Ustabil igjen Kupton

[AnonymBruker]

Jeg vingler sånn og føler meg bitter for at jeg ikke har oppnådd det jeg ønsker i livet mitt. Folk sier at jeg bør være glad for at jeg har en alminnelig utdanning, familie, et eget sted å bo, grei økonomi osv. Saken er at jeg ikke har oppnådd nok i livet og det gjør meg trist.Jeg har alltid ønsket å oppleve eksotiske land, utdanne meg innen sosialfag, forske og å være med på noe spennende. Jeg skal vel ikke klage, men jeg er mye plaget psykisk og det hindrer meg i å oppnå livskvalitet og livsglede. Bitterheten er verst. Jeg får medisiner for psyken, men de kan ikke erstatte min bitterhet. Hva er det best å gjøre i min situasjon?

Anonymkode: 4c8c4...402

[stjernestøv]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vingler sånn og føler meg bitter for at jeg ikke har oppnådd det jeg ønsker i livet mitt. Folk sier at jeg bør være glad for at jeg har en alminnelig utdanning, familie, et eget sted å bo, grei økonomi osv. Saken er at jeg ikke har oppnådd nok i livet og det gjør meg trist.Jeg har alltid ønsket å oppleve eksotiske land, utdanne meg innen sosialfag, forske og å være med på noe spennende. Jeg skal vel ikke klage, men jeg er mye plaget psykisk og det hindrer meg i å oppnå livskvalitet og livsglede. Bitterheten er verst. Jeg får medisiner for psyken, men de kan ikke erstatte min bitterhet. Hva er det best å gjøre i min situasjon?

Anonymkode: 4c8c4...402

Det er vel bare å akseptere at "En får væra som en er når en ikke vart som en sku". 

[Gjest Naana47]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vingler sånn og føler meg bitter for at jeg ikke har oppnådd det jeg ønsker i livet mitt. Folk sier at jeg bør være glad for at jeg har en alminnelig utdanning, familie, et eget sted å bo, grei økonomi osv. Saken er at jeg ikke har oppnådd nok i livet og det gjør meg trist.Jeg har alltid ønsket å oppleve eksotiske land, utdanne meg innen sosialfag, forske og å være med på noe spennende. Jeg skal vel ikke klage, men jeg er mye plaget psykisk og det hindrer meg i å oppnå livskvalitet og livsglede. Bitterheten er verst. Jeg får medisiner for psyken, men de kan ikke erstatte min bitterhet. Hva er det best å gjøre i min situasjon?

Anonymkode: 4c8c4...402

Trist at du er bitter. Det kan nok enhver bli i blant, men om det blir en altoverskyggende og varig følelse trenger du kanskje litt hjelp?

Noen trenger hjelp til å se mulighetene framfor begrensningene, og håp der det føles låst og mørkt. Vet ikke hvor gammel du er, men livet ditt er jo ikke over og du kan fremdeles få til noe av det du ønsker deg. Hørt om flere som f.eks tar fatt på utdannelse seinere i livet, og reise kan du også få mulighet til etterhvert. Løpet er ikke kjørt, og livet er ikke over, selv om det kanskje føles sånn. Balansen er vel å på den ene siden har drømmer og håp, og på den andre ha realistiske forventninger. Og kunsten er vel å ikke falle ned i bitterhet og depresjon om ting ikke blir som en håper og drømmer om. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Naana47 skrev:

Trist at du er bitter. Det kan nok enhver bli i blant, men om det blir en altoverskyggende og varig følelse trenger du kanskje litt hjelp?

Noen trenger hjelp til å se mulighetene framfor begrensningene, og håp der det føles låst og mørkt. Vet ikke hvor gammel du er, men livet ditt er jo ikke over og du kan fremdeles få til noe av det du ønsker deg. Hørt om flere som f.eks tar fatt på utdannelse seinere i livet, og reise kan du også få mulighet til etterhvert. Løpet er ikke kjørt, og livet er ikke over, selv om det kanskje føles sånn. Balansen er vel å på den ene siden har drømmer og håp, og på den andre ha realistiske forventninger. Og kunsten er vel å ikke falle ned i bitterhet og depresjon om ting ikke blir som en håper og drømmer om. 

Takk for oppmuntringen. Jeg har nok lett for å svartmale ting uten at jeg helt vet hvorfor, men jeg vet ikke hvordan noen kan hjelpe meg å komme videre i en alder som er førtito.

Anonymkode: 4c8c4...402

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for oppmuntringen. Jeg har nok lett for å svartmale ting uten at jeg helt vet hvorfor, men jeg vet ikke hvordan noen kan hjelpe meg å komme videre i en alder som er førtito.

Anonymkode: 4c8c4...402

Vel, jeg har strevd med mye av det samme over lang tid. I en alder av femti, begynner det endelig å løsne. Det er alltid håp om bedre tider, så lenge du er villig til å gjøre en innsats. 

Anonymkode: 04e2d...e23

[AnonymBruker]

Er du så gammel da? Aldri for sent vettu😉

Anonymkode: eb177...c79

[kupton]

Jeg tror det beste er å få drøftet dette i noen timer med en profesjonell, f.eks. en psykolog.

Noen trenger også litt hjelp til å se at en del av det en ønsker seg kanskje ikke lar seg forene. Jeg kjenner mange forskere, og en av de ting de har felles er alt det andre i livet de må forsake.

[cilie]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for oppmuntringen. Jeg har nok lett for å svartmale ting uten at jeg helt vet hvorfor, men jeg vet ikke hvordan noen kan hjelpe meg å komme videre i en alder som er førtito.

Anonymkode: 4c8c4...402

Uff, føler mye av det samme du beskriver. Hater å bli eldre og kjenner også på tristhet, sentimentalitet og litt bitterhet for at livet ikke er slik jeg skulle ønske nå. Tidligere har ikke samtaler med terapeut hjulpet annet enn at jeg har noen verktøy, og det kan være interessant å sparre med noen... men lurer vel på om glasset har blitt evig halvtomt nå. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, kupton skrev:

Jeg tror det beste er å få drøftet dette i noen timer med en profesjonell, f.eks. en psykolog.

Noen trenger også litt hjelp til å se at en del av det en ønsker seg kanskje ikke lar seg forene. Jeg kjenner mange forskere, og en av de ting de har felles er alt det andre i livet de må forsake.

Jeg har snakket litt med psykologen om det, men jeg har veldig vanskelig for å akseptere at livet mitt har blitt så annerledes enn jeg ønsket. Jeg gråter bare jeg tenker på det og etter å ha undertrykt frustrasjon i veldig mange år så har jeg blitt mer bitter, deprimert og ustabil.  Selv om det er mye som forskerne må forsake så hadde ikke jeg følt det på samme vis for jeg har en annen oppfatning av hva som er riktig for meg i forhold til majoriteten. 

Anonymkode: 4c8c4...402

[AnonymBruker]

6 timer siden, cilie skrev:

Uff, føler mye av det samme du beskriver. Hater å bli eldre og kjenner også på tristhet, sentimentalitet og litt bitterhet for at livet ikke er slik jeg skulle ønske nå. Tidligere har ikke samtaler med terapeut hjulpet annet enn at jeg har noen verktøy, og det kan være interessant å sparre med noen... men lurer vel på om glasset har blitt evig halvtomt nå. 

Det er ikke lett å akseptere en slik vending i livet. Nå skulle vi hatt det godt og vært mer tilfreds, men det går ikke og det er tungt.

Anonymkode: 4c8c4...402

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg har strevd med mye av det samme over lang tid. I en alder av femti, begynner det endelig å løsne. Det er alltid håp om bedre tider, så lenge du er villig til å gjøre en innsats. 

Anonymkode: 04e2d...e23

Hvilken innsats skal jeg gjøre tenker du for at jeg skal få det bedre?

Anonymkode: 4c8c4...402

[Eva Sofie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken innsats skal jeg gjøre tenker du for at jeg skal få det bedre?

Anonymkode: 4c8c4...402

Det er vel ganske sikkert at det ikke hjelper å resignere og gi opp med den tanken at "nå er alt håp ute"? Det er alltid lov å snuble for alle, men ser vi på barna, reiser de seg igjen, om og om igjen - fordi de ser at vi voksne går på to. Tror du at de tenker noen gang at "nå orker jeg ikke mer - nå gir jeg snart opp dette uendelige strevet når jeg snubler og faller hele tiden?" Jeg tror nok de blir drit lei av å bokstavelig talt gå på trynet, men viljen til å komme fremover og mestre er større enn å ikke skulle oppdage verden. Kanskje huske Ingvard Wilhelmsens tre enkle råd?  

Jeg vet jo ikke hva du strever med, men om du strever med vanskeligheter med fortiden, er den helt klare anbefalingen å forsøke å holde deg mest mulig i verden her og nå og minst mulig i fortiden. Det er nå du lever og det er nåtiden og fremtiden du har mulighet til å påvirke. Fortiden har vært og bare påvirker deg om du ikke gjør noe med den, men lar den verke som et stort og betent sår. Det å holde seg i nåtiden og i aktivitet med hverdagens sysler og gjøremål, tror jeg også gjelder for mange angst- og depresjonslidelser også. Angst handler ofte om å ha et ønske om å rømme bort fra det ubehagelige på ulike måter og da gjelder det å finne konstruktive mestringsstrategier. Depresjon er jo å finne en mening med livet tross at det føles mer eller mindre meningsløst og håpløst... Jeg har bare personlige erfaringer å peke på samt at jeg har lest en og annen manual for hjelp i hverdagen, fortrinnsvis innen traume- og dissosiasjonsproblematikk.

[kupton]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken innsats skal jeg gjøre tenker du for at jeg skal få det bedre?

Anonymkode: 4c8c4...402

Du nevner 4 saker: Eksotiske land og være med på noe spennende. Utdanning og forskning. Først må du kanskje velge en av disse veiene. Med 42 år kan ikke utdanningen utsettes lengre om du skal bli forsker. Så da må vel innsatsen settes inn på å skaffe deg denne utdanningen som kan være grunnlag for forskning senere.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Du nevner 4 saker: Eksotiske land og være med på noe spennende. Utdanning og forskning. Først må du kanskje velge en av disse veiene. Med 42 år kan ikke utdanningen utsettes lengre om du skal bli forsker. Så da må vel innsatsen settes inn på å skaffe deg denne utdanningen som kan være grunnlag for forskning senere.

Det eneste jeg tenker på hvis jeg skal gå inn for denne utdanningen er at det er en lang utdanning og jeg kommer til å være rundt 50 år når jeg er ferdig. Det er ikke lett å få jobb som nyutdannet i den alderen og det gjør meg betenkt. Jeg håper at jeg kan oppleve noe spennende samtidig så jeg slipper å måtte vente på det. Er lei av å måtte vente på at ting skal gi mening i livet.

Anonymkode: 4c8c4...402

[kupton]

Ja, du har et valg. Du kan bestemme deg for at det ikke er mulig, eller du kan satse på det. Det er kun hvis en satser at en vinner. Dessuten kan selve studiet gi mange gleder når en studerer noe som en brenner for. Det kan til og med være spennende.

Men studier og forskning tar mye tid, så det kan bli lite tid til andre spennende ting. Hva er disse spennende sakene du håper på?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, kupton skrev:

Ja, du har et valg. Du kan bestemme deg for at det ikke er mulig, eller du kan satse på det. Det er kun hvis en satser at en vinner. Dessuten kan selve studiet gi mange gleder når en studerer noe som en brenner for. Det kan til og med være spennende.

Men studier og forskning tar mye tid, så det kan bli lite tid til andre spennende ting. Hva er disse spennende sakene du håper på?

Jeg håper kanskje å oppnå for mye når jeg vil ha både i pose og sekk, men det som er spennende for meg er nye utfordringer og om mulig å kunne bidra med noe aktivt i samfunnet som feks å forfatte en bok, forelese eller jobbe direkte med mennesker i forskningsøyemed. 

Anonymkode: 4c8c4...402

[kupton]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper kanskje å oppnå for mye når jeg vil ha både i pose og sekk, men det som er spennende for meg er nye utfordringer og om mulig å kunne bidra med noe aktivt i samfunnet som feks å forfatte en bok, forelese eller jobbe direkte med mennesker i forskningsøyemed. 

Anonymkode: 4c8c4...402

Spennende eksempel, men alle tre eksempler krever et solid kunnskapsgrunnlag. Som andre må du nok lære å krype før du kan gå. Et grunnleggende universitetsstudium er et nødvendig utgangspunkt for forelesning og forskning. Også bokforfattere må ha et solid kunnskapsgrunnlag om det tema de skal skrive om.

[Eva Sofie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste jeg tenker på hvis jeg skal gå inn for denne utdanningen er at det er en lang utdanning og jeg kommer til å være rundt 50 år når jeg er ferdig. Det er ikke lett å få jobb som nyutdannet i den alderen og det gjør meg betenkt. Jeg håper at jeg kan oppleve noe spennende samtidig så jeg slipper å måtte vente på det. Er lei av å måtte vente på at ting skal gi mening i livet.

Anonymkode: 4c8c4...402

En tanke - og den er egentlig ikke ment negativ selv om den kan oppfattes slik: Pass på nå at du ikke bruker for lang tid på å være betenkt og ta denne avgjørelsen. Da går tiden og jeg kan nesten forsikre deg om at du føler ikke det vil bli lettere å ta steget ut om to eller fire år når du nå synes det er vanskelig fordi du tenker på at det vil ta tid. Hopp i det og se hvordan det går. Å leve er å ta sjansen. Tenk på at du bare er midtveis i livet ditt og du har mye igjen av det enda. Og halvparten av det levde livet ditt brukte du på å vokse opp og lære å bli voksen.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, kupton skrev:

Spennende eksempel, men alle tre eksempler krever et solid kunnskapsgrunnlag. Som andre må du nok lære å krype før du kan gå. Et grunnleggende universitetsstudium er et nødvendig utgangspunkt for forelesning og forskning. Også bokforfattere må ha et solid kunnskapsgrunnlag om det tema de skal skrive om.

Det er nettopp derfor jeg skulle ha gjort dette tidligere, men jeg skal forsøke.

Anonymkode: 4c8c4...402

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Eva Sofie skrev:

En tanke - og den er egentlig ikke ment negativ selv om den kan oppfattes slik: Pass på nå at du ikke bruker for lang tid på å være betenkt og ta denne avgjørelsen. Da går tiden og jeg kan nesten forsikre deg om at du føler ikke det vil bli lettere å ta steget ut om to eller fire år når du nå synes det er vanskelig fordi du tenker på at det vil ta tid. Hopp i det og se hvordan det går. Å leve er å ta sjansen. Tenk på at du bare er midtveis i livet ditt og du har mye igjen av det enda. Og halvparten av det levde livet ditt brukte du på å vokse opp og lære å bli voksen.

Du har så rett. Jeg skal forsøke.

Anonymkode: 4c8c4...402