. Likevel ligger det i insiktet mitt å lære av familie. Jeg har ikke intelligent nok hjerne til å tenke helt selv 😕 jeg har ikke egne meninger en gang. Jeg er veldig lett å påvirke!! Hvis folk mener at jeg bør velge noe annet så blir jeg demotivert. Hvis noen andre sier senere at det er dumt jeg ga opp så angrer jeg.,. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

 jeg har ikke egne meninger en gang. Jeg er veldig lett å påvirke!!

Siterer deg på akkurat dette for å vise deg at det i alle fall ikke stemmer når du er her inne. Her har du jammen meg mange egne meninger, og du er absolutt ikke lett å påvirke!

Anonymkode: 83d6b...f6f

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Siterer deg på akkurat dette for å vise deg at det i alle fall ikke stemmer når du er her inne. Her har du jammen meg mange egne meninger, og du er absolutt ikke lett å påvirke!

Anonymkode: 83d6b...f6f

Hva vil dere påvirke meg til? Å bli fornuftig og finne en norsk mann, gå til psykolog, bli frisk, og få familie? Skal man ikke beholde det medfødte gemyttet?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hva vil dere påvirke meg til? Å bli fornuftig og finne en norsk mann, gå til psykolog, bli frisk, og få familie? Skal man ikke beholde det medfødte gemyttet?

Jeg og flere med meg vil nok ønske at du kunne begynne å tenke litt bedre om deg selv og se mulighetene du har framfor begrensningene. Så ja, bli fornuftig var bra foreslått. 

Frisk fra AS kan du ikke bli, men du kan få til et godt liv likevel. Kanskje får du ingen mann eller egen familie, hva så? Det er mange uten AS også som lever aleine. Og det kan hende du en dag får det, for det er noen med AS også som er i stand til det. Alle må vi uansett forsøke å gjøre det beste ut av de kortene vi har fått utdelt. 

Anonymkode: 83d6b...f6f

[Villanda]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Blir tristere og tristere for hvert nyttår. Jeg ser på gjenger samlet på fest. Folk har planer for det nye året og videre i livet. Jeg eier ikke retning lenger. Alt har misslykkes, og jeg har ikke igjen noe jeg vil gå for. Jeg har bodd hjemme og gått i behandling fordi jeg ville bli slik som jeg føler andre vil ha meg, men ser i ettertid at det var helt urealistisk. Eneste jeg har fått er diagnoser og litt medisiner. Jeg trodde jo på en måte jeg kunne gjøres til en annen. 
Jeg ser på fortiden at jeg ikke tok egne valg. Og har nå blitt et spøkelse. Jeg går ved siden av livet jeg har det andre stedet. Skulle liksom være fornuftig da, men endte opp med kjedelig miserabelt liv. Og har gjort det i 3 år nå. 
Jeg begynner å føle meg klar for å møte noen mine egne, er ikke så gøy at familien du voksTe  opp med er de du har. Men kanskje det ikke er så lett, mulig han i utlandet var den riktige. Men jeg tok han ikke, når man ikke er sterk nok til å stå for seg selv er man ikke klar for livets rett. Men jeg føler andre jenter er så sterke og velger fritt. Jeg må alltid se såååå alvorlig på alt, og ender sikkert som en slik «ikke gjør det» person. Livet skal alvorlig og kjedelig. Man skal ikke ha det gøy isåfall. Jeg er så sint på meg selv. Jeg kjenner jeg innerst inne ikke liker meg selv. Jeg tror ikke jeg vil klare det heller. Jeg gjør alt senere enn  andre. Hilsen  Aspergers hore ungen.

"Jeg har bodd hjemme og gått i behandling fordi jeg ville bli slik som jeg føler andre vil ha meg, men ser i ettertid at det var helt urealistisk." Kanskje du må sette deg andre mål, som å heller bli den beste utgaven av deg selv.  Eller finne realistiske mål som du kan jobbe mot. 

[Villanda]

48 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hjelper ikke. Jeg mistet noe jeg hadde muligheten til og det var fordi jeg føler det er kræsj i energien mellom de jeg vokste opp med og han. Ingen i min slekt har gjort noe i nærheten. Alle har levd veldig trygt. Men dette er noe JEG har lært. Det er ikke alltid riktig. Folk lærer så mye forskjellig, fra familie til familie. Likevel ligger det i insiktet mitt å lære av familie. Jeg har ikke intelligent nok hjerne til å tenke helt selv 😕 jeg har ikke egne meninger en gang. Jeg er veldig lett å påvirke!! Hvis folk mener at jeg bør velge noe annet så blir jeg demotivert. Hvis noen andre sier senere at det er dumt jeg ga opp så angrer jeg.,. 

Kanskje det er noe å jobbe med

[UtakknemligDiva]

4 minutter siden, Villanda skrev:

"Jeg har bodd hjemme og gått i behandling fordi jeg ville bli slik som jeg føler andre vil ha meg, men ser i ettertid at det var helt urealistisk." Kanskje du må sette deg andre mål, som å heller bli den beste utgaven av deg selv.  Eller finne realistiske mål som du kan jobbe mot. 

Men ingenting er lenger noe verdt når alt jeg ville ble ødelagt av Asperger. Skulle tro den diagnosen bare kom for at mamma skulle få ha meg i nærheten. Andre bare går for det de vil, g finner fort noe nytt. Jeg må gå og holde alt i skjul. Jeg kan neppe vise følelser for noen mann. Fordi jeg føler menn er for voksne for meg. Så nei, det som er realistisk for meg er ikke noe å glede seg til. Jeg går bare turer alene. Om ikke er det jobb eller noe. Jeg innser vel at det jeg trodde var en vond følelse fordi jeg ikke fant plassen ville forsvinne, heller var grunnen til at følelsen skal være her resten av livet. Det er noe galt i hjernen min som gjør meg umyndig.

[UtakknemligDiva]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og flere med meg vil nok ønske at du kunne begynne å tenke litt bedre om deg selv og se mulighetene du har framfor begrensningene. Så ja, bli fornuftig var bra foreslått. 

Frisk fra AS kan du ikke bli, men du kan få til et godt liv likevel. Kanskje får du ingen mann eller egen familie, hva så? Det er mange uten AS også som lever aleine. Og det kan hende du en dag får det, for det er noen med AS også som er i stand til det. Alle må vi uansett forsøke å gjøre det beste ut av de kortene vi har fått utdelt. 

Anonymkode: 83d6b...f6f

Bli fornuftig. kan like gjerne bare starte å planlegge begravelsen. Bli som mamma da.. bare slå meg ned på et trygt sted i Norge og være takknemmlig for at jeg får bo her. Her folk forstår så. 

[UtakknemligDiva]

Og jeg vil kaste As kortet. 
Så svakt å liksom ta imot kort. 
Hvorfor skal jeg gidde å være glad for meg når jeg hele tiden må tilbake til det gamle kjedelige? Jeg gjør aldri noe!! Jeg havner alltid på siden. 
Jeg kan liksom ikke gjøre noe. For hele tiden blir jeg minnet på at jeg er kjedelig. Får knapt noen likes eller oppmerksomhet i sosiale medier heller. Jeg er bare skapt for å være alene. Jeg er jo faen meg der jeg startet livet omtrent. Hva var vits å begynne å leve livet? For så å bare få høre at du er litt annerledes og må forandre deg, så gikk plutselig alle årene så må du kanskje innse at du var såpass annerledes du fryktet. Og en forelskelse i utlandet betydde ikke en dritt heller. Mammas kjedelige spådommer går i oppfyllelse hele tiden. Ser derimot på andre som finner seg kjæreste og driter i alt som måtte stå i veien. Alle dører var åpne. Men Asperger lukket dem igjen, så må jeg bare være hun kjedelige jenta. Må bo i rolige omgivelser og alt.  Eneste reisen jeg har er å se på nett, eneste kjæresten min er han fyren jeg likte men det får holde å se han på Instagram. 
Jeg er slik kjedelig som mamma og bare havner der jeg kom fra.

 

[UtakknemligDiva]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du, snille deg! Kan du ikke la 2021 bli det året hvor du forsøker å endre tankegang? Du er ingen "Asperger horeunge", du er et verdifullt menneske! 

Anonymkode: 83d6b...f6f

Hjelper ikke være verdigfult menneske når man totalt blir nektet å leve noenlunde slik man vil. Jeg var på god vei, vekk fra det jeg var, inn i det jeg ville bli, mistet alt sakte men sikkert, og det er aspergersen. Jeg er alt for usikker, lett å påvirke, kunnskapsfattig, forstår ikke helt hva som skjer i hodene til andre og derfor lett å utnytte/lure/ha dårlig respekt for. 
Så nå er det bare mamma og mine søsken jeg har. Det er jeg og yngste som bor igjen. Nest yngste flytter nok ut neste år. Eldste søsken bor borte. Jeg er eldst, jeg bodde hjemme lengst. Eller...jeg har reist og flyttet mye men jeg kom tilbake også. Men det var økonomiske årsaker i tillegg til at jeg bare har mistet retning mer og mer igjen. Jeg kom aldri helt tilbake og ble tilstede etter jeg begynte å kjenne på det å leve. Jeg har eksistert her sånn halvveis. 

[UtakknemligDiva]

Får ikke sove lenger. Men jeg våkner med vonde følelser. Jeg har ikke nesten ikke fått hilsener tilbake etter jeg skrev godt nyttår feks. Egentlig føler jeg det er teit av meg å ha sosiale medier for jeg har ingen grunn til å dele. Hvem er det liksom jeg ønsker godt nyttår? De andre er interessert å ta vare på vennene de traff. Jeg har flyttet og reist, men ingen ble og det må da være autisme faenskapen som gjør det!! 

[AnonymBruker]

Du har mange negative ranker. Det er ikke galt å bo hjemme som voksen. Da har du selskap og er mindre ensom. 

Sosiale medier har jeg kuttet helt ut, jeg blir mer deprimert av det. Anbefaler at du gjør det samme. 

Anonymkode: 3a3f2...075

[UtakknemligDiva]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har mange negative ranker. Det er ikke galt å bo hjemme som voksen. Da har du selskap og er mindre ensom. 

Sosiale medier har jeg kuttet helt ut, jeg blir mer deprimert av det. Anbefaler at du gjør det samme. 

Anonymkode: 3a3f2...075

For faen! Jeg vil ikke. Jeg må alltid kutte ut det jeg liker og jeg følte åpnet verden! Jeg er så lei av å bare måtte gjøre det jeg ikke føler for. 
Og bli værende hos familien fordi de er de eneste som Bryr seg om meg. Har ikke klart å få venner. 

[AnonymBruker]

Jeg blir også lei meg av å se på andre er ute å koser seg på fest ☹️

Anonymkode: c008c...015

[UtakknemligDiva]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir også lei meg av å se på andre er ute å koser seg på fest ☹️

Anonymkode: c008c...015

Blir ikke trist av at andre koser seg, men blir trist av at jeg ikke er en del av det. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Blir ikke trist av at andre koser seg, men blir trist av at jeg ikke er en del av det. 

Derfor bør en kutte ut fb. Livet mitt nå er trist og deprimerende, så jeg deaktiverte fb i høst. Har det bedre med meg selv. 

Anonymkode: 3a3f2...075

[Sol1973]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

værende hos familien fordi de er de eneste som Bryr seg om meg

Så fint at du har en familie som bryr seg om deg, det er ikke alle som har det. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Sol1973 skrev:

Så fint at du har en familie som bryr seg om deg, det er ikke alle som har det. 

Er ikke alle som har venner heller. Mange er helt uten venner og familie.. 

Anonymkode: c008c...015