Hvorfor kommer så mange med de kjedeligste forslagene?

[UtakknemligDiva]

Gå tur i skogen, ta en tur på fjellet, begynn med yoga, mediter. Er dette alt i livet? Hvorfor resie og slik, hvorfor i det hele tatt ha ambisjoner om alt blir bra av yoga, meditasjon og turer i fjell og skog? Eller er det middelaldrende mennesker som kommer med dette etter at de liksom har levd livet og skal virke kloke for alle yngre? Hvis man blir så kjip av å bli eldre, så orker jeg ikke tanken en gang. 

[Lillemus]

35 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Gå tur i skogen, ta en tur på fjellet, begynn med yoga, mediter. Er dette alt i livet? Hvorfor resie og slik, hvorfor i det hele tatt ha ambisjoner om alt blir bra av yoga, meditasjon og turer i fjell og skog? Eller er det middelaldrende mennesker som kommer med dette etter at de liksom har levd livet og skal virke kloke for alle yngre? Hvis man blir så kjip av å bli eldre, så orker jeg ikke tanken en gang. 

Vi liker jo forskjellige ting, noe en synes er det kjempekoselig og gjerne vil drive med hele tiden, kan en annen synes er drepende kjedelig og prøve å unngå så godt som mulig.  Når noen ber om tips til hva man kan gjøre så foreslår man jo det man selv liker å gjøre som regel.

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Vi liker jo forskjellige ting, noe en synes er det kjempekoselig og gjerne vil drive med hele tiden, kan en annen synes er drepende kjedelig og prøve å unngå så godt som mulig.  Når noen ber om tips til hva man kan gjøre så foreslår man jo det man selv liker å gjøre som regel.

Men er det slik at psykisk syke helst gjør dette? At det er derfor de virker litt kjedelige?

[Lillemus]

1 minutt siden, 90tallsbarn skrev:

Men er det slik at psykisk syke helst gjør dette? At det er derfor de virker litt kjedelige?

Aner ikke, men turer i naturen er jo godt for kropp og sjel da - selv elsker jeg det (helst vår, sommer og høst), men har en sunn psykisk helse. Yoga er egentlig godt, men det blir litt for kjedelig så jeg gidder aldri holde på, selv om det garantert er bra for kroppen!

[påskelilje]

Jeg hørte et veldig godt foredrag i går av en lege og psykiater om hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen. Han var så dyktig,  og det var veldig interessant hvordan han viste at fysisk aktivitet motvirker og til dels behandler depresjon, motvirker stress og faktisk øker IQ - i tillegg til alt det "vanlige" positive med bedre lunger og hjerte, sterkere muskler og evt vektreduksjon.

Anbefales!

https://www.tvagder.no/bli-hjernesterk-tren-deg-lykkelig

[Nicklusheletida]

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Gå tur i skogen, ta en tur på fjellet, begynn med yoga, mediter. Er dette alt i livet? Hvorfor resie og slik, hvorfor i det hele tatt ha ambisjoner om alt blir bra av yoga, meditasjon og turer i fjell og skog? Eller er det middelaldrende mennesker som kommer med dette etter at de liksom har levd livet og skal virke kloke for alle yngre? Hvis man blir så kjip av å bli eldre, så orker jeg ikke tanken en gang. 

Ha ha, ja det er kanskje noe i det, at det er vi middelaldrende mennesker som har sett «lyset» 😊

Jeg setter i hvert fall mer og mer pris på naturen, jo eldre jeg blir.

Kanskje det har sammenheng med at livet blir roligere, ungene er voksne, ambisjonene lavere, de nære ting betyr mer. 

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ha ha, ja det er kanskje noe i det, at det er vi middelaldrende mennesker som har sett «lyset» 😊

Jeg setter i hvert fall mer og mer pris på naturen, jo eldre jeg blir.

Kanskje det har sammenheng med at livet blir roligere, ungene er voksne, ambisjonene lavere, de nære ting betyr mer. 

Ja men så har du meg som utvikler meg litt sent da. Jeg er ikke klar for det der barnelivet.. 

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg hørte et veldig godt foredrag i går av en lege og psykiater om hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen. Han var så dyktig,  og det var veldig interessant hvordan han viste at fysisk aktivitet motvirker og til dels behandler depresjon, motvirker stress og faktisk øker IQ - i tillegg til alt det "vanlige" positive med bedre lunger og hjerte, sterkere muskler og evt vektreduksjon.

Anbefales!

https://www.tvagder.no/bli-hjernesterk-tren-deg-lykkelig

Ja men å trene har ikke fått meg til å få kjæreste, forelske meg osv... jeg har ikke blitt mindre lavstatus av det

[laban]

8 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Ja men å trene har ikke fått meg til å få kjæreste, forelske meg osv.

Fagpersoner og vi gamliser påstår ikke at du får kjæreste ved å gå tur eller trene. Det rådet er for å få brukt kroppen litt, noe som aldri er feil, og for å få tankene ut av en negativ sirkel.

Jeg er nokså midt på treet når det gjelder glede over denslags. Jeg trener litt, forsøker å få rørt på meg i hverdagen og tar gjerne en liten søndagstur, men alt med måte. Men at man bør avlede seg selv for å unngå å dyrke misnøyen, er jeg helt innforstått med.

Jeg tror livet blir ekstremt slitsomt hvis man skal bruke masse energi på å forsøke å være noe man egentlig ikke er. Du har skrevet flere ganger at du ikke vil prøve å ta utdannelse innenfor det du er god til, det synes jeg er leit. Ingen kommer noen vei ved bare å nistirre på det minst oppnåelige. 

Da jeg var noen få år yngre enn du er nå, var jeg akkurat ferdig med utdannelsen. Jeg følte meg også helt feil i forhold til studievenninnene mine - jeg gikk på et mannsdominert fag, så vi var en liten gruppe. De var i faste forhold, opptatt av å skaffe seg bolig og utstyr - og de fleste hadde friluftsliv som eneste hobby. Jeg scorer (da og nå) lavt på kropp og utseende, syntes den etableringsgreia deres var et materialistisk mas og var overbevist om at jeg kom til å bo alene resten av livet. Jeg kjenner godt igjen den følelsen du har av at alle andre var på vei et sted jeg aldri ville komme. Nå endte det ikke helt sånn, selv om jeg fortsatt ikke er opptatt av mote, skjønnhet eller interiør. Det finnes andre verdier i verden, selv om reklame og en del medier forsøker å fortelle oss det motsatte.  

Nå høres jeg sikkert ut som den kjedelige mora di igjen, og jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke svare deg mer. Noe av poenget mitt er egentlig at hvis du ikke liker (f.eks.) yoga, så finnes det andre aktiviteter (kanskje ikke akkurat nå, men når verden er normal). Det viktigste er at man iblant holder på med et eller annet som gir mestringsfølelse og avleder fra grubling og negativitet. 

[UtakknemligDiva]

11 minutter siden, laban skrev:

Fagpersoner og vi gamliser påstår ikke at du får kjæreste ved å gå tur eller trene. Det rådet er for å få brukt kroppen litt, noe som aldri er feil, og for å få tankene ut av en negativ sirkel.

Jeg er nokså midt på treet når det gjelder glede over denslags. Jeg trener litt, forsøker å få rørt på meg i hverdagen og tar gjerne en liten søndagstur, men alt med måte. Men at man bør avlede seg selv for å unngå å dyrke misnøyen, er jeg helt innforstått med.

Jeg tror livet blir ekstremt slitsomt hvis man skal bruke masse energi på å forsøke å være noe man egentlig ikke er. Du har skrevet flere ganger at du ikke vil prøve å ta utdannelse innenfor det du er god til, det synes jeg er leit. Ingen kommer noen vei ved bare å nistirre på det minst oppnåelige. 

Da jeg var noen få år yngre enn du er nå, var jeg akkurat ferdig med utdannelsen. Jeg følte meg også helt feil i forhold til studievenninnene mine - jeg gikk på et mannsdominert fag, så vi var en liten gruppe. De var i faste forhold, opptatt av å skaffe seg bolig og utstyr - og de fleste hadde friluftsliv som eneste hobby. Jeg scorer (da og nå) lavt på kropp og utseende, syntes den etableringsgreia deres var et materialistisk mas og var overbevist om at jeg kom til å bo alene resten av livet. Jeg kjenner godt igjen den følelsen du har av at alle andre var på vei et sted jeg aldri ville komme. Nå endte det ikke helt sånn, selv om jeg fortsatt ikke er opptatt av mote, skjønnhet eller interiør. Det finnes andre verdier i verden, selv om reklame og en del medier forsøker å fortelle oss det motsatte.  

Nå høres jeg sikkert ut som den kjedelige mora di igjen, og jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke svare deg mer. Noe av poenget mitt er egentlig at hvis du ikke liker (f.eks.) yoga, så finnes det andre aktiviteter (kanskje ikke akkurat nå, men når verden er normal). Det viktigste er at man iblant holder på med et eller annet som gir mestringsfølelse og avleder fra grubling og negativitet. 

Men hva bestemmer hva man blir? Det er bare den kjedelige personligheten min som hindrer meg. Jeg har bare egenskaper jeg ser som negative. Det absolutt eneste jeg er fornøyd med er utseendet, det trenger jeg ikke jobbe for. Jeg trenger ikke telle kalorier slik som resten av slekten må. Men det er det eneste jeg finner positivt. Utenom det er jeg introvert, stille, ingen karisma, naturlig nedstemt, få interesser, annerledes. Jeg var i ferd med å bli takknemmelig for min annerledeshet. Men jeg passet ikke inn der heller. Så da har jeg bare måttet gå tilbake og være annerledes på den negative måten igjen. 
Jeg opplever det samme nå som på barneskolen. At mine følelser ikke skal aksepteres. Det var et foreldremøte med meg, mamma og læreren min. Jeg skulle isoleres fra interessene mine. Fordi de skulle pense meg inn på noe mer. Mamma har alltid gitt etter lett, så hun ga etter for læreren. Det ble uutholdelig for meg, så en gang tegnet jeg interessen min, noe jeg fikk kjeft for. Denne opplevelsen har kommet tilbake. Jeg har ikke lov å ønske det jeg vil av livet. Mamma tåler ikke helt å høre at utlandet er det som betyr noe for meg. Jeg spurte om det er fordi det minner om min far, han stakk jo til utlandet flere ganger selv. Mamma slo seg ned der hun vokste opp. I mine øyne har hun forfallt og fått den typiske bygdedømmingen om omverdenen. Hun gikk fra å være åpen for verden til å bli mer og mer inngrodd og redd for alt. Jeg er livredd for å bli som henne. 
 

Jeg har da prøvd å ta utdannelse. Jeg betalte for privatskoler også, men det endte dyrt og dårlig resultat. Du skriver at det ikke er vits å sikte på uoppnåelige mål, men for meg er slik type utdannelse uoppnåelig, og det har jeg akseptert, men merkelig nok så er dette tabu i Norge. Jeg ser jo her også at folk mener jeg bør ta mer utdannelse, for det klarer man jo bare man vil. Men som sagt, det er tabu å ville gjøre andre ting enn å sitte evig på skolebenken. Det beste du kan si er at du studerer, Norge elsker bokelskende rumpesittere. 

[påskelilje]

9 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Ja men å trene har ikke fått meg til å få kjæreste, forelske meg osv... jeg har ikke blitt mindre lavstatus av det

Jeg tror at dersom en får frisk luft og mosjon (ikke nødvendigvis hard trening, men noe fysisk aktivitet hver uke) så vil en etter hvert (kanskje det tar flere uker, evt måneder, så du må være tålmodig), så vil du føle deg bedre, få en bedre selvfølelse. Og når du liker deg selv bedre, vil det skinne gjennom slik at andre ser med nye øyne på deg. Hvis du ikke liker deg selv, og bare mater deg selv med det som er negativt i livet, er det ikke så lett for andre å like deg heller. Det er vel også vanskelig å forelske seg eller få en kjæreste dersom du ikke liker deg selv? Alle har noe ved seg selv de ikke liker eller er så begeistret for. Men dersom en bare fokuserer på det, blir jo livet kjipt. Poenget mitt er at frisk luft, turer, ski, jogging, styrketrening, svømming, badminton, kickboksing eller hva du nå kunne like, kan være et skritt på veien for å kjenne deg bedre selv, like deg selv bedre, og dermed få en annen utstråling mot andre. Og kanskje er situasjonen en helt annen mht venner, kjæreste, jobb bolig om noen år. Men det kommer ikke dalende av seg selv. Du må bruke hverdagene klokt for å endre det du ikke er fornøyd med. Og godta det du ikke kan forandre.

Laban skriver mye klokt over her. Les det 🙂

[laban]

27 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg ser jo her også at folk mener jeg bør ta mer utdannelse, for det klarer man jo bare man vil. Men som sagt, det er tabu å ville gjøre andre ting enn å sitte evig på skolebenken. Det beste du kan si er at du studerer, Norge elsker bokelskende rumpesittere. 

Det finnes mange andre muligheter enn høyere, langvarige studier. (Nett)kurs, fagskoler, trainee-ordninger osv. Og man trenger ikke ende opp der man får den første jobben, resten av livet. Du har lappen (tror jeg?) og klarer fint å jobbe alene - ta f.eks. et vekterkurs og jobb netter, det er godt betalt og har slett ikke lav status. 

27 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Mamma tåler ikke helt å høre at utlandet er det som betyr noe for meg.

Det spørs jo hva det er som trekker dit. De færreste mødre liker tanken på at voksne barn skal havne i en vanskelig situasjon på et sted der språk, samfunnssystem og kultur gjør det komplisert å hjelpe til. Hvis du har et annet og mer "matnyttig" mål med å dra utenlands enn å komme bort fra alt det norske, blir det trolig lettere å akseptere. Men akkurat nå er det dessverre fåfengt for alle å tenke på reising. Men det er helt greit å ha en drøm og et mål. Hvis du er i stand til å klare deg selv (økonomisk og på andre måter), kan ikke moren din hindre deg i å dra utenlands når det blir mulig igjen. 

Endret 7. januar 2021 av laban

[Grendel]

13 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Gå tur i skogen, ta en tur på fjellet, begynn med yoga, mediter. Er dette alt i livet? Hvorfor resie og slik, hvorfor i det hele tatt ha ambisjoner om alt blir bra av yoga, meditasjon og turer i fjell og skog? Eller er det middelaldrende mennesker som kommer med dette etter at de liksom har levd livet og skal virke kloke for alle yngre? Hvis man blir så kjip av å bli eldre, så orker jeg ikke tanken en gang. 

😅

Det er et godt for alle å gå tur, men kanskje mest for de som er veldig langt nede og har nok med å stå opp fra senga.

Jeg skjønner at livet til en i 20-årene gjerne må inneholde litt mer action enn en spasertur i nabolaget. De fleste i den alderen oppsøker nok trøbbel selv uten at vi middelaldrende må pushe på.